Ombudet kom til at bommen stilte personer med nedsatt bevegelsesevne dårligere, men mente bommen ivaretok et saklig formål (hensynet til mindre trafikk på området) og at den var nødvendig for å oppnå dette formålet. Ombudet fant også at bommen ikke var uforholdsmessig inngripende da borettslaget hadde gjennomført flere andre tiltak.

Ombudet konkluderte derfor med ikke brudd.

Lov: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato: 2. april 2014.
Saksnummer: 13/1879

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i borettslag

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 28. november 2013 fra deg med flere. Du og flere andre beboere i Y borettslag klager på at styret har satt opp en ny type bom ved innkjøring fra krysset Gustav Vigelands vei/Jonsrudveien til borettslagets interne gangveier. Klagerne mener bommen skaper problemer for beboere med nedsatt bevegelsesevne.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Y borettslag ikke handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at borettslaget har erstattet en automatisk bomløsning med en manuell bom.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dere har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Av hensyn til at det ikke skal foregå bilkjøring på borettslagets område er det satt opp seks bommer på borettslagets område. Bommen det klages på har eksistert siden år 2000. Opprinnelig var bommen en skyvebom av stål, men denne ble etter hvert erstattet av en elektrisk automatbom som kunne åpnes ved hjelp av trykknapp. Den elektriske bommen hadde automatisk lukking.

Styret i borettslaget besluttet høsten 2013 å bytte ut den elektriske bommen. Styret begrunnet dette med at den elektriske bommen har en relativ spinkel konstruksjon og ble ofte kjørt ned. Trykknappsystemene på den elektriske bommen har gjort at terskelen for å kjøre på gangveien har blitt for lav. Dette gjelder ikke bare for borettslagets egne beboere, men også for gjester, pizzabud osv. I realiteten har de elektriske bommene over tid vist seg å være uegnet for formålet.

X og de andre klagerne viser til at bommen gjør at henting av eldre, syke og handikappede er blitt vanskeliggjort, i tillegg til levering av varer. Den nye bommen innebærer at mens man før måtte ut en gang per bom, må man nå ut av bilen to ganger. Ved innkjøring innebærer dette stans i en bakke. Dette vil særlig være problematisk vinterstid, og for personer med nedsatt førlighet. Det vil være stor fare for at bommen ikke vil bli lukket etter passering, dels på grunn av tidspress, dels av makelighetshensyn. Dette vil resultere i at bommen i praksis ofte vli bli stående åpen. Det bør på bakgrunn av dette være aktuelt å stille den nye bomordningen i bero, og tenke ut en helhetlig løsning for bommer i borettslaget.

Klager kommenterer at styret nevner at problemene knytter seg til et lite antall beboere. Antall husstander med eldre og andre med nedsatt førlighet er langt større i et borettslag med 299 husstander fordelt på 13 blokker. Styret skriver at mange har skaffet seg fjernåpnere. Dette gir inntrykk av at disse er innkjøpt av mange uten reelt behov. Faktum er at styret har solgt fjernåpnere til beboere med særskilte behov, og disse kan ikke brukes på ny bom.

Klager viser også til at ombudets sak 12/2379 som ligner på denne saken, er forskjellig på et viktig punkt. Det vises der til at det hadde vært alvorlige ulykker knyttet til kjøring inne på området. I Y borettslag har det siden innflytting i 1982 ikke vært alvorlige ulykker. I borettslaget har imidlertid unødig parkering inne i borettslaget gjennom mange år vært et irritasjonsmoment. Dette kan man vurdere å redusere gjennom parkeringsgebyr eller andre tiltak. Klager mener forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig for å oppnå et saklig formål.

Styret i Y borettslag uttaler at hovedformålet med å sette opp den nåværende bommen er å bevare tunene bilfrie i sterkere grad enn det den elektriske bommen bidro til. Styret ønsker å forhindre bilulykker mellom bil og barn. På bakgrunn av at styret heller ikke ønsker å diskriminere noen har styret etablert en løsning som ikke er i konflikt med tidligere uttalelser fra LDO om tilsvarende problemstilling. Bommen kan låses opp med borettslagets kjellernøkkel (tilgjengelig for alle beboere) og Oslo-nøkkel (tilgjengelig for alle nødetater, TT-taxier og mange andre taxier som har en slik). Til forskjell fra ombudets sak 08/1738 har styret også etablert en liten boks på selve bommen med en Oslo-nøkkel inni. Boksen er låst med en tresifret kode som fra vaktmester eller administrasjonsekretær gjøres kjent for alle som har behov. For eksempel kan taxisjåfører uten egen Oslo-nøkkel kjøre inn og ut av området uten følge av beboer. Det er også utarbeidet og delt ut en detaljert brukerveiledning for bruk av denne spesielle løsningen. Det blir også strødd og måkt regelmessig rundt bommen på vinterstid.

