Ombudet kom til at begge trafikkskolene handlet i strid med diskrimineringsforbudet i DTL § 4 ved ikke å tilrettelegge for bruk av tolk for B i forbindelse med trafikalt grunnkurs.

Saksnummer: 11/460
Lovgrunnlag: DTL. § 4
Dato for uttalelse: 25.09.2013

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Ombudet mottok 1. mars 2011 en klage fra A. Klagen er fremmet på vegne av et medlem i A, B, og rettet mot C. A mener diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne ble brutt da deres medlem ikke fikk benytte tolk under avviklingen av trafikalt grunnkurs.

Under behandlingen av saken har ombudet bedt om redegjørelse fra D, i tillegg til C, ettersom C og D på hendelsestiden hadde felles kontor og undervisningslokale, og alternerte på å arrangere trafikalt grunnkurs for hverandres elever. I det aktuelle tilfellet var klager elev ved C, og påmeldingen til kurset skjedde via deres nettsider den 10. januar 2011. B opplyste samtidig om sin nedsatte hørsel, og at han ville forsøke å ta med tolk. Det aktuelle kurset ble imidlertid avholdt av D 14. februar 2011. Ombudet anser følgelig også D som part i saken.

Partenes syn på saken

A/B:

I klagen skriver A at B den 14. februar 2011 kl. 16.20 møtte opp i kjøreskolens lokaler sammen med sin mor. Da kursholderen fikk høre at B ventet på at tolkene skulle komme, ble hun overrasket. Kursholderen spurte om de ikke hadde mottatt beskjed om at kjøreskolen ikke ville ha tegnspråktolker til stede i undervisningen. Kjøreskolen tilbød klager å sitte helt fremme i undervisningsrommet, og at kursholder ville snakke høyt og tydelig. Det fremgår videre at klager og hans mor forlot kjøreskolen kort tid senere, da denne undervisningsformen ikke ville gi tilstrekkelig utbytte av undervisningen. 

A viser videre til at B som sterkt tunghørt er avhengig av tolk for å få utbytte av undervisningen. Bruk av høreapparat er ikke tilstrekkelig, da høreapparatet tar inn for mye støy når det er mange til stede i et rom. Munnavlesning er heller ikke tilstrekkelig i en slik situasjon.

B har i brev av 24. februar 2011 til A og til ombudet av 29. februar 2011 utdypet at formuleringen i forbindelse med påmeldingen om at han skulle prøve å ta med tolk var utformet slik på bakgrunn av at det dessverre ikke alltid er mulig å oppdrive tolker. Dersom han ikke hadde fått tak i tolk, ville han måttet trekke seg fra det aktuelle kurset.  B opplyser videre at hans mor var i kontakt med C både 10. og 11. februar, og at hun ved begge anledninger ga beskjed om de forsøkte å få tak i tegnspråktolk fra tolketjenesten i NAV. B oppgir at moren snakket med sekretæren hos C, og at hun ga uttrykk for at det ikke ville være problemer med tolk. Han forklarer videre om situasjonen da han møtte opp til kurset at kursholderen virket overrasket og spurte om de ikke hadde fått beskjed om at de ikke ville ha tegnspråktolker til stede i undervisningen. Dette ble av B forstått slik at problemstillingen var blitt diskutert tidligere, og at noen hadde fått i oppgave å gi beskjed om dette videre.  

Tilbudet som i stedet ble gitt fra kjøreskolen var som nevnt at B kunne sitte helt fremst og at kursholderen skulle snakke høyt. Da han forklarte at det ville være veldig vanskelig, og at han da ikke ville få med seg alt som ble sagt, skal kursleder ha svart «Han snakker jo». Utsagnet ble av B oppfattet som krenkende, idet det ga uttrykk for at han ikke kunne snakke for seg fordi han var hørselshemmet. B og hans mor forlot senere kjøreskolen, før kurset ble igangsatt.

Han forklarer at det ble gjentatt flere ganger fra kursleders side at han ikke kunne bruke tolk under kurset, og fremholder at når han ikke kan ha med tolker blir han utestengt.

Om ansvarsforholdet mellom C og D viser B til at han bestilte trafikalt grunnkurs på C. Han ble ikke ble informert om at kurset skulle avholdes av D.  Etter hans syn er det C som er oppdragsgiver, og dermed ansvarlig for levering og utførelse av kurset.

