Ombudet mente Norwegian i sin begrunnelse ikke sannsynliggjorde at det er nødvendig for flyselskapet å praktisere en fast begrensning på elektriske rullestoler om bord. Ombudet konkluderte derfor med at den faste begrensningen er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 andre ledd.

Norwegians begrensning på elektriske rullestoler om bord gjelder for alle flyene i selskapets flyflåte selv om selskapet flyr med to ulike flystørrelser av typen Boeing 737-300 og Boeing 737-800. Norwegian begrunnet begrensningen med hensynet til sikkerhet, og sikring av flyenes lasterom. At regelen gjelder uavhengig av flystørrelse begrunnet selskapet med at det ikke alltid er de samme flyene som settes inn på de samme strekningene. Norwegian viste til at personer som er avhengige av elektrisk rullestol kan bli skadelidende dersom tekniske problemer oppstår, og selskapet i løpet av kort tid må bytte fra Boeing 737-300 til Boeing 737-800.

Ombudet fant at regelen har som virkning at personer som er avhengige av elektrisk rullestol som en gruppe stilles dårligere enn andre passasjerer.

Ombudet mente hensynet til sikkerhet, og sikring av lasterommene er saklige formål i tråd med forarbeidene til DTL. Ombudet uttalte videre at det er flyselskapet selv som må ta sikkerhetsmessige vurderinger, og at ombudet i utgangspunktet ikke har forutsetninger for å overprøve disse. Ombudet kunne likevel ikke se hvorfor Norwegian har satt en fast begrensning på elektriske rullestoler uavhengig av at flyene i flyflåten er av ulik størrelse. Ombudet mente Norwegian gjennom sin begrunnelse for den faste regelen ikke hadde sannsynliggjort at en fast begrensning uavhengig av flystørrelse er nødvendig. Dette var avgjørende for ombudets konklusjon.

• Saken ordnet seg etter at ombudet tok saken, og Norwegian tillater nå fem elektriske rullestoler på de største flyene.

Saksnummer: 09/504
Diskrimineringsgrunnlag: Nedsatt funksjonsevne

Hele uttalelsen:

BEGRENSNING PÅ ELEKTRISKE RULLESTOLER OMBORD I FLY

Likestillings-og diskrimineringsombudet viser til klage av 3. mars 2009 fra A.

A hevder Norwegians regel om kun å tillate to elektriske rullestoler som ikke overstiger 140x114x85cm, med en maksimal vekt på 150 kg om bord i flyene virker diskriminerende overfor personer med nedsatt bevegelsesevne.

Likestillings-og diskrimineringsombudet konkluderer med at Norwegian i sine begrunnelser til ombudet ikke har sannsynliggjort at det er nødvendig å praktisere en fast regel om elektriske rullestoler på fly, som gjelder uavhengig av flyenes størrelse. Ombudet konkluderer derfor med at regelen er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A søkte om behandlingsreise til utlandet 2009 hos Rikshospitalet. As søknad ble satt på venteliste. Rikshospitalet begrunnet ventelistene med at det ikke var mulig å innvilge alle søknadene, da mange av søkerne er avhengige av elektrisk rullestol. Rikshospitalet viste til at flyselskapene kun tillater to elektriske rullestoler per flyreise. Antall plasser for brukere av elektrisk rullestol var derfor svært begrenset.

I brev av 3. mars 2009 ba A ombudet vurdere hvorvidt Rikshospitalet og Norwegian diskriminerer personer med nedsatt bevegelsesevne, ved at Norwegian har satt en fast begrensning på hvor mange og hvor store elektriske rullestoler som tillates ombord. A har i ettertid presisert at det etter hans mening er Norwegians regel som er årsaken til at personer som bruker elektrisk rullestol må vente lenger på behandlingsreise enn andre pasienter. As klage retter seg derfor kun mot flyselskapet Norwegian.

