Ombudet konkluderte med at B diskriminerte A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved å nekte han medlemskap i treningssenteret på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Ombudet mente at annulleringen av medlemskapet var knyttet til As funksjonsevne. B hadde ikke sannsynliggjort at det skyldtes andre årsaker. Ombudet mente at det var saklig å nekte A medisinering og oppbevaring av medisinene etter unntaksregelen, men ikke nødvendig. Ombudet mente at B kunne ha nektet å oppbevare medisinene hans, og latt det være opp til A om han ville bli medlem eller ikke.

• Saksnummer: 13/1017
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) § 4
• Dato for uttalelse: 11. 09. 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om B handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 ved å nekte A medlemskap og senere bortvise han fra treningssenteret.

A har hjerteproblemer og angst. Han fikk sitt første hjerteinfarkt under trening på tidligere B i 2002. Han fikk da hjelp av de ansatte på treningssenteret og lov til å fortsette å trene der.

A er utdannet personlig trener og vet hvor mye kroppen hans tåler, og at han må trene forsiktig.

Den 13. mai 2013 forsøkte han å melde seg inn ved nye B, da hans leger anbefalte trening, og fordi B var i nærheten av boligen hans. Etter at han signerte kontrakten med treningssenteret, informerte A selgeren hos B om hjerteproblemene sine. Basert på disse opplysningene ble A henvist til daglig leder ved B, C.

Det oppstod en konflikt mellom C og A, og partene er uenige om hva som ble sagt og gjort videre. Det er imidlertid ikke tvil om at A ble nektet medlemskap i B.

B v/ C hevder at A ikke fikk bli medlem da han ville at treningssenteret skulle oppbevare sprøyter for ham, og at de ansatte måtte bruke disse på A ved behov. A hevder derimot at det ikke var snakk om sprøyter eller at de skulle oppbevares hos B, og at han kunne bruke medisinene sine selv hvis han skulle få hjerteproblemer.

A ble deretter bortvist fra treningssenteret etter at han slo i stykker en garderobeskapdør.

Det er også uenighet mellom partene om hvorvidt A kom tilbake med en kjepp eller ikke, og om hvem som har skrevet upassende kommentarer om ansatte hos B på facebooksiden til B.

Ombudet ba i brev datert 18. juli 2014 B om å legge fram vitneforklaring fra den aktuelle selgeren. B v/ C kontaktet ombudet på telefon den 31. juli 2014 og opplyste at de har gitt sin fulle forklaring i saken i brev av 24. juni 2013. Han opplyste at de ikke har problemer med at medlemmer med hjerteproblemer trener hos dem, men ikke medlemmer som vil at hans personell må medisinere dem eller medlemmer som opptrer truende og aggressivt.

Partenes syn på saken

As syn på saken

A hevder at han er utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at han fikk medlemskapet sitt annullert og ved å bli bortvist av ansatte ved treningssenteret, B.

A opplyser at medisinene han alltid bærer med seg er en sprayflaske med Nitrolingual og en spruteflaske med rektal Stesolid, og ikke sprøyter. Han ba ikke om at B skulle oppbevare flaskene for han. Han klarer å bruke medisinene sine selv hvis han får hjerteproblemer.

Når det gjelder bortvisningen, hevder han at han ble frustrert over utsagnet til C om å forlate treningssenteret etter at han hadde fått lov til å trene den dagen. Da A ikke fikk opp hengelåsen på skapet sparket han inn døra i sinne og frustrasjon over behandlingen han fikk. Han regnet ikke med at døra ville bli ødelagt.

A avviser at han har kommet tilbake til B med en kjepp. Han har kun vært på B én gang og ønsker ikke å komme tilbake igjen etter behandlingen han fikk. A anfører i tillegg at B har hacket seg inn på hans facebookprofil der han skrev om hendelsen. Han mener at han ikke kjenner noen hos B og derfor ikke kan skrive om dem.

A opplyser at han er en rolig person og at det var C som hisset seg opp og gjorde A frustrert. Han opplevde også at enkelte medlemmer oppførte seg truende overfor han da han var på vei ut av senteret, særlig ett medlem som fulgte han på vei ut og kom med trusler.

Bs syn på saken

B Lambertseter v/ C avviser at de har utsatt A for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

B viser til at det er to grunner til at A ikke kan være medlem hos dem. For det første skal A ha spurt om ansatte hos B kunne sette sprøyter på han dersom han fikk hjerteproblemer. Til dette forklarer C at de ikke kunne påta seg et slikt ansvar. Han kunne ikke pålegge sine ansatte å følge opp med medisinering hvis behovet oppsto, spesielt ikke når dette var en forutsetning for at A skulle kunne trene hos dem.

Videre var ikke A ønsket som medlem på grunn av sin aggressive oppførsel og ødeleggelse av en garderobeskapdør. B hevder at A reagerte med sinne da han ikke kunne bli medlem hos dem og sparket inn en garderobedør, som ble ødelagt. C truet da med å ringe politiet om A ikke forlot senteret. C mener han selv håndterte situasjonen på en ryddig og profesjonell måte.

B ønsker ikke medlemmer med aggressive holdninger og som ved første besøk utøver hærverk, samt har en oppførsel som både ansatte og medlemmer føler ubehag over.

