A hevdet at årsaken til at banken avslo søknaden, var at A er enslig og uførepensjonist.

Banken avviste at dette var årsaken, og viste til at de bruker en kredittscoremodell for å vurdere lånesøknader. For A ble resultatet av denne modellen et avslag. Banken opplyste om at A hadde oppgitt en c/o-adresse, og at det, etter deres erfaring, er høy risiko for mislighold dersom en søker har en slik adresse. Det har vist seg at en slik adresse kan gjøre en eventuell innfordring vanskelig. Dersom A ikke hadde hatt en c/o adresse, ville han etter deres kredittscoremodell fått innvilget forbrukslån.

Konklusjon

Ombudet kom til at det ikke var grunn til å tro at avslaget på As lånesøknad var begrunnet i at han er uførepensjonist. B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 da A ikke fikk innvilget lån.

• Saksnummer: 14/482
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 7. oktober 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A søkte om forbrukslån i B på internett. Han fikk umiddelbart avslag på søknaden sin. I forbindelse med låneprosessen opplyste A om at han ønsket lån til å bygge hus på [land X].

Partenes syn på saken

A:

A mener at B diskriminerer ham på grunn av nedsatt funksjonsevne når han ikke får innvilget forbrukslån. Han opplyser om at han er 57 år, skilt og uførepensjonist. Han har en årlig uførepensjon på 685 000 kroner og har ikke gjeld eller forsørgelsesbyrde. Inntekten hans er høyere enn den gjennomsnittlige årslønnen i Norge. Han opplyser videre om at han aldri hatt en betalingsanmerkning eller inkassosak. I tillegg bor han meget rimelig og har ingen husleieutgifter. På bakgrunn av dette mener han at årsaken til at han fikk avslag på søknaden om forbrukslån er at han er enslig og uførepensjonist. Bakgrunnen for klagen er at han ønsker at neste uførepensjonist skal få en rettferdig behandling av sin lånesøknad.

B:

B avviser As påstand om at han har blitt diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Banken opplyser om at de bruker en kredittscoremodell for å vurdere lånesøknader. Modellen tar hensyn til en rekke parametere med ulik vekting, som til sammen skal fortelle dem om en kunde bør få lån eller ikke. For A ble resultatet av denne modellen et avslag.

Bakgrunnen for at A fikk et automatisk avslag, var at han var registrert med en c/o adresse. Banken skriver at deres erfaring viser at det er høy risiko for mislighold dersom en søker har en slik adresse. De skriver også at det har vist seg at en slik adresse kan gjøre en eventuell innfordring vanskelig.

Ettersom A, i sin innledende kommunikasjon, opplyste om at han ønsket lån for å bygge hus på [land X] bestemte banken at de ikke ville overstyre det automatiske avslaget. Banken skriver at de behandler søkere som mottar uføretrygd på lik linje med alle andre søkere. Banken opplyser videre om at de anser uføretrygd som en sikker inntekt, og at uførhet ikke hadde noen negativ innvirkning på As søknad om forbrukslån. Dersom han ikke hadde hatt en c/o adresse, ville han etter deres kredittscoremodell fått innvilget forbrukslån.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B diskriminerte A på grunn av nedsatt funksjonsevne da de ikke innvilget lånesøknaden hans.

For å konstatere diskriminering er det et vilkår at en person er stilt dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette har sammenheng med den nedsatte funksjonsevnen.Loven stiller ikke krav om hensikt for at man kan fastslå diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A mener årsaken til at han ikke fikk innvilget lån var at han var uførepensjonist. Ombudet legger til grunn at det å bli avskåret fra å få et lån, er å bli behandlet dårligere i lovens forstand.

Ombudet må derfor vurdere om det er «grunn til å tro» at As nedsatte funksjonsevne var årsaken til at hans lånesøknad ble avslått. Det at A ikke har gjeld, en inntekt over gjennomsnittet og ikke har noen betalingsanmerkninger, er omstendigheter som tilsier at han burde ha fått gjennomslag på lånesøknaden sin.

B begrunner avslaget med at A hadde en c/o adresse, og at han hadde opplyst om at han ønsket lån for å bygge hus på [land X]. En c/o adresse gir uttrykk for at posten blir sendt til en annens persons adresse, og at tilknytningen til adressen ikke er like sterk. Dette vil kunne skape usikkerhet om regninger og annen post kommer frem til adressaten. At B har erfaring med at det er høyere risiko for mislighold dersom en søker har en slik adresse, er ut fra dette troverdig. Sett i lys av at en bank er avhengig av en effektiv gjeldsinndrivelse, fremstår det som fornuftig at et standardisert låneskjema gir utslag på en slik opplysning. I As tilfelle var banken i tillegg oppmerksomme på at han søkte om lån fordi at han ville bygge hus på [land X], noe som gir uttrykk for at han ikke ville ha like sterk tilknytning til adressen i Norge.

Ombudet har, på bakgrunn av dette, kommet til at det ikke er grunn til å tro at avslaget på As lånesøknaden var begrunnet i at han er uførepensjonist.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at B ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 da A ikke fikk innvilget lån.