Norwegians regel om elektriske rullestoler er lagt ut på Norwegians nettsider. Regelen er som følger:

”Norwegian vil akseptere maksimalt to elektriske rullestoler pr. flyvning. Maksimal størrelse dersom den elektriske rullestolen skal aksepteres er 140x114x85cm, med en maksimal vekt på 150 kg. Rullestolen må ha tørrbatteri. Rullestoler med våt batteri kan ikke aksepteres på grunn av våre sikkerhetsregler…”

Partenes anførsler

A mener Norwegian gjennom regelen bryter forbudet mot direkte diskriminering i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven.

A viser til at den faste begrensningen for antall og størrelse på elektriske rullestoler om bord fører til at mange personer som er avhengig av elektrisk rullestol ikke får plass på enkelte flyavganger.

A viser videre til at flyselskapet SAS ikke har tilsvarende begrensning på elektriske rullestoler ombord. A understreker at han som flypassasjer ikke er avhengig av assistanse fra kabinpersonalet, verken til å komme seg om bord, eller ut av flyet. A mener heller ikke begrensningen som er satt av Norwegian er saklig og nødvendig.

Norwegian avviser påstandene om at begrensningen på elektriske rullestoler om bord medfører diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne. Norwegian viser for det første til at Rikshospitalet i sitt brev til A ikke skriver direkte at det er flyselskapet Norwegian som er årsaken til at pasienter på Rikshospitalet settes på venteliste.

Norwegian viser til at selskapet flyr flytypene Boeing 737-300 og Boeing 737-800. Boeing 737-300 har 148 passasjerseter. Boeing 737-800 har plass til 189 passasjerer. Norwegian presiserer at selv om det er en begrensning på 2 elektriske rullestoler om bord, kan andre personer som er avhengig av rullestol på den bestemte flyreisen sende manuelle rullestoler med flyet. Dette gjelder også dersom den elektriske rullestolen overstiger de tillatte målene.
 
Videre viser Norwegian til at selskapet følger samme regelverk som andre europeiske flyselskaper som har samme flyflåte som Norwegian. Flyselskapet viser til “Regulation (EC) No. 1107/2006 concerning the rights of disabled persons and persons with reduced mobility when travelling by air of the 5th of July 2006”. Av regulativet følger det at:

“Disabled persons and persons with reduced mobility…should therefore be accepted for carriage and not refused transport on the grounds of their disability or lack of mobility, except for reasons which are justified on the grounds of safety and prescribed by law…”

Norwegian hevder selskapet til enhver tid har sikkerhet for passasjerer, ansatte og utstyr som høyeste prioritering. Norwegian viser til at den faste begrensningen på to elektriske rullestoler per flyvning er nødvendig av hensyn til sikring av tunge kolli, og sikringspunkter i lasteromsgulvet.

Norwegian uttaler at det er nødvendig å ha en fast regel om elektriske rullestoler, det vil si en regel som skal gjelde for hele flyflåten. Norwegian hevder dette er mest hensiktsmessig, da det ikke alltid er samme flytype som settes opp på alle strekninger. Hvilke fly som tas i bruk, varierer for ulike flyavganger.

Norwegian viser også til at selv om Norwegian flyr med både Boeing 737-300 og Boeing 737-800 fly, er majoriteten av flyene i flyflåten Boeing 737-300. Norwegian viser til at dersom flyselskapet skulle tillate flere elektriske rullestoler om bord i Boeing 737-800-fly, ville passasjerer som bruker elektrisk rullestol kunne bli skadelidende ved et plutselig, og uplanlagt flybytte fra Boeing 737-800 til Boeing 737-300-fly på bestemte flyavganger. Selskapet har derfor satt en fast begrensning som skal gjelde for alle flyene.

Norwegian skriver videre at selskapet ikke kan uttale seg om andre norske flyselskapers praksis på området, da selskapene i Norge ikke har en identisk flyflåte.

Rettslig grunnlag

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf lovens § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon, jf. lovens § 4 2. ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. lovens § 4 3. ledd.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd”, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr.3.