C viser til at A henvendte seg i resepsjonen senere og, at han hadde med seg en kjepp. Resepsjonisten deres opplevde situasjonen som ubehagelig. Videre har A skrevet svært upassende kommentarer om ansatte hos B på facebooksiden til B.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Den 1. januar 2014 trådte ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne av 21. juni 2013 (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) i kraft. Fra samme tidspunkt ble tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov av av 20. juni 2008 opphevet. Ettersom saken dreier seg om et forhold som oppstod før den nye loven trådte i kraft, vil den vurderes etter tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. tidligere lov § 4 fjerde ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. tidligere lov § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B har diskriminert A ved å nekte han medlemskap og bortvise han fra treningssenteret.

Spørsmålet er om A ble behandlet dårligere enn andreville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med at A har hjerteproblemer. Saken gjelder spørsmål om direkte diskriminering.

Ombudet legger til grunn at A hjertesykdom er å anse som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Det ble først inngått en bindende kontrakt mellom A og B, og denne ble deretter annullert fra B side. Til tross for at partene har noe ulikt syn når det gjelder hendelsesforløpet, er begge parters forklaring om grunnlaget for annulleringen knyttet til hjerteproblemene til A. Etter ombudets oppfatning vil også en annullering på grunn av et eventuelt ønske fra A om hjelp til medisinering henge sammen med hans nedsatte funksjonsevne. Ombudet finner på denne bakgrunn at årsaken til at A ble nektet medlemskap har sammenheng med hans nedsatte funksjonsevne.

Ombudet må dermed konkludere med at A har blitt utsatt for diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne hvis ikke B sannsynliggjør at å nekte ham medlemskap var tillatt etter unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

B har vist til at A heller ikke var ønsket som medlem på grunn av at han hadde opptrådt aggressivt overfor medarbeidere på B og ødelagt en garderobeskapsdør. Disse anførslene er slik ombudet ser det knyttet til As adferd etter at medlemskapet var annullert, og kan dermed ikke være den opprinnelige årsak til at han ble avvist som medlem.

Forskjellsbehandlingen kan i særlige tilfeller være lovlig etter loven § 4 fjerde ledd, dersom den er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.

B hevder som vist til ovenfor at A ikke kunne være medlem på grunn av at han ba om at de ansatte ved B skulle sette sprøyter på ham ved behov, samt en forespørsel om å oppbevare medisiner på treningssenteret.

A har avvist at det dreier seg om medisiner i form av sprøyter, og viser til at han kan ta medisiner uten hjelp fra andre. I sin redegjørelse av 15. mai 2013 har A videre vist til at «[o]m jeg skulle fått et illebefinnende utenfor deres treningssenter på Lambertseter ville de være likeså pliktige til å hjelpe meg som inne på selve treningssenteret (straffeloven § 387 første ledd)». Videre viser han i sitt brev fra 28. mai 2014 til at under et par episoder i 2002 da han måtte bruke nitroglyserin på tidligere B Lambertseter var betjeningen «veldig behjelpelige og det var aldri snakk om at jeg måtte slutte der». Etter ombudets syn tyder dette på at det har vært en diskusjon om de ansattes ansvar på treningssenteret i tilfelle han ble syk under trening.

Uavhengig av om det dreier seg om medisin i sprøyteform eller i sprayflasker, er det etter ombudets syn saklig at B ikke ønsker å pålegge sine ansatte på treningssenteret å påta seg medisineringsoppgaver eller å oppbevare medisiner for sine kunder. Dette er noe annet enn å forvente at ansatte yter hjelp etter beste evne i en akutt situasjon.

Partene har som nevnt ulik oppfatning av hendelsesforløpet og grunnen til at A ikke fikk bli medlem. Ombudet har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om A faktisk ba om oppbevaring av medisiner og eventuell medisinering da ombudet uansett er kommet til at en slik forespørsel ikke gjør det nødvendig å nekte medlemskap.

Det fremgår av lovens forarbeider at dersom det foreligger andre ikke-diskriminerende alternativer som er egnet til å oppnå formålet, vil dette være et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) s. 254.

Etter ombudets vurdering kunne B ha avslått forespørselen om oppbevaring av medisiner og om at de ansatte skulle ha ansvar for å medisinere ham dersom behovet oppstod. Det ville deretter blitt opp til A om han likevel ønsket medlemskap i B.

Ombudet har etter en helhetsvurdering kommet til at A er diskriminert på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. B har ikke sannsynliggjort at å nekte A medlemskap oppfylte vilkårene i § 4 fjerde ledd.

Bortvisning

A har forklart at han sparket i stykker en garderobeskapsdør i sinne i etterkant av at kontrakten ble annullert. B har vist til at A etter dette ble bortvist fra treningssenteret.

Det er slik ombudet ser det ingen omstendigheter i saken som tyder på at bortvisningen skyldes A nedsatte funksjonsevne.

Ombudet har ikke tatt stilling til om A kom tilbake med en kjepp eller om hans facebookprofil ble hacket, da dette ikke har hatt betydning for diskrimineringsspørsmålet.

Konklusjon

B handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) § 4 første og andre ledd ved å annullere A medlemskap.

B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) § 4 første og andre ledd ved å bortvise A.