Formelt sett var kvinnen den best kvalifiserte av søkerne. Det oppsto dermed spørsmål om forskjellsbehandling da skolen på tross av dette valgte å tilby stillingen til en yngre mann. Skolen la avgjørende vekt på den personlige egnethet.

Ombudet kom til at vurderingen av klagers personlige egnethet var saklig og begrunnet, og konkluderte følgelig med at det ikke hadde skjedd ulovlig forskjellsbehandling.

Saksnr; 06/42
Lovanvendelse; Likestillingsloven § 4
Dato; 14.03.2006

ANONYMISERT AVGJØRELSE I KLAGESAK OM TILSETTING AV STUDIEINSPEKTØR

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A til Likestillingsombudet av 18.10.2005, samt etterfølgende korrespondanse. Bakgrunnen for As klage er at hun mener seg forbigått, som den best kvalifiserte søkeren, ved ansettelse av studieinspektør ved X videregående skole, på grunn av kjønn, alder og/eller nasjonal opprinnelse.

Likestillingsombudet ble nedlagt 31. desember 2005, og ved diskrimineringsombudsloven ble Likestillings- og diskrimineringsombud opprettet med virkning fra 1. januar 2006. Ombudet kan fortsette behandlingen av tidligere fremsatte klager, jf diskrimineringsombudsloven § 18 første ledd første punktum. For Likestillingsombudet var klagen begrenset til å gjelde forskjellsbehandling på grunn av kjønn. På det tidspunkt A klaget gjaldt også et forbud mot forskjellsbehandling på grunn av alder og nasjonal opprinnelse i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) § 54 B nr. 1. Likestillingsombudet var imidlertid avskåret fra å ta denne delen av klagen til behandling. Likestillings- og diskrimineringsombudet har kompetanse til å behandle også denne siden av saken, jf diskrimineringsombudsloven § 18 første ledd annet punktum.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har etter dette vurdert hvorvidt X videregående skole ved ansettelsen overtrådte forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn i likestillingsloven § 4 annet ledd og/eller forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder og nasjonal opprinnelse i arbeidsmiljøloven § 54 B nr. 1. Ombudet finner ikke at X videregående skole har handlet i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd eller arbeidsmiljøloven § 54 B nr. 1.

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse kan påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Klagefristen er tre uker fra mottakelse av dette brevet, se vedlagte orientering.

BEGRUNNELSEN FOR OMBUDETS AVGJØRELSE

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelse; As klage, Y fylkeskommunes redegjørelse, hvor blant annet håndskrevne notater fra intervjuet var vedlagt, samt As kommentarer til Y fylkeskommunes redegjørelse.

A søkte høsten 2005 utlyst stiling som studieinspektør (studieleder) ved X videregående skole. I stillingsannonsen het det blant annet:

”Ledelsen arbeider i team og gjennom det daglige arbeidet vil det være tett samarbeid om pedagogiske og administrative oppgaver innen ledergruppa. Den som tilsettes vil blant annet ha personalansvar, veilede elever i fagvalg, være pådriver i det pedagogiske utviklingsarbeidet og ha ansvaret for fag- og timefordelingen.

Vi søker person, helst med ledererfaring, som har god innsikt i videregående opplæring, god systemforståelse og evne til både pedagogisk og administrativ ledelse. Søkeren bør ha stor arbeidskapasitet, være fleksibel, ha gode samarbeidsevner og være opptatt av skoleutvikling. Dessuten ha kunnskap i bruk av SATS-programvare og timeplanverktøy. Det er ønskelig at søkeren har undervisningskompetanse innenfor skolens fagområde.”

A kontaktet skolen og fikk bekreftet at søknaden var registrert. Hun fikk samtidig utvidet søkerliste. På bakgrunn av den utvidete søkerlisten anså A seg som den best kvalifiserte søkeren gjennom at hun hadde høyest utdannelse, lengst leder- og undervisningserfaring, og i tillegg praktisk pedagogisk utdanning.

Det er noe sprikende forklaringer fra partene når det gjelder hvem som ble innkalt til intervju, og når disse ble innkalt. A hevder på sin side at i utgangspunktet tre av fem søkere ble innkalt til intervju, og at hun først ble innkalt etter selv å ha tatt kontakt med rektor ved X videregående skole. Y fylkeskommune hevder på sin side at alle fem søkere ble innkalt til intervju.