Ombudet ser at Rikshospitalet i sitt brev til A ikke skriver direkte at det var Norwegians begrensning på elektriske rullestoler som var årsak til at As søknad om behandlingsreise i 2009 ble satt på venteliste. Rikshospitalet skriver at årsaken er at flyselskapene kun tillater to elektriske rullestoler om bord.

Ombudet utelukker ikke at Rikshospitalet har inngått avtaler om transport til behandlingsreiser også med andre flyselskap enn Norwegian. Ombudet utelukker heller ikke at andre flyselskap har satt begrensninger for elektriske rullestoler om bord på sine fly. As klage retter seg imidlertid kun mot Norwegian. Norwegians regel er lagt ut på selskapets hjemmesider. Regelen gjelder for alle passasjerer med elektrisk rullestol, og ikke bare for passasjerer som skal på behandlingsreise. Ombudet skal vurdere hvorvidt Norwegians regel er i strid med dsikriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Seksjonssjef ved Luftfartstilsynet, Kjell Klevan, har bekreftet for ombudet på telefon at det ikke finnes faste føringer om hvor mye last som kan tas med om bord i et norsk fly. Det er opp til flyselskapene selv å sette nødvendige begrensninger. Selv om det i utgangspunktet er opp til hvert enkelt flyselskap å vurdere hvor mye last som skal tillates om bord, kan ombudet likevel vurdere om den faste begrensningen på elektriske rullestoler ombord er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven.

Det er ikke opp til ombudet å ta stilling til om begrensningen på to elektriske rullestoler som ikke overstiger 140x114x85cm og 150 kg er en korrekt begrensning for de minste flyene (Boeing 737-300) i Norwegians flyflåte. Spørsmålet er om det er nødvendig for Norwegian å operere med en fast regel, når flyene i flyflåten er av ulik størrelse.

Forskjellsbehandling?

Selv om denne saken omhandler et flyselskaps praksis/begrensning på elektriske rullestoler om bord i fly mener ombudet saken ikke reiser spørsmål om indirekte diskriminering. Ombudet viser til at Norwegians regel ikke er tilsynelatende nøytral. Det er kun personer med nedsatt bevegelsesevne som er avhengige av elektriske rullestoler.

Ombudet skal vurdere om Norwegians faste begrensning, uavhengig av flytype, er i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av nedsatt bevegelsesevne.

Det første spørsmålet for ombudet er om det er grunn til å tro at Norwegians faste begrensning på elektriske rullestoler om bord har som virkning at personer med nedsatt bevegelsesevne behandles dårligere enn andre blir eller ville blitt i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen har sammenheng med nedsatt funksjonsevne.

Norwegian har ikke opplyst for ombudet hvordan selskapet vil løse en situasjon hvor for tunge/store eller for mange elektriske rullestoler er booket på et fly. Norwegian har heller ikke opplyst om selskapet fører en praksis hvor elektriske rullestoler som ikke kommer med flyene blir sendt med neste flyavgang. Da Norwegian ikke har informert om noe annet går ombudet ut fra at passasjerer med elektriske rullestoler som det ikke er plass til på et fly er nødt ta en annen flyavgang enn den planlagte.

Personer som bruker elektrisk rullestol er avhengig av å få ta med stolen på flyreiser. Når to personer som er avhengig av elektrisk rullestol bestiller plass på samme flyavgang, eller hvor stolen er for tung til å bli tatt med, vil regelen utelukke at flere personer med elektrisk rullestol får plass på flyet. Dette gjør at det er vanskelig for personer som sitter i elektrisk rullestol å reise på flytur med Norwegian sammen. En kan hevde at de da som en gruppe stilles dårligere enn andre passasjerer.

Flyselskapet anfører at på avganger hvor det allerede er bestilt to elektriske rullestoler om bord, kan flere enn to personer med nedsatt funksjonsevne likevel reise med flyet. Kriteriet er at disse passasjerene sender manuelle rullestoler med flyet. Det er flyenes lasterom som ikke har plass til mer enn to elektriske rullestoler.