Styret har gode erfaringer med den nye bomløsningen, og kjøringen på tunene har blitt merkbart redusert. Styret ønsker ikke å diskriminere noen, og er derfor åpne for andre tekniske løsninger som fungerer like bra som den bommen som er satt opp nå. Så langt har verken styret eller andre kommet med et bedre forslag. Inntil en slik løsning er på bordet ønsker styret å fortsette med den løsningen som nå er etablert. Det er et klart ønske at styret ikke vil gå tilbake til løsningen med elektrisk bom. Etter styrets mening bør hensynet til flertallet av beboere gå foran de etter styrets mening, uforholdsmessige ulempene løsningen påfører et lite antall beboere.

I blokkene i borettslaget er det klausulerte leiligheter for personer med nedsatt bevegelsesevne. Denne blokken ligger slik at man ikke må gjennom bommen for å komme til leilighetene. Borettslaget består også av et sykehjem og omsorgsboliger, heller ikke disse enhetene er berørt av den aktuelle bommen.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Per 1. januar 2014 er det trådt i kraft en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov (lov nr. 61/2013) som erstatter tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov (lov nr. 42/2008). Da det påklagede forhold fortsatt er aktuelt, er det den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som legges til grunn for ombudets vurdering, jf. diskrimineringsombudsloven § 1 nr. 3.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Ombudets vurdering

En manuell bom utgjør en fysisk hindring, og den kan dermed representere en «mangelfull fysisk tilrettelegging». Det kan derfor stilles spørsmål ved om forholdet kan vurderes etter forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, siden det følger av dtl § 12 andre ledd at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 13 til 17. Ombudet og nemnda har i flere tidligere saker vurdert klager over fysiske hindringer i borettslag med videre med bakgrunn i forbudet mot indirekte diskriminering i tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov § 4. Nemnda gjorde dette senest i sak 46/2013, som handlet om port i borettslag. Ombudet legger derfor til grunn at også denne saken kan vurderes etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 om indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Ombudet skal ta stilling til om den manuelle bommen som er satt opp fra krysset Gustav Vigelands vei/Jonsrudveien til borettslagets interne gangveier virker indirekte diskriminerende overfor beboere med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Stilles personer med nedsatt funksjonsevne dårligere enn andre som følge av bomløsningen?

Ombudet skal først ta stilling til om bommen ved innkjøring fra krysset Gustav Vigelands vei/Jonsrudveien til borettslagets interne gangveier
virker slik at personer med nedsatt bevegelsesevne stilles dårligere enn andre
beboere, jf. § 5 tredje ledd. Kravet innebærer at det må påvises en faktisk negativ virkning for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Det som er vurderingstemaet, er om bommen slik den fremstår i dag virker diskriminerende.

Det er en nøytral handling å erstatte en elektrisk bom med en manuell bom, slik borettslaget her har gjort. Denne utskiftningen av bom kan imidlertid føre til at personer med nedsatt funksjonsevne, som redusert bevegelsesevne og kroniske lidelser med pustebesvær, får redusert sin frihet fordi det er vanskeligere å åpne en manuell bom enn en som har automatisk åpne-/lukkemekanisme.

Klagerne har vist til at man nå må ut av bilen to ganger for å åpne den manuelle bommen, og at det har vært flere problemer med at taxier ikke har kommet seg inn forbi den låste bommen. Dette kan være problematisk for personer med nedsatt bevegelsesevne. Personer som ikke har nedsatt funksjonsevne vil ikke ha de samme utfordringer med å komme seg til og fra sin bopæl som personer med nedsatt bevegelsesvne har fått etter at den manuelle bommen ble montert. Ombudet finner derfor at ordningen med manuell bom faktisk stiller personer med nedsatt funksjonsevne dårligere enn andre.

Unntaksadgangen

Dersom montering av den nye manuelle bommen i borettslaget er begrunnet i et saklig hensyn, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke være i strid med loven, jf.
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Alle tre vilkårene må
være oppfylt for at ordningen med bommen skal være tillatt etter
unntaksadgangen. Spørsmålet ombudet først må ta stilling til, er om bommen ble satt opp for å ivareta et saklig formål.

Det følger av lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 253, jf. Prop. L 88 (2012- 2013) side 180, at hvorvidt et formål er saklig, vil bero på en konkret vurdering av om formålet anses rimelig og legitimt.

Ombudet er enig med borettslaget i at utskifting fra automatisk boløsning til manuell bomløsning har et saklig formål ved at den gir økt trygghet og sikkerhet i et felles gårdsrom, særlig av hensyn til barn som bruker gårdsrommet som lekeplass. Ombudet viser også til at nemnda i sak 46/2013 om port i sameie uttalte at «Lukkede og låste porter reduserer risikoen for at uvedkommende tar seg inn i gårdsrommet, noe som også gjør det enklere å holde fellesområdet fri for søppel».

