11/2364: Arbeidsgiver ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4

Ombudet kom frem til at det ikke er grunn til å tro at det er årsakssammenheng mellom unnlatelsen av å innkalle A til intervju, og As synshemming. Ombudet fant at årsaken til at A ikke ble innkalt til intervju var en vurdering av As personlige egnethet basert på hans tidligere ansettelsesforhold i X.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at X ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Saksnummer: 11/2364
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for uttalelse: 14.05.2012

Sakens bakgrunn

A søkte, sammen med ti andre personer, på stillingen som Y i X.

Stillingsannonsen lød blant annet som følgende:
«Som Y vil du være Xs lokale ansikt utad, og blant arbeidsoppgavene kan nevnes:

• Daglig drift og ledelse av fylkeslagskontoret i X
• Utstrakt kontakt med medlemmer
• Planlegging og gjennomføring av lokale arrangementer og aktiviteter
• Deltakelse i interessepolitisk virksomhet
• Spre kunnskap om X i lokalmiljøet
• Inntektsarbeid

Vi søker en utadvendt person med ledererfaring og sosialt engasjement. Du må ha god økonomiforståelse og evne til å prioritere i en travel hverdag. Det er en fordel med organisasjonserfaring.»

Seks av søkerne ble innkalt til intervju. A var ikke en av dem.

A var tilsatt i denne stillingen i X fra 1987 til 1994. Han valgte selv å avslutte sitt arbeidsforhold.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han ikke ble innkalt til intervju på grunn av sin synshemning, da han er 95 % blind. At han ikke ble innkalt til intervju er ifølge A i strid med X sine vedtekter. A arbeidet i perioden 1987 til 1994 i X som Y, og han hevder at han er mer kvalifisert for denne type arbeid i dag enn han var på den tiden. A opplyser også at han har vært medlem i X i over 30 år, samt at han har god kjennskap til de synshemmedes problemer. A hevder at personen som ble ansatt ikke har erfaring fra X slik han har.

I sin redegjørelse hevder X at A fikk to advarsler for upassende adferd da han var ansatt som Y. A hevder at han fikk disse advarslene grunnet uttalelser som gikk på konflikten i en streik i X i 1993. Han viser til at han ble fortalt av Kommuneforbundet at de advarslene han fikk ikke gjaldt under en streik. A hevder videre at disse advarslene ikke hadde noe å gjøre med ham som Y.

X:

X avviser As påstand om at han ble forbigått ved ansettelse fordi han er synshemmet.

X hevder i brev til ombudet av 10. februar 2012 at det faller på sin egen urimelighet at synshemmede forbigås til stillinger i organisasjonen fordi de er synshemmet. X opplyser blant annet at hele toppledelsen er synshemmet. X opplyste videre at per 1. januar var 12 prosent av arbeidsstokken synshemmede, og at det per nå er ansatt en synshemmet fylkessekretær.

X hevder at i den perioden A var ansatt i X fikk han to advarsler fra Xs sentralstyre for upassende adferd som ble vurdert som uforenlig med organisasjonens virke. X opplyser at dette har veid tungt i vurderingene av As kandidatur som Y i X. Dette var ifølge X også vurderingen som lå til grunn da A ikke ble vurdert til stillingen da den var ledig i 2008. X hevder at A har diskvalifisert seg til ansettelse i X gjennom tidligere erfaringer.

X opplyser at Landsstyret har vedtatt at blinde og svaksynte skal kalles inn til intervju til stillinger i X, også i de tilfeller de ikke er aktuelle for stillingen. I de tilfeller der de ikke er aktuelle for stillingen vil det likevel styrke deres senere muligheter på arbeidsmarkedet ved at de har fått erfaring fra jobbintervju.

X erkjenner at det er et diskusjonsspørsmål om X burde gjort det samme med A, men fant at det i dette tilfellet var det så åpenbart at A ikke ville bli ansatt, at det var lite formålstjenlig å gjennomføre jobbintervju. X opplyser videre at i den konkrete ansettelsessaken ble en annen svaksynt kalt inn til intervju, fordi han var søker og synshemmet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. dtl § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke, jf. dtl § 4 fjerde ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. dtl § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet legger til grunn at det å ikke bli innkalt til intervju på grunn av synshemming, er å bli stilt dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon etter dtl § 4.

For at a skal kunne ha vært utsatt for diskriminering etter dtl § 4, må unnlatelsen av å innkalle ham til intervju ha skjedd på grunn av at han har nedsatt funksjonsevne. Det må i så fall være grunn til å tro at det er årsakssammenheng mellom unnlatelsen av å innkalle A til intervju, og As synshemming.

Ombudet må derfor ta stilling til om det er grunn til å tro at X la vekt på A sin synshemming da han ikke ble innkalt til intervju til stillingen som Y i X.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As synshemning har hatt betydning for at A ikke ble innkalt til intervju, går bevisbyrden over på X. X må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

X har ikke hevdet at A ikke er formelt kvalifisert til stillingen. X har imidlertid hevdet at A har diskvalifisert seg til ansettelse i X gjennom tidligere erfaringer, og at det er dette som er årsaken til at han ikke ble innkalt til intervju.

X hevder at i den perioden A var ansatt i X fikk han to advarsler fra Xs sentralstyre for upassende adferd som ble vurdert som uforenlig med organisasjonens virke. X opplyser at dette har veid tungt i vurderingene av As kandidatur som Y i X. A erkjenner at han mottok to advarsler men anfører at advarslene ikke hadde noe å gjøre med ham som Y. Ombudet har merket seg at det foreligger uenighet mellom partene om hvilken betydning advarslene skal ha ved vurderingen av As personlige egnethet i stillingen, men finner ikke at dette er avgjørende for det spørsmål ombudet skal ta stilling til.

Ut fra sakens opplysninger finner ombudet ikke holdepunkter for at X la vekt på A sin synshemming da han ikke ble innkalt til intervju til stillingen som Y i X. Ombudet finner derimot holdepunkter for at årsaken var en vurdering av As personlige egnethet basert på hans tidligere ansettelsesforhold i X.

Ombudet har ut i fra dette kommet til at det ikke er grunn til å tro at det er årsakssammenheng mellom unnlatelsen av å innkalle A til intervju, og As synshemming. Dette medfører at et av grunnvilkårene som må være oppfylt for å kunne være utsatt for diskriminering etter dtl § 4 ikke er tilstede.

Konklusjon

X har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 da X ikke innkalte A til intervju til stillingen som Y i X.

Oslo, 14.05.2012

Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud