I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om to grupper behandles ulikt på utesteder. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder alder, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedende som ble testet var Ivars Kro. På bakgrunn av rapport fra Næringsetaten konkluderte ombudet med at Ivars Kro handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de forskjellsbehandlet de to kontrollørgruppene.

Saksnummer: 10/1431
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Dato:   28. oktober 2010

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I mai og juni 2010 gjennomførte Næringsetaten i Oslo kommune parvis testing ved utesteder i Oslo for å avdekke eventuell etnisk diskriminering.

Med parvis testing menes i denne sammenheng en kontroll for å se om 2 grupper behandles ulikt på utestedet. Gruppene er i utgangspunktet identiske hva gjelder aldersgruppe, klær og oppførsel, men har ulik etnisk bakgrunn.

Et av stedene som Næringsetaten testet var Ivars Kro. Kontrollen ble utført 9. juni 2010. Ivars Kro er representert gjennom Advokatfirmaet Dag Fosse As. I ombudets uttalelse vil det bli referert til Ivars Kro.

Av Næringsetatens kontrollrapport fremgår det at:

”Kontrollen ble utført av 4 kontrollører, fordelt på 2 grupper.

Gruppe 1 bestod av 2 menn. Personene hadde henholdsvis etiopisk og somalisk etnisitet. Gruppe 2 bestod også av 2 menn. Personene hadde norsk etnisitet. Samtlige kontrollører var i aldersgruppen 26-27 år og var likt kledd; med mørke sko, mørke bukser, skjorte og mørke jakker.

Kontrollørene ankom Ivars Kro klokken 22.15. Det var ikke kø på utsiden av inngangen fra Grønlandsleiret. Det var 1 vakt med godkjent vaktbevis som stod ved inngangspartiet. Det stod i tilegg 2 personer å snakket med dørvakten. Disse hadde ikke vaktbevis synlig.

Kontrollørgruppe 1 gikk først, tett etterfulgt av kontrollørgruppe 2. I det kontrollørene fra kontrollørgruppe 1 skulle gå inn stilte dørvakten seg foran den ene kontrolløren og sa det var "stamfest". Den andre kontrolløren spurte om hva dette betydde. Dørvakten sa da at det var en privat fest, men at de kunne komme tilbake en annen gang. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 1 snudde da og gikk bort fra inngangspartiet. Rett etter kom kontrollørene fra kontrollørgruppe 2. I det kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 gikk inn nikket den ene av kontrollørene til dørvakten og sa "Hei". Dørvakten svarte "Hei" og holdt opp døren for kontrollørene. Kontrollørene gikk inn i lokalet i 1. etg og satte seg. Kontrollørene viste ikke sine tjenestebevis.

Det var fullt med mennesker i lokalet, og alle sittegruppene langs vinduet var opptatte. Det ble spilt live-musikk fra en scene innerst i lokalet og det var flere par som danset foran scenen. Kontrollørene anslo at snittalderen på gjestene var 50 år. Kontrollørene observerte 4 damer av asiatisk utseende som satt sammen med 4 menn med norsk etnisitet. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 gikk så opp i 2. etg. Personene som kontrollørene hadde sett stått sammen med vakten på utsiden fulgte etter kontrollørene. Det var det lite gjester i dette lokalet. Kontrollørene talte 7 stk. Det var 1 bartender som stod i baren. Også her ble det spilt live-musikk.

Kontrollørene i kontrollørgruppe 2 konkluderte med at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de 2 kontrollørgruppene til tross for at de var i samme aldersgruppe, var likt kledd og hadde oppførte seg likt ved ankomst.

Dørvakten var i 40-årene og var ikledd rutete skjorte, jeans og joggesko. Kontrollørene anslo at han hadde arbabisk etnisitet. Han hadde et godt synlig dørvaktsbevis hengende på brystet med id-nr [Z].