C:

C har i redegjørelse av 15. juli 2011 og 30. april 2012, bekreftet å ha mottatt B påmelding med informasjon om at han var tunghørt og at han ville prøve å få tak i tolk.  Det vises videre til at det aktuelle kurset ble holdt av D. Om forholdet kjøreskolene imellom opplyses at de har felles kontor og undervisningslokale, og avholder trafikalt grunnkurs annenhver gang. På angjeldende dato var det D som stod for avviklingen, og alle elever ved C som hadde meldt seg på kurs denne datoen ble dermed overført til D. C uttaler at D alene er ansvarlig for kursets utforming, og at dette blir gjennomført etter lover og regler.  

Om den påklagede hendelsen forklarer C at formuleringen i påmeldingen om at B skulle prøve å få tak i tolk, kunne forstås som at det ikke var helt nødvendig med tolk. Det ble enighet om at B skulle spørres om det var mulig å gjennomføre kurset på den måten at han satt helt fremme i undervisningsrommet og at læreren snakket sakte og tydelig. Daglig leder i C opplyser videre at han ikke aner hvem moren har snakket med på telefon. Det fremgår av daglig leders redegjørelse at de opplysninger han gir om saksforholdet for øvrig, er blitt ham fortalt ham av de impliserte ved D. Ombudet gjengir derfor ikke disse nærmere her.

D:

I redegjørelse mottatt av ombudet 8. august 2012 beklager kursleder i D sterkt den aktuelle hendelsen, og gir uttrykk for at det hele bunner ut i en del misforståelser som de ikke fikk mulighet til å rydde opp i før det var for sent. Det vises til at kurset var bestilt hos C, og D derfor ikke hadde de rette forutsetninger for å vurdere Bs hørselsproblemer.

Kursleder forklarer at de tidligere på dagen kurset skulle avholdes hadde fått en navneliste fra C om hvem som skulle delta, med beskjed om at B måtte få sitte fremme fordi han var tunghørt. Hun beskriver at hun ble helt sjokkert og satt ut da hun minutter før kursets begynnelse fikk beskjed om at B ventet på to tolker som skulle være med på kurset. Hun ga da en tilbakemelding om at hun ikke hadde så lyst til dette, da hun ikke visste noe om dette på forhånd. D avviser at B ble nektet å delta på kurset. Det vises til at klager og klagers mor etter samtalen forlot kontoret for å vente på tolkene, og at de deretter forsvant. Kursleder forklarer at hun gjerne ville diskutert problemet som var oppstått med tolkene, for å finne en løsning på hvordan dette kunne gjennomføres uten å forstyrre de andre elevene.

Situasjonen beskrives av D som en stor misforståelse, som skyldtes at de bare hadde fått opplysninger om at B var tunghørt og at han kunne klare å følge undervisningen. Det gis uttrykk for at C forsøker å skyve ansvar over på D.
 
D opplyser at de ikke diskriminerer på noen måte, og viser til eksempler på at de har gjennomført opplæring med hørselshemmede tidligere.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet bemerker innledningsvis at saken har reist enkelte spørsmål vedrørende grensedragningen for hvem som er ansvarssubjekt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. C, som er innklaget i saken, hevder at den ikke har noe ansvar for forholdet som er påklaget. C hevder at selv om det aktuelle kurset ble bestilt hos dem, er D alene ansvarlig for gjennomføringen av kurset. B har på sin side vist til at han kun forholdt seg til C, og at han aldri ble opplyst om at det var et annet selskap involvert.

Det kan argumenteres for at C og Ds handlemåte bør vurderes samlet, i og med nære samarbeidet sjåførskolene samarbeidet om kursene. Ombudet viser til at C og D på hendelsestiden hadde felles kontor og undervisningslokale, og alternerte på å arrangere trafikalt grunnkurs for hverandres elever. Spørsmålet om avvisning av tolk på kursdagen henger dessuten sammen med håndteringen av påmeldingen og opplysningene om tilretteleggingsbehov i forkant av kurset. Ombudet har likevel kommet til at ansvaret bør vurderes særskilt for hver enkelt av kjøreskolene.