Ombudet ser at noen brukere av elektriske rullestoler kan ta i bruk manuelle rullestoler. Likevel finnes det personer med nedsatt bevegelsesevne som er helt avhengig av elektriske rullestoler. Ombudet viser til at personer med muskelsykdommer kan ha vanskeligheter med å bruke manuelle rullestoler. At flere enn to manuelle rullestoler tillates ombord hjelper ikke disse passasjerene. For dem vil begrensningen fortsatt føre til at de i noen tilfeller ikke får reise med ønsket flyavgang. Dette er i situasjoner hvor flere personer som er avhengig av elektrisk rullestol ønsker å reise sammen i en gruppe, eller der det er flere enn to passasjerer som uavhengig av hverandre må ta med slike stoler. Personer som er helt avhengige av elektriske rullestoler stilles dermed fortsatt dårligere gjennom den faste regelen som en gruppe av personer med nedsatt bevegelsesevne.

Ombudet finner derfor at det er grunn til å tro at Norwegians faste begrensning på elektriske rullestoler om bord i flyene fører til at personer med nedsatt bevegelsesevne og som er avhengig av elektrisk rullestol behandles dårligere enn andre flypassasjerer.

Ombudet mener også det er klart at kravet til årsakssammenheng er oppfylt. Personer som bruker elektrisk rullestol er avhengige av å få ta med stolen også på flyreiser. Det er nettopp den nedsatte bevegelsesevnen som er årsaken til at disse kommer i en dårligere stilling enn andre flypassasjerer. Ombudet finner derfor at forskjellsbehandlingen har sammenheng med nedsatt bevegelsesevne.

Da ombudet mener det er grunn til å tro at regelen har som virkning at personer med nedsatt bevegelsesevne behandles dårligere, går bevisbyrden over på Norwegian. Norwegian må sannsynliggjøre at den faste begrensningen på antall og størrelse på elektriske rullestoler om bord likevel ikke er i strid med loven.

Unntaksadgangen

Ombudet skal vurdere om Norwegian har sannsynliggjort at selskapets begrensning på elektriske rullestoler om bord er nødvendig for å oppnå et saklig formål, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

Ombudet vil først se på om kravet til saklig formål er oppfylt.

I sin begrunnelse til ombudet viser Norwegian for det første til at selskapet har satt den faste begrensningen på elektriske rullestoler som kan sendes med flyene av sikkerhetsmessige årsaker, som hensynet til sikring av tunge kolli og av hensyn til sikringspunkter i lasteromsgulvet.

I forarbeidene til diskriminerings-og tilgjengelighetsloven har Barne-og likestillingsdepartementet presisert at en rekke formål kan tenkes å være saklige, og at vurderingen må være om formålet er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Hensynet til andres sikkerhet trekkes frem som et saklig formål, jf. ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 107.

Hensynet til sikkerhet regnes altså som et saklig formål etter lovens forarbeider. Det følger også av EU-direktiv (EC) 1107/2006 (2) at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal nektes transport, med mindre det er begrunnet i hensynet til sikkerhet, og dette er fastsatt i lov.

På bakgrunn av dette mener ombudet at Norwegians begrensning på elektriske rullestoler om bord har et saklig formål.

Det neste ombudet skal vurdere er om Norwegian i sine begrunnelser til ombudet har sannsynliggjort at den faste begrensningen som gjelder for både Boeing 737-300 og Boeing 737-800 flyene er nødvendig for å oppnå det saklige formålet.

I forarbeidene til diskriminerings-og tilgjengelighetsloven presiserer departementet at et sentralt vurderingstema under nødvendighetsvurderingen er om det saklige formålet kan sikres tilstrekkelig på en annen måte, jf. ot.prp. nr 44 s. 107. Med nødvendig menes noe mer enn at forbudet er ønskelig, men forbudet trenger på den annen side ikke å være uunnværlig. I kravet ligger både et krav om at forbudet er egnet, og at det ikke er mulig å oppnå det samme formålet uten en diskriminerende virkning.

