Bispedømmeråd diskriminerte ikke jobbsøkere på bakgrunn av samlivsform

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6.mai 2013. Klager mener Agder og Telemark bispedømmeråd diskriminerer søkere som lever i homofilt samliv ved å skrive at samlivsform vil kunne bli etterspurt og vektlagt i stillingsannonse til stilling ungdomsrådgiver.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Agder og Telemark bispedømmeråd ikke har handlet strid med i med arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-4 ved krav om opplysninger om samlivsform.

• Saksnummer: 13/975
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-4
• Dato for uttalelse: 26. juli 2013

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Sakens bakgrunn I mai 2013 utlyste Agder og Telemark bispedømmeråd en stillingsannonse hvor de søkte etter ungdomsrådgiver til menigheten. Av annonsen fulgte det også at arbeidsoppgaver ville være å følge opp bispedømmet sitt ungdomsråd og ha ansvar for ungdomstinget, bygge nettverk for kyrkjelydande sine ungdomsarbeidare, delta i bispedømmekontoret sitt trosopplæringsteam, rådgivning for sokneråd og kyrkjelege tilsette innafor ungdomsrelaterte fagområde, leie bispedømmet sitt prosjekt for rekruttering til presteyrket.

Av stillingsannonsen fulgte det at « det vert stilt særleg krav til samlivsform i samsvar med arbeidsmiljølova § 13.4.2».

Klager mente annonsen var diskriminerende overfor personer som var homofilt gifte eller samboende

Agder og Telemark bispedømmeråd har redegjort for at stillingen er en rådgiverstilling i kirkeavdelingen. Den som ansettes skal arbeide tett med oppfølging av bispedømmets menigheter og ungdomsgrupper. En rådgiver ved kirkeavdelingen vil i stor grad være knytta til bispedømmets kjerneområder som hele tiden dreier seg om oppgaver med religiøst innhold. Ungdomsrådgiveren vil ha noen funksjoner hvor man ikke kan definere dem som religiøse og forkynnende. Men det meste i stillingen vil være knytta til medvirkning og gjennomføring av aktiviteter med religiøst innhold. Dette vil skje gjennom foredrag, undervisning, forkynnelse, men også gjennom rådgivning som finner sted når virksomhetens mål og satsingsområder skal implementeres lokalt i menighetene.

Bispedømmerådet har også redegjort for at det stilles krav til samlivsform uavhengig av legning i dette tilfellet. Det vises til at det i den kristne tro finnes etikk og lære omkring samliv og ekteskap. I kirken i nyere tid har dette blitt behandlet av Bispemøtet og Kirkemøtet. Her har man understreket ekteskapets særstilling i den kristne tenking. Ekteskapet som en foretrukket samlivsform begrunnes i den kristne tro blant annet ut fra tekster i Bibelen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet seksuell orientering. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. aml § 13-3 (2).

Det følger av aml § 13- 4 at arbeidsgiver må ikke i utlysning etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkere skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsmiljøloven § 13-4 (2) ble endret ved lov av 9.april 2010. Før lovendringen fulgte det av § 13-4 (2) at

«… Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjon er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet.»

Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens «homofile legning eller samlivsform». Dersom slike opplysninger vil bli krevet må det angis i utlysningen av stillingen…», jf. § 13-4 (2).

«Homofil legning eller samlivsform» i § 13-4 ble i 2010 endret til «samlivsform». Lovgiver har begrunnet endringen med at når det gjelder innhenting av søkernes samlivsform er det vedkommendes samlivsform som er relevant og ikke vedkommendes seksuelle orientering som sådan.

Ombudets vurdering

Arbeidsmiljøloven § 13-4 er en presisering av det generelle diskrimineringsforbudet i aml § 13-1. Ombudet vil vurdere dette spørsmålet etter arbeidsmiljøloven § 13-4 om hvilke opplysninger som kan innhentes ved ansettelse.

Ombudet skal vurdere om bispedømmerådet lovlig kan lyse ut en stilling hvor samlivsform vil bli vektlagt. Ombudet har ikke kjennskap til hvem som ble ansatt i stillingen og hva som ble vektlagt ved ansettelsen. Dette er heller ikke relevant for denne vurderingen. Bispedømmerådet har bekreftet overfor ombudet at de vil holde fast på denne formuleringen ved tilsvarende utlysning senere. Saken har derfor prinsipiell betydning.

Å stille som vilkår for en stilling at søker ikke lever i et homofilt samliv er imidlertid i utgangspunktet forbudt etter diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven. Bispedømmerådet har i etterkant av stillingsannonsen presisert at de ikke hadde som hensikt å utelukke søkere med en bestemt legning fra stillingen, men at det var samlivsformen som stod i fokus. Dette er imidlertid en formulering fellesrådet fastholder i stillingsannonsen, og de har argumentert for hvorfor de har valgt en slik formulering. Uavhengig av hva som var den opprinnelige hensikt med formuleringen i annonsen må ombudet ta stilling til om en arbeidsgiver lovlig kan formulere seg på denne måten i stillingsannonser.

Med formuleringen «samlivsform» kan man i utgangspunktet referere både til heterofilt samliv og homofilt samliv. Dette fremstår i utgangspunktet som en nøytral formulering som retter seg mot samliv generelt uavhengig av seksuell orientering. Spørsmålet er imidlertid om formuleringen i annonsen indirekte stiller homofile som lever i samliv dårligere enn andre.

Selv om det i annonsen ikke er stilt et absolutt krav om en bestemt samlivsform gjennom annonsen, mener ombudet at Fellesrådet ved å skrive at samlivsform vil kunne bli vektlagt indirekte rammer homofile som lever i et samliv. Ombudet mener formuleringen i stillingsannonsen er egnet til å bli oppfattet som at homofile som lever i et homofilt samliv ikke vil bli vurdert til stillingen på lik linje med andre søkere. Ombudet mener en slik formulering i en stillingsannonse sender et negativt signal, og derved kan stille homofile søkere dårligere enn andre.

Unntaksadgangen

Det følger likevel av arbeidsmiljøloven § 13-4 (2) at det i noen tilfeller er lov å innhente opplysninger om en jobbsøkers homofile samlivsform, men ikke legningen i seg selv. Dersom dette vil bli krevet for stillingen må det angis i utlysningen. Ombudet må ta stilling til om vilkårene for å gjøre unntak fra lovens hovedregel er oppfylt her.

Det følger av aml § 13-4 (2) at forbudet i første ledd ikke gjelder dersom innhenting av opplysninger om samlivsform er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i virksomhetens formål å fremme et bestemt syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet.

Først og fremst må det foreligge en religiøs begrunnelse bak forskjellsbehandlingen, og det må være et dokumentert religiøst grunnlag med en solid oppslutning for at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform skal være tillatt. I Den Norske Kirke er det siden kirkemøtet i 2007 to syn på spørsmålet om homofile som lever i parforhold kan inneha vigslede stillinger i kirken. Dagens situasjon i Den norske kirke må således sies å tilfredsstille et krav om saklig begrunnelse etter arbeidsmiljøloven fordi det eksisterer to ulike syn på om homofile som lever i parforhold kan ha vigslede stillinger.

Forskjellsbehandlingen må dessuten være nødvendig av hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres i stillingen. Dette vil først og fremst være stillinger knyttet til religiøs forkynnelse og ledelse, jf. Vibeke Blaker Strand, Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse s. 179. Dersom Bispedømmerådet kan oppnå det saklige formålet på andre, mindre inngripende måter, må Bispedømmerådet velge det.

Spørsmålet er om en stilling som ungdomsrådgiver vil ha betydning for gjennomføring av menighetens religiøse formål. Her står en nærmere vurdering av den aktuelle stilling og den aktuelle arbeidsplass sentralt. Bispedømmerådet har gitt ombudet en redegjørelse for hvorfor ekteskapet er en foretrukket samlivsform i Den norske kirke, og den religiøse begrunnelsen for dette. Ombudet legger dette til grunn.

Selv om ikke samtlige av en ungdomsrådgivers arbeidsoppgaver vil være av religiøs karakter har Bispedømmerådet gitt en grundig redegjørelse for hvilke arbeidsoppgaver en ungdomsrådgiver skal ha, og at en stor del av disse vil være oppgaver med religiøst innhold. Dette er foredrag, undervisning, forkynnelse og arrangering av kristne møter. Ombudet ser at en svært sentral oppgave for ungdomsrådgiveren vil være undervisning i den kristne tro, og samarbeid med prester og andre som innehar vigslede og religiøse stillinger i menigheten.

På bakgrunn av at en stor del av oppgavene til ungdomsrådgiveren vil være opplæring i den kristne tro, finner ombudet at stillingen som ungdomsrådgiver vil være av betydning for gjennomføringen av det religiøse formålet. Bispedømmerådet har derfor dokumentert at det er nødvendig å stille krav til samlivsform ved utlysning av stillingen som ungdomsrådgiver.

Etter arbeidsmiljøloven er det et selvstendig krav at handlingen ikke er rammer på en uforholdsmessig måte, for at unntaksadgangen skal komme til anvendelse. Det er nær sammenheng mellom nødvendighetskravet, og om forskjellsbehandlingen rammer på en uforholdsmessig måte. Å bli utelukket fra å søke en stilling fordi man ikke oppfyller kravene etter unntaksbestemmelsen, vil åpenbart oppleves som å bli stilt dårligere enn andre, og temmelig inngripende. Det er imidlertid ikke nok til å si at det rammer på en uforholdsmessig måte. Når arbeidsgiver har dokumentert at det er nødvendig å stille konkrete krav, ligger forskjellsbehandlingen innenfor det som må anses som forholdsmessig.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Agder og Telemark bispedømmeråd ikke har handlet strid med i med arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-4 ved krav om opplysninger om samlivsform.