I tillegg til at forskjellsbehandlingen må ha et saklig formål, må den være nødvendig for å oppnå formålet. Andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil være et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig.

Det neste ombudet altså skal vurdere, er om installering av den manuelle bommen som ikke kan lukkes og åpnes automatisk er nødvendig for å ivareta ønsket om mindre trafikk på fellesområdet. Det er uenighet mellom partene om hvor mye trafikk som var på fellesområdet før den manuelle bommen ble satt opp, og hvor mye mindre trafikk bommen har ført til. Bommen utgjør likevel en fysisk hindring i større eller mindre grad, og sender et signal til beboerne om at man ønsker mindre trafikk på området. Installering av bommen var et egnet tiltak for å begrense kjøring på fellesområdet. Her er imidlertid spørsmålet om sameiet kunne valgt andre alternativer enn en manuell bom for å begrense trafikken på fellesområdene.

Før den manuelle bommen ble satt opp var det en automatisk bomløsning på området. Ifølge styret fungerte ikke dette, og styret erstattet derfor løsningen med en manuell bom. Ombudet har vanskeligheter med å se for seg hvilke andre tiltak som kunne vært innført for å minske trafikken på området. Klagerne har foreslått parkeringsbøter for de som parkerer på området, men det er ikke gitt at det vil minske trafikken på området i tilstrekkelig grad. Ombudet viser også til at nemnda i sak 18/2013 om bom i sameie uttaler at «… det er nødvendig for X å ha en bom for å ivareta hensynet til mindre trafikk på fellesområdet. Å installere elektrisk bom for å gjøre det lettere å kjøre inn på fellesområdet, vil derfor virke mot formålet med å ha en bom…»

På bakgrunn av dette er ombudet komt til at styret i Y borettslag har sannsynliggjort at det var nødvendig av hensyn til mindre biltrafikk på området å erstatte den automatiske bommen med en manuell bom.

I vurderingen om den manuelle bommen er i «et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er» overfor klagerne, må ombudet gjøre en interesseavveining. Ombudet ser at bommen vanskeliggjør henting og bringen med drosje, og også gjør det vanskelig for beboere med nedsatt bevegelsesevne å komme seg inn og ut, men at de andre beboerne også på sin side har behov for å bevare fellesområdet.

I vurderingen er det et moment at de ulike drosjeselskapene har en kontraktsforpliktelse med Velferdsetaten som innebærer at sjåførene må hente og følge TT-brukere helt inn i bolig eller innendørs ved hente- og avstigningssted. Dette var også et moment i nemndas sak 46/2013 og nemnda uttalte at «… Eventuell manglende bistand fra TT-sjåførene kan ikke sameiet lastes for. Mangelfull overholdelse av kontraktsforpliktelser fra TT-sjåførene må eventuelt påklages til Velferdsetaten…». Ombudet er enig i dette, og mener dette også gjør seg gjeldende her.

Styret har også utviklet en særløsning som skal gjøre det lettere også for personer med nedsatt bevegelsesevne og personer som er avhengig av taxi. Det er etablert en løsning som gjør at bommen kan låses opp med borettslagets kjellernøkkel (tilgjengelig for alle beboere) og Oslo-nøkkel (tilgjengelig for alle, alle nødetater, TT-taxier og mange andre taxier har en slik). Styret har også etablert en liten boks på selve bommen med en Oslo-nøkkel inni. Boksen er låst med en tresifret kode som fra vaktmester eller administrasjonsekretær gjøres kjent for alle som har behov. For eksempel kan taxisjåfører uten egen Oslo-nøkkel kjøre inn og ut av området uten følge av beboer. Det er også utarbeidet og delt ut en detaljert brukerveiledning for bruk av denne spesielle løsningen. Ombudet er kjent med at denne ordningen kom på plass like før klagen kom inn til ombudet, og ombudet mener at klager kunne prøve ut ordningen før en klage ble sendt inn. Dersom det viste seg at ordningen med nøkkel og TT-transport ikke fungerte, ville saken kunne ha stilt seg annerledes. Styret har også uttalt at det har vært åpen for forslag til hvordan dette kan gjøres bedre.
Etter en helhetsvurdering finner ombudet derfor at løsningen med den manuelle bommen ikke er uforholdsmessig inngripende for beboere med nedsatt bevegelsesevne.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Y borettslag ikke handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at borettslaget har erstattet en automatisk bomløsning med en manuell bom.

Oslo, 02.04.2014

Sunniva Ørstavik,
likestillings- og diskrimineringsombud.