Kontrollørene i kontrollørgruppe 2 valgte å legitimere seg for bartenderen i 1. etg kl 22.30. De fortalte da det de hadde observert; at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de ulike gruppene. Bartenderen, [X], stilte seg undrende til at dørvakten hadde forskjellsbehandlet de ulike kontrollørgruppene. Han lurte videre på hvem av dørvaktene som hadde stoppet kontrollørgruppe 1. Kontrollørene beskrev dørvakten, og [X] sa han het [Y] til fornavn og at han ikke kjente til etternavnet hans. Han sa også at dørvakten var leid inn fra et sikkerhetsselskap og ikke var ansatt på stedet. Kontrollørene lurte på om X ønsket å treffe kontrollørene fra kontrollørgruppe 1. Det ønsket han. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 gikk da ut og møtte kontrollørene fra kontrollørgruppe 1.

På vei inn i lokalet igjen viste kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 sine tjenestebevis som viste at de var skjenkekontrollører til dørvakten. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 1 gjorde ikke dette, og dørvakten prøvde på nytt å hindre de i å komme inn på stedet. Dørvakten sa "nei, ikke dere" og pekte på kontrollørene i kontrollørgruppe 1. Kontrollørene fra kontrollørgruppe 2 sa da at vi alle var kontrollører. Dørvakten slapp da alle inn i lokalet. [X] fikk da sett alle kontrollørene, og han ba kontrollørene også snakke med dørvakten. [X] fikk overlevert en kvittering for gjennomført kontroll, og ble gjort oppmerksom på at det ville bli skrevet en rapport.

Alle 4 kontrollørene henvendte seg så til dørvakten på utsiden. På utsiden stod det flere gjester og røyket, så kontrollørene spurte om dørvakten kunne bli med på innsiden pga støy. Dette gjorde han. Kontrollørene forklarte så dørvakten hva de hadde observert; at han hadde forskjellsbehandlet de ulike gruppene. Dørvakten sa at han ikke hadde sluppet inn kontrollørene i kontrollørgruppe 1 da de var for unge, og ikke passet inn blant stedets klientell. Han sa videre at det var mange unge mennesker på stedet i helgene men ikke i ukedagene. Han sa han slapp inn kontrollørene i kontrollørgruppe 2 fordi de hadde tjenestebevis.

Kontrollørgruppe 1 viste ikke tjenestebevisene ved ankomst første gang, kun når de skulle inn andre gang.

Kontrollørene forklarte dørvaktene at de hadde snakket med bartenderen i 1. etg og at de kom til å skrive en rapport på hva de hadde observert. Kontrollørene forlot stedet kl 22.45. I det kontrollørene forlot stedet ankom 2 personer i slutten av 20-årene stedet; en mann og en kvinne. Disse hadde norsk etnisitet, viste ikke legitimasjon, og ble sluppet inn i lokalet”.

I brev av 14. juni 2010 ble Ivars Kro tilskrevet av Næringsetaten og bedt om kommentarer til kontrollrapporten. Ivars Kros syn på saken fremgår nedenfor under partenes anførsler.

Næringsetaten konkluderte i brev av 13. august 2010 med at det fant sted diskriminering på grunn av etnisitet ved restaurantkontroll 9. juni 2010.

I brev av 5. juli 2010 ba Næringsetaten ombudet vurdere saken opp mot diskrimineringsloven.

Partenes anførsler

Ombudet sendte et brev til Ivars Kro 7. juli 2010 der Ivars Kro ble anmodet om å kommentere klagen fra Næringsetaten.

Næringsetaten i Oslo kommune:

Næringsetaten hevder at det fant sted diskriminering på grunn av etnisitet da kontrollørgruppe 1 ikke fikk adgang til utestedet Ivars Kro ved restaurantkontroll 9. juni 2010.

Næringsetaten viser til at kontrollørgruppe 1 ikke fikk adgang til skjenkestedet og at kontrollørgruppe 2 fikk adgang. Næringsetaten viser til at samtlige kontrollører ved kontrollen var i aldersgruppen 26-27 år og var likt kledd. Personene i kontrollørgruppe 1 hadde etiopisk og somalisk etnisitet. Personene i kontrollørgruppe 2 hadde norsk etnisitet.