Ombudet mener begrensninger på elektriske rullestoler og annen bagasje om bord i utgangspunktet er egnete tiltak for å ivareta hensynet til sikring av et
flys lasterom. Det er også vanskelig å tenke seg at formålet kan sikres på en annen måte enn ved å sette begrensninger på hvor mye last som kan tas med ombord. Dette betyr imidlertid ikke at det alltid er nødvendig å sette en fastbegrensning som skal gjelde uavhengig av størrelsen på flyene i flyflåten.

Ombudet mener det i vurderingen av om Norwegians faste regel er nødvendig er relevant å sammenlikne med hvor mange elektriske rullestoler andre norske flyselskaper tillater om bord. Flyselskapet SAS skriver i redegjørelse til ombudet at selskapet som Norwegian, flyr med ulike størrelser av flytypen Boeing 737. I likhet med Norwegian flyr SAS med fly av typen Boeing 737-800.  SAS viser til at selskapet i sin Station Passenger Manual (SPM) ikke har satt en fast grense på hvor mange, eller hvor store rullestoler som kan fraktes med flyene. SAS understreker at det er varierende størrelse på flyene. Det er dermed ulik størrelse på flyenes lasterom. Det er lasterommets kapasitet som er avgjørende for hvor store og hvor mange elektriske rullestoler som kan fraktes.  SAS viser til at selskapet antar at grensen for elektriske rullestoler om bord vil settes til maksimum to elektriske rullestoler i et Boeing 737-600 fly, og opptil fem rullestoler i et Boeing 737-800 fly.

At SAS ikke følger en fast regel som gjelder for hele flyflåten er et argument mot at Norwegians faste begrensning er nødvendig. SAS skriver også at selskapet antar at det vil settes ulike begrensninger for Boeing 737-600 flyene og Boeing 737-800 flyene i flyflåten. I selskapets Boeing 737-800-fly vil det tillates maksimalt fem rullestoler. Ombord i Boeing 737-600 – flyene i flyflåten til SAS vil det tillates maksimalt to elektriske rullestoler.

Vilkårene for unntaksadgangen i diskrimineringslovgivningen er imidlertid skjønnsmessige. Ombudet må være forsiktig med å overprøve et flyselskaps vurderinger av hva som er nødvendig av hensyn til sikkerhet om bord i flyene. Dette er vurderinger de enkelte flyselskapene i utgangspunktet selv må ta.

Ombudet ser at det kan være forskjeller i hvordan SAS og Norwegian sine fly av typen Boeing 737-800 er utformet. Det kan være ulikheter mellom lasterommene i flyene til de to selskapene som forklarer forskjellene. Det kan tenkes at begge flystørrelsene i Norwegians flyflåte har mindre lasterom enn SAS sine fly. Ombudet har ikke forutsetninger for å ta stilling til dette. Norwegian har ikke gitt ombudet nærmere opplysninger om utformingen av flyene, og flyenes lasterom. Ombudet vil derfor ikke gå nærmere inn på dette. Det sentrale for ombudet er om Norwegian gjennom sine begrunnelser til ombudet har sannsynliggjort at det er nødvendig for selskapet å praktisere en fast regel uavhengig av flyenes størrelse.

Norwegian har for det første begrunnet den faste regelen med at selskapet ønsker at det skal være likt, og at det ikke alltid er samme flytype som settes opp på de ulike flyavganger. Det er ikke helt klart for ombudet hva Norwegian mener med dette. Ombudet understreker imidlertid at hensynet til hvilken regel som er mest hensiktsmessig for flyselskapet å følge, er noe annet enn hensynet til hva som er absolutt nødvendig for å ivareta sikkerheten til passasjerer, selskapets ansatte og last om bord. Det er ikke opp til ombudet å vurdere hvordan flyselskapet skal løse praktiske utfordringer som kan oppstå ved å praktisere ulike begrensninger for de to flystørrelsene. Ombudet mener likevel hensynet til hvilken ordning som er mest hensiktsmessig for Norwegian må vike for hensynet til å søke å unngå en regel som stenger mennesker ute grunnet nedsatt bevegelsesevne.