Ombudet tar først stilling til om C, i forbindelse med håndteringen av Bs påmelding av 10. januar 2011 til trafikalt grunnkurs, brøt forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 tredje ledd. 

Det første spørsmålet er om B ble stilt dårligere enn andre påmeldte på kurset, og om forskjellsbehandlingen i så fall har sammenheng med nedsatt funksjonsevne. Det må i så fall konstateres at en handling eller unnlatelse fra C hadde som formål eller virkning at B ble behandlet dårligere enn andre påmeldte på kurset.

B har opplyst at i tillegg til påtegningen i påmeldingen om at han ville forsøke å skaffe tolk, ringte hans mor 10. og 11. februar med opplysninger om at han ville ha med tolk på kursene. C ga da beskjed om at dette ikke var noe problem.

C bekrefter opplysningene om påmeldingen, men fremholder at disse kunne tolkes som det ikke var helt nødvendig med tolk. C opplyser at de er ukjent med hvem moren kan ha snakket med. Det opplyses videre at ettersom det ikke var helt nødvendig med tolk, ble det bestemt at eleven skulle spørres om det var mulig å gjennomføre kurset uten tolk, ved at eleven kunne sitte fremst i undervisningsrommet og ved at læreren snakket sakte og tydelig. Ds redegjørelse går det frem at de kun mottok beskjed fra C om at B måtte sitte fremst fordi han var tunghørt.
 
Ombudet finner ut fra sakens opplysninger grunn til å tro at det ved Cs håndtering av påmeldingen ble lagt opp til at B skulle tilbys å sitte fremst i undervisningsrommet, og at kurslederen skulle snakke sakte og tydelig. Det er ingen holdepunkter i saken for at B godkjente eller ble spurt om en slik løsning før selve kursdagen. Ombudet legger videre til grunn at B med denne unnlatelsen av å tilrettelegge undervisningssituasjonen i samråd med ham, ble behandlet dårligere enn andre, ettersom han er avhengig av tegnspråktolk for å kunne følge undervisning av denne typen på lik linje med andre.

Ombudet skal så vurdere om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig. Med andre ord om unnlatelsen av å tilrettelegge undervisningssituasjonen i samråd med B var nødvendig for å oppnå et saklig formål, i tillegg til ikke å være uforholdsmessig inngripende overfor B, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

Ombudet kan ikke se at det er fremlagt opplysninger som tilsier at unnlatelsen av å tilrettelegge var nødvendig for å oppnå et saklig formål.

Det er ikke omtvistet at C hadde fått beskjed om at B var hørselshemmet og ville forsøke å ta med tolk. Ombudet anser at C i denne situasjonen hadde en klar oppfordring til å avklare spørsmålet om tolk med B, dersom dette fremstod som uklart. Det fremstår derimot ikke som en rimelig løsning at C ensidig skulle vurdere at det ville være tilstrekkelig at B satt fremst i lokalet og at kurslederen snakket tydelig, uten å ha planlagt for muligheten at B hadde med seg tolk. Ombudet viser i den forbindelse til at påmeldingen skjedde mer enn en måned før kurset ble avholdt, og at C hadde god tid til å avklare situasjonen.

Ombudet kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å tillate forskjellsbehandlingen i dette tilfellet.

Ombudet tar så stilling til om D, i forbindelse med gjennomføring av trafikalt grunnkurs 14. februar 2011, brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 andre ledd. 

Det første spørsmålet er om B ble behandlet dårligere enn andre deltakere på kurset, og om forskjellsbehandlingen i så fall har sammenheng med nedsatt funksjonsevne.

På bakgrunn av opplysningene i saken finner ombudet grunn til å tro at B ved oppmøte ikke fikk anledning til å ha med seg tolk i undervisningen, men i stedet ble tilbudt å sitte fremst i kurslokalet og at kursleder skulle snakke høyt og tydelig. Ombudet ser Ds anførsel om at det ikke var mulig å diskutere spørsmålet om tolk nærmere, siden B forlot stedet. Hvorvidt man ville kommet frem til en praktisk løsning der og da, blir et hypotetisk spørsmål. Det er imidlertid ikke omtvistet at D ved starten på kurset avviste bruk av tolk, basert på de opplysninger D hadde fått fra C.

Ombudet legger videre til grunn at B er sterkt hørselshemmet, har tegnspråk som sitt førstespråk og er avhengig av tegnspråktolk for å kunne følge undervisning av denne typen på lik linje med andre. På denne bakgrunn anser ombudet at B ble behandlet dårligere enn andre deltakere på det samme kurset ble. Denne forskjellsbehandlingen hadde videre en klar sammenheng med Bs nedsatte hørsel.

Ombudet skal så vurdere om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig. Med andre ord om det at B ble bedt om ikke å ta med tolk i undervisningen var nødvendig for å oppnå et saklig formål, i tillegg til ikke å være uforholdsmessig inngripende overfor B, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

D har opplyst at årsaken til at B ikke fikk ha med tolkene var at kursleder ikke visste noe på forhånd om at B skulle ha med seg tolk. D forklarer videre at de gjerne skulle ha diskutert problemet som var oppstått med tolkene for å finne en løsning på hvordan dette kunne gjennomføres uten å forstyrre de andre elevene på kurset, men at B og tolkene bare forsvant.

Ombudet legger til grunn at hensynet til ikke å forstyrre de andre elevene på kurset isolert sett er et saklig formål. Alle deltakerne på det trafikale grunnkurset hadde en beskyttelsesverdig interesse i å få et fullverdig utbytte av undervisningen. Når det er sagt, kan ikke ombudet se at det er godtgjort at bruk av tegnspråktolk faktisk ville ha forstyrret undervisningen for de andre elevene, med andre ord at Cs handlemåte var nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om det at B ikke fikk ha med tolker inn til undervisningen var forholdsmessig, må dette avgjøres på bakgrunn av en avveining mellom det positive formålet som sikres ved forskjellsbehandlingen, og den negative virkningen for den som forskjellsbehandles. Forskjellsbehandlingen må fremstå som en rimelig løsning, samlet sett. Dette fremgår av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

I dette tilfellet vurderer ombudet at forskjellsbehandlingen ikke var forholdsmessig. Ombudet har lagt avgjørende vekt på at da B ikke ble gitt anledning til å ta med tolk i undervisningen, innebar dette i praksis en utestengelse fra undervisningen der og da.

Ombudet viser til at diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Ombudet finner at den påståtte forstyrrelsen for de andre elevene som ville kunne skje ved bruk av tegnspråktolk, ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å forsvare den aktuelle begrensningen i Bs mulighet til å delta på kurset.

Ombudet merket seg eksemplene D har gitt på tidligere gjennomføring av opplæring for hørselshemmede, og antar at tilrettelegging ville kunnet skje dersom D på et tidligere tidspunkt hadde fått en korrekt forståelse av Bs behov for tegnspråktolk. Dette skjedde imidlertid ikke, på grunn av kommunikasjonssvikt som, ut fra opplysningene ombudet har mottatt, ikke nødvendigvis kan lastes D. Ombudet skal imidlertid ta stilling til Ds reaksjon i den konkrete situasjonen som oppstod. Det understrekes i den forbindelse at diskrimineringen ikke trenger å være tilsiktet, det er tilstrekkelig at en handling eller unnlatelse har en diskriminerende virkning for å være forbudt etter loven.

Ombudet kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å tillate forskjellsbehandlingen i dette tilfellet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil oppfordre kjøreskolene til å etablere rutiner og retningslinjer for hvordan opplysninger om tilretteleggingsbehov skal dokumenteres og behandles, herunder rutiner for avklaring og samarbeid med de elevene dette gjelder. Dersom påmelding til undervisning håndteres av en annen kjøreskole enn den som skal undervise, bør det etableres rutiner for forsvarlig videreformidling av informasjon om tilretteleggingsbehov til skolen som skal avholde kurset.

Konklusjon

C har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved ikke å tilrettelegge for bruk av tolk for B i forbindelse med trafikalt grunnkurs vinteren 2011. D har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved ikke å gi B anledning til å bruke tolk på kurset 14. februar 2011.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, jf. § 17.

Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 22. oktober om hvordan C og D foreslår å løse saken, dersom C og D velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Oslo, 26.09.2012

Sunniva Ørstavik,
likestillings- og diskrimineringsombud.