Saksnummer: 10/864
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for uttalelse: 3. juli 2013

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

A er allergisk mot hunder, og har i tillegg varig skade i kne og ankel. Hun bor i femte etasje og er avhengig av å bruke heisen.

Ombudet la i saken til grunn at det ikke er noen beboere i sameiet som har hund. Ombudet ba likevel i sin forberedelse av saken A om å sende en nærmere redegjørelse med eksempler på hvordan hun på tross av dette ble stilt dårligere. Ombudet fant ikke at A med sitt svar redegjorde for at hun faktisk ble stilt dårligere som følge av at det ikke er innført forbud mot å ta med hund i heisen. På denne bakgrunn kom ombudet til at praksisen med å tillate å ha hund i heisen i boligsameiet ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd jf. tredje ledd. Ombudet kom videre til at styret i boligsameiet ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved sin oppfølging av husordensreglene.

As klage

A påklaget ombudets uttalelse. I klagen hevdes det at ombudet i sin uttalelse valgte å se bort fra hunder/katter på besøk og at det når som helst kan flytte inn nye eiere som har med seg kjæledyr. I følge klagerne er kjæledyr en trussel og en risiko for astmatikere/allergikere og i en trang heis kan trusselen fort bli dramatisk virkelighet.

På bakgrunn av klagen ba ombudet på ny, ved hjelp av konkrete spørsmål, A om å redegjøre for hvordan hun faktisk stilles dårligere. I e-post av 26. november 2011 opplyser A at hun ofte har opplevd allergiske reaksjoner som følge av at det har vært hund/katt i heisen, og at ved en anledning har allergiske reaksjoner gitt astmaanfall. A anfører videre at selv om det ikke foreligger opplysninger om at noen beboere i sameiet per dags dato har hund/katt, så kommer det fra tid til annen personer med hund/katt på besøk til personer i sameiet. I følge A er det vanskelig å anslå hvor ofte personer med hund/katt kommer på besøk, og 1-2 ganger i uken kan derfor være like riktig svar som 4-5 ganger i uken. A opplyser avslutningsvis at hun uansett er avhengig av å bruke heisen for å komme til sin leilighet i femte etasje, men at det er klart at hun er bekymret og redd.

Ombudets vurdering

På bakgrunn av As nye opplysninger finner ombudet grunn til å foreta en ny vurdering av saken. Spørsmålet som ombudet vil vurdere på ny, er om A stilles dårligere som følge av at det ikke er innført forbud mot å ta med kjæledyr i heisen.

Det er ikke tvilsomt at allergikere omfattes av vernet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008).

A bor i femte etasje. Hun har varig skade i kne og ankel som gjør henne avhengig av å bruke heisen. På bakgrunn av As nye opplysninger finner ombudet at unnlatelse av å innføre forbud mot å ha kjæledyr i heisen i As oppgang kan medfører fysiske plager for A, i form av allergiske reaksjoner og i verste fall fare for astmaanfall når hun tar heisen. Ombudet finner på bakgrunn av dette at A på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre som følge at det ikke er innført forbud mot å ta med kjæledyr i heisen, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetslove (dtl) § 4 tredje ledd.

Ombudet må dermed ta stilling til om det å ikke innføre et forbud mot å ta med kjæledyr i heisen er en forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A, jf. dtl § 4 fjerde ledd. I så fall anses forskjellsbehandlingen ikke som diskriminering.

Sameiet A bor i har ikke noe forbud mot kjæledyr. Derimot har sameiet husordensregler om at husdyr ikke må være til ulempe for andre som bor og ferdes på eiendommen. Det er dermed etter ombudets syn forutsatt at sameiets seksjonseiere både skal kunne ha egne kjæledyr og motta besøk av kjæledyr.

Ut i fra dette finner ombudet at man ikke uten videre kan innføre et forbud mot å ta med kjæledyr i heisen, idet et slikt forbud vil kunne bli ansett som en hinder for at andre seksjonseiere skal kunne anskaffe seg eller motta besøk av kjæledyr. Ombudet finner derfor at det å ikke innføre et slikt forbud uten de andre seksjonseiernes samtykke, er nødvendig for å oppnå et saklig formål; å unngå å innføre et hinder for at andre seksjonseiere skal kunne anskaffe eller motta besøk av kjæledyr. Ombudet vil i tilknytning til dette anføre at det ikke kan utelukkes at det i fremtiden vil kunne være andre seksjonseiere som ønsker å anskaffe kjæledyr som, i likhet med A, vil være avhengig av å benytte heis, for eksempel eldre og personer som i likhet med A har nedsatt bevegelsesevne.

Det å ikke innføre et forbud må imidlertid heller ikke være uforholdsmessig inngripende for A. A er avhengig av å bruke heisen for å komme til sin leilighet i femte etasje. Dersom det har vært kjæledyr i heisen før A skal benytte den, vil hun kunne oppleve allergiske reaksjoner og i verste fall et astmaanfall. Dette gjør A bekymret og redd. Hensynet til å ivareta allergikeres særlige behov er et viktig hensyn, men i denne saken må hensynet vurderes opp mot hensynet til de andre seksjonseierne. Ombudet viser videre til at det da denne saken ble brakt inn for ombudet ikke var noen seksjonseiere som hadde kjæledyr. Ombudet finner heller ikke at A ved sine svar til ombudet har redegjort for at det ofte eller jevnlig har vært kjæledyr i heisen.

Det vises for øvrig i denne sammenheng også til Nemndas vedtak i sak 28/2011, som gjaldt spørsmålet om hvorvidt et flyselskaps praksis med å tillate servicedyr/kjæledyr i kabinen var i strid med dtl § 4. Det ble her blant annet uttalt at:

«Etter Nemndas vurdering kan det ikke av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven utledes noen plikt til å legge forholdene til rette på en optimal måte for alle grupper»

På bakgrunn av dette finner ombudet etter en helhetsvurdering at unnlatelsen av å innføre et forbud mot hund i heis ikke er uforholdsmessig inngripende ovenfor A.

Ombudet vil likevel avslutningsvis vise til at det følger av sameiets husordensregler at husdyr ikke må være til ulempe for andre som bor og ferdes på eiendommen. I lys av As redegjørelse for sine plager og bekymringer knyttet til at kjæledyr kan benytte heisen, vil ombudet oppfordre styret til å gå i dialog med A og sameiets øvrige beboere, for å se på muligheten for å iverksette alternative tiltak som vil kunne redusere sannsynligheten for at kjæledyr tas med i heisen. Herunder ber ombudet om at det vurderes hvorvidt det vil være mulig å merke heisen i As oppgang med en oppfordring til kjæledyreiere om å benytte trappene i stedet for heisen.

På denne bakgrunn har ombudet kommet til at en unnlatelse av å innføre forbud mot hund i heis ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Konklusjon:

Likestillings- og diskrimineringsombudet opprettholder med dette sin konklusjon fra sin opprinnelige uttalelse. Praksisen med å tillate hund i heisen i boligsameiet er ikke i strid 4 med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Styret i boligsameiet handler dermed heller ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved sin oppfølging av husordensreglene.