Næringsetaten viser til at dørvakten endret forklaring på hvorfor kontrollørgruppe 1 ble avvist, da kontrollørgruppe 2 legitimerte seg som skjenkekontrollører. Før kontrollørene legitimerte seg var dørvaktens forklaring på avvisningen at det var privat fest på stedet. Etter at kontrollørene legitimerte seg var dørvaktens forklaring på avvisningen at kontrollørgruppe 1 var for unge i forhold til stedets øvrige klientell, og at de derfor ikke passet inn på stedet. Næringsetaten fremhever at det eneste som skilte kontrollørgruppene fra hverandre var personenes etnisitet og alle personene i kontrollørgruppene var i alderen 26-27 år.   

Næringsetaten opplyser videre at ingen av personene i kontrollørgruppene var stamgjester på stedet eller var gjester i noe privat selskap på stedet. 

Næringsetaten fremhevder også at kontrollørgruppe 2 ikke fremviste sine tjenestekort da de først gikk inn på stedet, men fremviste dette til ansvarshavende ved avslutning av kontrollen, for å redegjøre for sitt inntrykk av stedet for ansvarshavende. Kontrollørgruppe 2 fremstod derfor som vanlige gjester da de ankom stedet.  

Næringsetaten finner det ikke relevant med hensyn til spørsmålet om diskriminering fant sted at det er personer med en annen etnisk opprinnelse som er tilknyttet skjenkevirksomheten.

Ivars Kro:

Ivars Kro erkjenner i sin redegjørelse av 1. juli 2010 at personene i kontrollørgruppe 1 ble avvist den aktuelle kvelden, men avviser at dette hadde sammenheng med personenes etnisitet.

Ivars Kro opplyser at verken ansatte eller eiere av Ivars Kro har diskriminerende holdninger, og viser til at både styrer, stedfortreder og mange ansatte på stedet har flerkulturell bakgrunn. Ivars Kro opplyser at utestedet har som målsetting å være et tilbud for hele Oslos befolkning, noe som daglig bekreftes når man ser de ulike typer gjester som besøker stedet.

Ivars Kro viser videre til at de har et bredt og variert tilbud, blant annet kulturelle arrangementer som særlig er ment som et tilbud til personer med minoritetsbakgrunn.

Bevilgningshaver anfører også at klientellet den aktuelle kvelden var ”voksent”, og at dørvakten på stedet oppfattet kontrollørene i gruppe 1 som ”yngre”. Kontrollørgruppe 1 ble derfor ikke ansett for å passe inn på utestedet den aktuelle kvelden. Ivars Kro opplyser at de ønsker et ”voksent” klientell på ukedagene og et ”yngre” klientell i helgene.

I brev av 8. september 2010 til ombudet opplyser Ivars Kro at de er oppmerksomme på at den aktuelle dørvakten endret forklaring på hvorfor kontrollørgruppe 1 ble avvist. I denne sammenheng presiserer Ivars Kro at den enkelte dørvakt ofte kommer opp i dilemma med hensyn til hvilken begrunnelse som skal gis når besøkende ikke får komme inn til utestedet. Det anføres at det ofte er mer opportunt for dørvakten å opplyse til gjestene når de for eksempel oppfattes som for unge/gamle til å passe inn den aktuelle kvelden, at det for eksempel er et privat arrangement som avholdes. Da slipper man oftest unna lange diskusjoner med de besøkende. Ivars Kro hevder at de oppfattet personene i kontrollørgruppe 1 som yngre enn deres faktiske alder, 26-27 år.

Ivars Kro understreker at de vil fortsette å ha et sterkt fokus på denne problemstillingen, og at alle ansatte og innleide dørvakter gis klar beskjed om å behandle alle besøkende likt uavhengig av etnisk opprinnelse.  