Norwegian begrunner også den faste regelen med at majoriteten av selskapets fly er av typen Boeing 737-300. Selskapet mener derfor en fast begrensning for alle fly er nødvendig. Norwegian viser til at personer som er avhengig av elektrisk rullestol vil kunne bli skadelidende ved et plutselig flybytte fra Boeing 737-800 til Boeing 737-300. Med ulike begrensninger vil passasjerer risikere ikke å få sendt rullestolene når tekniske problemer gjør at en må bytte fra et Boeing 737-800-fly til et Boeing 737-300- fly, i løpet av kort tid.

Ombudet ser at to ulike begrensninger på elektriske rullestoler for de to flystørrelsene kan skape plassproblemer i lasterommet i tilfeller hvor et flybytte fra et stort fly (Boeing 737-800)til et lite fly (Boeing 737-300) er nødvendig. I slike tilfeller vil en person som er avhengig av elektriske rullestoler kunne risikere ikke å komme med flyet. Ombudet er likevel av den oppfatning at Norwegians flyavganger i de fleste tilfeller vil gå som planlagt med det flyet som er satt inn på avgangen i forkant. Slik ombudets ser det, er det kun i unntakstilfeller det vil være aktuelt for Norwegian å bytte fly på en flyavgang i løpet av et kort tid. Norwegian har ikke lagt frem ytterligere opplysninger for ombudet som tyder på at tekniske problemer med flyene, og flybytter i siste liten er et dagligdags problem, og et problem som oppstår ofte. Ombudet mener regelen har som virkning at personer som er avhengige av elektrisk rullestol stilles dårligere som en gruppe passasjerer enn andre. Ombudet mener det da ikke er tilstrekkelig til å oppfylle bevisbyrden å begrunne regelen med noe som muligens kan skje i unntakstilfeller.

Ombudet registrerer også at det av Norwegians hjemmesider på internett fremgår at selskapet har flere Boeing 737-800-fly i bestilling. Ombudet går da ut fra at disse flyene kan settes inn på flere av strekningene etter hvert, og at problemet med å erstatte de største flyene (Boeing 737-800)ved tekniske problemer vil avta etter hvert som selskapet får flere Boeing 737-800 fly i flyflåten.

Ombudet finner derfor at Norwegian ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at det av hensyn til sikring av flyenes lasterom er nødvendig å operere med en fast begrensning for elektriske rullestoler, uavhengig av flyenes størrelse.

Ombudet understreker at ombudet i saken ikke har gått inn for å overprøve Norwegians vurderinger av sikkerheten om bord i flyene, og hensynet til sikring av flyenes lasterom. Det avgjørende for ombudet er at Norwegian i sine begrunnelser ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at en fast begrensning på elektriske rullestoler om bord i flyene, uavhengig av flystørrelse er nødvendig.

Da vilkårene i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd er kumulative, går ombudet ikke inn i vurderingen av hvorvidt Norwegians regel virker uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Norwegian ikke har sannsynliggjort at den faste regelen om maksimum to elektriske rullestoler av en begrenset størrelse om bord i alle flyene er nødvendig. Ombudet konkluderer således med at regelen er i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Norwegian til å revurdere den faste begrensningen på elektriske rullestoler som i dag gjelder for hele flyflåten. Norwegian bør på nytt vurdere hvor mange/store elektriske rullestoler det er mulig å ta med i de minste (Boeing 737-300) og største flyene (Boeing 737-800) i flyflåten. Selskapets begrensninger på elektriske rullestoler ombord bør ta utgangspunkt i flyenes/lasterommenes størrelse.

Dersom Norwegian ikke retter seg etter ombudets uttalelse, vil
ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og
diskrimineringsnemnda. Ombudet ber om at Norwegian oversender selskapets nye vurderinger rundt hvilke begrensninger på elektriske rullestoler som er nødvendige, til ombudet innen 15. mars 2010.

Med vennlig hilsen
Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud