Etter gjentatte anmodninger til helseforetaket om å redegjøre for deres versjon av saken, så ombudet seg nødt til å treffe en avgjørelse på grunnlag av de foreliggende opplysningene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom på det grunnlaget frem til at Helse Møre og Romsdal HF hadde brutt likestillingslovens § 3 da de avslo Fagforbundets krav på vegne av A om å plassere henne i stillingskode 3 som faglært.

Saksnummer: 13/52
Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 3
Dato for uttalelse: 31. oktober 2013

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Saken reiser spørsmål om diskriminering på grunn av kjønn. Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger på klage med vedlegg og skriftlige redegjørelser fra Fagforbundet. Helse Møre og Romsdal HF har ikke besvart ombudets henvendelser i saken.

A er ansatt som assistent ved akuttposten ved Helse Møre og
Romsdal HF. Hun tok eksamen som omsorgsarbeider, og fikk deretter autorisasjon som omsorgsarbeider. Hun forventet etter dette å bli avlønnet som fagarbeider, og fremmet lønnskrav om dette gjennom Fagforbundets tillitsvalgte i 2009. Det ble samtidig påpekt at tre mannlige ansatte som har tatt samme utdanning som A på samme tid har fått fagarbeiderlønn automatisk. De tre mannlige kollegaene er B, C og D.

Arbeidsgiver avslo lønnskravet i et brev av 5. januar 2010.

Den 2. og 19. februar 2010 ble det gjennomført drøftingsmøter i henhold til Hovedavtalen mellom LO og Spekter § 13, etter krav fra Fagforbundet i Helse Nordmøre og Romsdal HF, jf. drøftingsprotokoll fra møter 2. og 16. februar 2010. Kravet var at hennes stilling skulle endres fra stillingsgruppe 1 til 3. Partene ble ikke enige.

Fagforbundet henvendte seg på vegne av A til Likestillings- og diskrimineringsombudet i oktober 2010. Ombudets spørsmål til Fagforbundet om det var ønskelig å få behandlet saken som en klagesak har i følge Fagforbundet blitt liggende grunnet interne misforståelser, og de henvendte seg på nytt 8. januar 2013 hvor de ba om at saken ble behandlet som en klagesak.

Ombudet sendte 9. april 2013 en anmodning til Helse Møre og Romsdal HF, ved personalsjef E, om å svare på en rekke spørsmål for opplyse saken. Etter å ha gitt påminnelser 7. juni og 28. august i år har ombudet fortsatt ikke mottatt noen redegjørelse fra Helse Møre og Romsdal HF. Uttalelsen baserer seg derfor på de opplysningene som fremgår av innsendte dokumenter.

Partenes syn på saken

Fagforbundet på vegne av A:

A avlønnes dårligere enn tre mannlige kolleger på grunn av sitt kjønn. Tre mannlige ansatte, B, Cog D, tok samme eller tilsvarende utdanning som A på samme tid, og har fått fagarbeiderlønn automatisk.

A viser til at hun utfører samme arbeid eller arbeid av lik verdi som sine tre mannlige kolleger. Hun har tilsvarende utdanning som de tre mennene, og utdanningen er høyst relevant for arbeidet. Hun utfører de samme oppgavene som de tre mannlige kollegene, «som tilgang til EPJ, skrive rapport, rapportansvarlig, avgi rapport til tidligvakt, ta imot ny pasient sammen med vakthavende lege, skrive inn nye pasienter osv. på lik linje med hjelpepleiere i avdelingen.» (Brev til Fagforbundet 3. februar 2010)

Fagforbundet oppgir at de har deltatt i drøftinger om bemanningsplaner på avdelingen, og kjenner ikke til at det finnes stillinger som «assistent i pleie». Fagforbundet hevder i drøftingsprotokollen at dette er et brudd på kapittel IV om lønnsvilkår i overenskomsten mellom LO og Spekter. De ber derfor om at hun overføres fra stillingskode 1 «Stillinger hvor det som hovedregel ikke stilles krav om særskilt utdanning» til stillingskode 3 «Stillinger hvor det som hovedregel kreves fagarbeiderutdanning eller 3 års videregående utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell». 

Helse Møre og Romsdal HF:

Helse Møre og Romsdal HF v/ personalsjef E avviser lønnskravet, med begrunnelsen at kompetansehevingen er gjort av A selv, og at det ikke er et krav til slik kompetanse i stillingen hun har. A er ansatt i en stilling som pleieassistent, og det at hun selv har økt sin kompetanse endrer i følge dem ikke foretakets krav til den stilling hun innehar. 

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.

Likestillingsloven § 5 fastslår at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette innebærer ikke at begge kjønn skal ha samme kronebeløp utbetalt, men at lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.

Retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.
Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet presiserer at det ligger utenfor ombudets mandat å ta stilling til om innplasseringen og avlønningen av A er i strid med overenskomsten mellom LO og Spekter. Ombudet håndhever likestillingsloven og skal vurdere om A er forskjellsbehandlet på grunn av kjønn.

Fagforbundet mener A skulle vært plassert i stillingskategori 3 etter å ha avlagt eksamen som omsorgsarbeider og at avlønningen av henne er i strid med likestillingslovens bestemmelse om likelønn.

Fagforbundet opplyser at tre mannlige kollegaer, B, C og D, i likhet med A tok fagprøve i 2008 – men at disse, i motsetning til A, ble plassert i stillingskategori 3 og fikk fagarbeiderlønn. Helse Møre og Romsdal har ikke bekreftet at dette faktisk stemmer. Ettersom arbeidsgiver heller ikke har bestridt disse opplysningene, til tross for flere oppfordringer om å redegjøre for saken, legger ombudet denne fremstillingen til grunn for vår uttalelse.

Likestillingsloven § 5 sier at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. A mener hun utfører de samme arbeidsoppgavene som B, C og D. Likevel er det på det rene at hun er innplassert i en annen stillingskode enn dem. Hun er ansatt som pleieassistent, mens de andre er hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Ombudet velger derfor å ikke vurdere saken etter likestillingsloven § 5, men vil i stedet ta stilling til om det at A ikke ble plassert i stillingskategori 3 er i strid med likestillingsloven. Likelønnsbestemmelsen er uansett en presisering av det generelle diskrimineringsforbudet i § 3.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at kjønn har hatt betydning for at A ikke ble plassert i stillingskategori 3, og dermed fortsatte å være lønnet som ufaglært, går bevisbyrden over på Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF må da sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har skjedd.

De tre mannlige kollegaene A sammenligner seg med har utdanning som hjelpepleier, mens hun er omsorgsarbeider. De avla alle fire eksamen i samme tidsrom. Likevel er det bare A som ikke ble forfremmet og fikk fagarbeiderlønn etter avlagt eksamen. Arbeidsgiver har overfor Fagforbundet argumentert med at de ikke påla A å øke sin kompetanse, men at dette er noe hun selv har valgt å gjøre. Som nevnt kan ikke ombudet ta stilling til hvorvidt A isolert sett hadde rett på stillingsopprykk i henhold til overenskomsten mellom LO og Spekter. Etter ombudets mening gir imidlertid den omstendighet at A, som eneste kvinne, ikke fikk opprykk, grunn til å tro at A er forskjellsbehandlet på grunn av sitt kjønn.

Det er da opp til arbeidsgiver å sannsynliggjøre at kjønn likevel ikke er vektlagt. Helse Møre og Romsdal har som nevnt ikke besvart ombudets henvendelser i saken. Det fremgår imidlertid av brev fra Fagforbundet til arbeidsgiver av 20. august 2009 at A muntlig fikk beskjed om at det ikke var fagarbeiderhjemler ledig. Helseforetaket har likevel ikke dokumentert overfor ombudet at det ikke var hjemler ledig. Foretaket har heller ikke redegjort for hvordan A ble vurdert opp mot de tre mennene som faktisk fikk opprykk. Arbeidsgiver har dermed ikke dokumentert at kjønn ikke ble vektlagt da A ikke fikk samme forfremmelse som B, C og D.

Konklusjon

Helse Møre og Romsdal HF har brutt likestillingslovens § 3 da A ikke ble plassert i stillingskode 3 som faglært.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. likestillingsloven § 9, jf. § 17.

Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 25. november om hvordan Helse Møre og Romsdal HF foreslår å løse saken, dersom Helse Møre og Romsdal HF velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Oslo, 10.01.2014

Sunniva Ørstavik,
likestillings- og diskrimineringsombud.