Intervjuene ble gjennomført av rektor B, assisterende rektor C og tillitsvalgt D. Intervjuene ble gjennomført etter samme mal for alle søkerne. Arbeidsgiver informerte innledningsvis om skolen, stillingen og tilsettingsprosessen. Deretter fikk søkerne anledning til å fortelle om seg selv og hvorfor man søkte stillingen. Videre ble det stilt oppklarende spørsmål om søkerens utdanning og praksis. Deretter ble de spesifikke kravene i stillingsbeskrivelsen tatt opp, og det ble skapt en dialog om det. Avslutningsvis ba arbeidsgiveren søkeren selv vurdere seg selv i forhold til personlige sider, og det ble presentert noen case som søkeren skulle reflektere rundt. Søkeren fikk til slutt mulighet til å stille spørsmål. A opplevde intervjuet som meget positivt og følte hun etablerte en god kommunikasjon med skolens representanter.

Y fylkeskommune opplyser at spørsmålet om hvem som var den best kvalifiserte søkeren ble vurdert ut fra tre kriterier; 1) utdanning, 2) praksis, og 3) personlig egnethet.

Utdanning og praksis:

I forhold til punktene om utdanning og praksis viser Y fylkeskommune til utlysningsteksten, jf ovenfor, hvor det heter at:

”Vi søker person, helst med ledererfaring, som har god innsikt i videregående opplæring, god systemforståelse og evne til både pedagogisk og administrativ ledelse. Det er ønskelig at søkeren har undervisningskompetanse innenfor skolens fagområde.”

Rektors vurdering var at A i forhold til utdanning og praksis var bedre kvalifisert enn personen som fikk stillingen. Det er dermed ikke uenighet mellom partene på dette punktet, og Likestillings- og diskrimineringsombudet finner av denne grunn ikke behov for å redegjøre nærmere for søkernes utdanning og praksis.

Personlig egnethet:

I forhold til kravet om personlig egnethet viser Y fylkeskommune igjen til utlysningsteksten, jf. ovenfor, hvor det heter at skolen søker en person med ”evne til pedagogisk ledelse [og at vedkommende] bør ha stor arbeidskapasitet, være fleksibel, ha gode samarbeidsevner og være opptatt av skoleutvikling”. Intervjugruppen mente A ville være god til å ta avgjørelser og hun ble oppfattet dit hen at hun ville være en klar og tydelig leder. Intervjugruppen var imidlertid usikker i forhold til hvordan hun ville mestre de andre sidene av lederrollen.

For det første opplevde intervjugruppen at A hadde manglende grad av ydmykhet i forhold til arbeidsoppgaver og liten grad av empati. A avviser dette og viser til at hun under intervjuet blant annet forklarte at hun gikk varsomt frem når ubehagelige tilbakemeldinger skulle gis til medarbeidere.

For det andre fikk intervjugruppen inntrykk av at A hadde en autoritativ lederstil. A avviser også dette punktet og viser til intervjuet hvor hun opplyste at hun diskuterte problemstillinger med medarbeiderne og involverte dem før avgjørelser ble truffet.

For det tredje opplevde intervjugruppen at A var lite flink til å lytte og tok ”stor plass” i måten hun kommuniserte på. A stiller seg uforstående til dette og viser til at det er naturlig at intervjuobjektet tar stor plass i en intervjusituasjon. A opplyser videre at hun er et fargerikt menneske, både i utseende og uttrykksmåte, og uttaler at dersom dette oppleves som å ta for ”stor plass”, er takhøyden ved X videregående skole meget lav.

Intervjugruppens inntrykk bekreftes i håndskrevne notater fra intervjuet som var vedlagt Y fylkeskommunes redegjørelse.

Det ble innhentet referanser fra to personer. As første referanse gav positive tilbakemeldinger på alle områder. Den andre referansen, rektor ved Lambertseter videregående skole, hadde imidlertid ikke slik kjennskap til henne at han kunne uttale seg om disse sidene ved søkeren.