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. diskrimineringsloven § 6 første ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kontrollørgruppe 1 ble utsatt for etnisk diskriminering da de ble avvist ved Ivars Kro. 

Ombudet legger til grunn at avvisning på grunn av etnisitet ved et utested innebærer diskriminering (dårligere behandling), jf. diskrimineringsloven § 4. Spørsmålet for ombudet er derfor om det foreligger omstendigheter som grunn til å tro at avvisningen av kontrollgruppe 1 skyldes deres etniske bakgrunn.

For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har lagt til grunn.

Kontrollørgruppe 1 og 2 stod rett ved siden av hverandre i køen og forsøkte å komme inn på Ivars Kro samtidig. Til tross for at ingen av kontrollørene stod på gjesteliste, slapp kontrollørene med etnisk norsk utseende inn på utestedet umiddelbart etter at kontrollørene med annet etnisk utseende enn norsk ble avvist. Etter ombudets vurdering er dette en omstendighet som gir grunn til å tro at det skjedde etnisk diskriminering. Det ligger da til Ivars Kro å sannsynliggjøre at avvisningen av kontrollørgruppe 1 ikke skyldes etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 10. 

Den aktuelle dørvakten forklarte først til kontrollørene at de ikke fikk komme inn fordi det var et privat arrangement på utestedet, men endret forklaring da kontrollørene legitimerte seg som kontrollører. Forklaringen som da, og fortsatt blir gitt, er at kontrollørgruppe 2 ble avvist den aktuelle kvelden fordi Ivars Kro ønsket et ”voksent” klientell den kvelden, og dørvakten på stedet oppfattet kontrollørene i gruppe 1 som ”yngre” enn det de faktisk var.

Ombudet forstår at vakter på utesteder ofte er i tvil om de skal tillate at enkelte personer kommer inn på utestedet eller ikke, blant annet på grunn av de besøkendes alder. Forklaringen til Ivars Kro fremstår imidlertid som lite troverdig i dette tilfellet.

Det fremgår av kontrollrapporten at den aktuelle dørvakten blant annet sa at han slapp inn kontrollørgruppe 2 fordi de fremviste tjenestebevis. Det fremgår imidlertid av kontrollrapporten at kontrollørene i gruppe 2 ikke fremviste tjenestebevis første gang de prøvde å komme inn, men fremviste dette til ansvarshavende ved avslutning av kontrollen. Kontrollørgruppe 2 fremstod derfor som vanlige gjester da de ankom stedet.

Når utestedet gir forskjellige forklaringer på hvorfor kontrollørgruppe 1 ble avvist, bidrar ikke dette til å sannsynliggjøre at det var andre årsaker enn etnisitet som ble vektlagt.  

Ombudet mener heller ikke, i likhet med Næringsetaten, at det er relevant med tanke på spørsmålet om diskriminering fant sted, at det var personer med en annen etnisk opprinnelse som er tilknyttet utestedet.

Ombudet er etter dette kommet til at Ivars Kro ikke har sannsynliggjort at det var andre årsaker enn etnisitet som var årsaken til at personer i kontrollgruppe ble avvist ved Ivars Kro 9. juni 2010.

Konklusjon

Ivars Kro handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4, da kontrollgruppe 1 ble avvist. 

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisning. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet ber om at Ivars Kro innen 26. november 2010 gir tilbakemelding til ombudet på hvilke tiltak de vil iverksette for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Aktuelle tiltak vil kunne være en gjennomgang av ombudets uttalelse med alle tilknyttet utestedet (ansatte/vakter) og opplæring i diskrimineringsregelverket.

Ombudet vil likevel understreke viktigheten av å slå hardt ned på diskriminering i utelivet, og vil oppfordre Næringsetaten til å foreta nye kontroller på utesteder der det tidligere har blitt påvist diskriminering. Dersom nye kontroller viser diskriminering bør man vurdere om dette skal få konsekvenser for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-8.