Intervjugruppen kommenterte også at A ikke hadde noen konkrete tanker om skoleutvikling, jf. ordlyden i utlysningsteksten. A forklarer dette med at hun ikke hadde god nok kjennskap til skolen for å kunne besvare dette konkret. A opplyser at hun besvarte spørsmålet mer filosofisk ved å utdype hvilke faktorer hun anså som viktige, herunder at undervisning bør basere seg på etiske verdigrunnlag og holdninger, at elevene møtes med respekt og empati, engasjement og omsorg, tillit og rettferdighet, ærlighet, ris og ros.

I tillegg til det som er referert ovenfor knytter A kommentarer til enkelte deler av innholdet i intervjugruppens håndskrevne notater fra intervjuet. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke grunn til å gjengi disse, da notatene ikke utgjør en del av den formelle begrunnelsen for at A ikke ble ansatt. A går i tillegg langt i å antyde at intervjugruppen var negativt innstilt til henne allerede før intervjuet. Dette begrunner hun i at hun selv var nødt til å kontakte rektor for å bli innkalt til intervju, og at dette kan ha virket negativt inn på vurderingene.

Når det gjelder E, som ble ansatt i stillingen, uttaler Y fylkeskommune at han i intervjuet fremstod som en fleksibel person med gode samarbeidsevner. Dette inntrykket ble også bekreftet av hans referansepersoner. Hans refleksjoner i forhold til praktiske case viste at han var mer åpen for forskjellige løsninger og muligheter enn A. Rektor opplevde at det var stor forskjell i måten søkerne vurderte og reflekterte over de gitte problemstillingene. E ble derfor ansett som en bedre egnet person både i forhold til å være fleksibel og den type samarbeidsegenskaper skolen ønsket. E ble også oppfattet som vesentlig mer reflektert i forhold til skoleutvikling. Han hadde i tillegg tanker og ideer om muligheter for organisering av skoledagen, fornuftig bruk av teamorganisering og prosjektstyring som arbeidsform.

På bakgrunn av dette ble E innstilt til stillingen. Tillitsvalgt hadde ingen innvendinger mot innstillingen.

Likestillingsloven

Forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn i likestillingsloven:

Likestillingsloven § 4 annet ledd fastslår at det ved ansettelse, forfremmelse, oppsigelse eller permittering ikke må gjøres forskjell på kvinner og menn i strid med lovens § 3.

Etter likestillingsloven § 3 første ledd er direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn forbudt.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, jf likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 1. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke grunn til å redegjøre for innholdet i begrepet ”indirekte forskjellsbehandling” da dette ikke er aktuelt i denne saken.

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i likestillingsloven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted, jf. lovens § 16.

Forbud mot forskjellsbehandling på grunn av alder og/eller nasjonal opprinnelse i arbeidsmiljøloven:

Direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av blant annet alder og nasjonal opprinnelse er forbudt ved ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven § 54 B nr. 1, jf. § 54 A nr. 2 bokstav a).

Med direkte forskjellsbehandling menes at en person på grunn av blant annet alder og nasjonal opprinnelse behandles dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf arbeidsmiljøloven § 54 C nr. 1. Likestillings- og diskrimineringsombudet finner ikke grunn til å redegjøre for innholdet i begrepet ”indirekte forskjellsbehandling” da dette ikke er aktuelt i denne saken.

Dersom arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted forskjellsbehandling i strid med § 54 B nr. 1, jf. § 54 I.

Saklighetskrav ved ansettelser i offentlig sektor – kvalifikasjonsprinsippet:

Ved ansettelser i statlig, kommunal eller fylkeskommunal forvaltning gjelder i tillegg til diskrimineringsforbudene i likestillingsloven § 4 annet ledd og arbeidsmiljøloven § 54 B nr. 1, et ulovfestet saklighetskrav som begrenser forvaltningens frie skjønn. Saklighetskravet ved ansettelser bygger på en forutsetning om at den best kvalifiserte av søkerne normalt vil få stillingen, det såkalte kvalifikasjonsprinsippet. Hvem som er best kvalifisert avgjøres ut fra en helhetsvurdering av søkernes utdanning, praksis og personlige egnethet. Kvalifikasjonsprinsippet og vurderingstemaene er for eksempel tariffestet i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser punkt 2.2.

Ombudets vurdering

Det første spørsmålet Likestillings- og diskrimineringsombudet skal ta stilling til er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd eller arbeidsmiljøloven § 54 B nr. 1, slik at det er opp til Y fylkeskommune å sannsynliggjøre at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted, jf. likestillingsloven § 16 og arbeidsmiljøloven § 54 I.

Nasjonal opprinnelse

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at A er forskjellsbehandlet på grunn av nasjonal opprinnelse, er det ikke av A vist til konkrete omstendigheter som underbygger klagen på dette grunnlag. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan heller ikke se at det foreligger andre omstendigheter som kan underbygge at A er forskjellsbehandlet på grunn av nasjonal opprinnelse.

Ombudet finne derfor ikke at det forligger grunn til å tro at A er forskjellsbehandlet på bakgrunn av nasjonal opprinnelse jf arbeidsmiljølovens § 54 I, jf. § 54 B nr 1.

Kjønn og alder

Når det gjelder vurderingen av om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted ulovlig forskjellsbehandling på grunn av kjønn eller alder, vil ombudet vise til at A formelt sett er bedre kvalifisert enn E på bakgrunn av utdanning og praksis. Når skolen likevel velger å ansette E, som er yngre og av motsatt kjønn av A, finner Likestillings- og diskrimineringsombudet at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling på grunn av kjønn og alder.

Spørsmålet blir etter dette om arbeidsgiver har sannsynliggjort at likestillingslovens § 4 annet ledd, jf. § 3 samt arbeidsmiljølovens § 54 B nr 1, ikke er overtrådt. X videregående skole har i vurderingen av hvem som er best kvalifisert til stillingen tatt hensyn til utdanning, praksis og personlig egnethet. Dette er i overensstemmelse med kriteriene i kvalifikasjonsprinsippet. Som det fremgår av redegjørelsen fra Y fylkeskommune var det vurderingen av søkernes personlig egnethet som ble utslagsgivende for ansettelsen.

Problemstillingen etter dette er hvorvidt vurdering av As personlige egnethet fremstår saklig og begrunnet. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal bemerke at det ligger utenfor vår kompetanse å overprøve de vurderinger som er gjort vedrørende søkernes personlige egnethet, da dette er skjønnsmessige og subjektive vurderinger.

Det faktum at A ikke opprinnelig ble innkalt til intervju, kan tilsi at det har skjedd en ulovlig forskjellsbehandling. Dersom A overhodet ikke hadde blitt innkalt til intervju, kunne dette tilsi at det forelå ulovlig forskjellsbehandling i forbindelse med utvelgelsesprosessen. Fordi A allikevel ble innkalt til intervju, kan imidlertid ikke dette momentet tillegges avgjørende vekt. Likestillings- og diskrimineringsombudet ser også på bakgrunn av sakens omstendigheter at intervjugruppens vurderinger av As personlige egnethet ikke er i samsvar med referansepersonenes inntrykk. Den ene referansen gav positive tilbakemeldinger på alle områder, mens den andre ikke hadde god nok kjennskap til A til at vedkommende kunne uttale seg om As personlige egnethet.

De vurderinger av As personlige egnethet som det redegjøres for i brevet fra Y fylkeskommune fremstår imidlertid som grundige, samstemte, saklige og er knyttet opp til stillingsbeskrivelsen i utlysningsteksten. Dette taler for at det ikke har skjedd forskjellsbehandling på grunn av kjønn og alder i foreliggende sak. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger også en viss vekt på det faktum at ledergruppen ved X videregående skole i dag består av tre kvinner og tre menn, samt at det nylig er ansatt en kvinne på 58 år ved skolen. Selv om dette i seg selv ikke er en garanti for at det ikke har skjedd rettstridig forskjellsbehandling på grunn av kjønn og alder i denne saken, viser det i alle fall at slik forskjellsbehandling ikke er gjennomgående ved skolen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er etter dette, under tvil, kommet til at X videregående skole har godgjort at det ikke har skjedd ulovlig forskjellsbehandling på grunn av alder eller kjønn ved ansettelsen jf. likestillingslovens § 4, annet ledd jf § 3 eller arbeidsmiljølovens § 54 B nr 1.