Klager hevder at han ble diskriminert av Nettbuss Øst da han ikke fikk reise med buss fra Gjøvik til Gardermoen fordi bussen ikke var utformet for transport av rullestoler.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Nettbuss Øst ved at selskapet ikke sørget for tilgjengelig transporttjeneste for klager har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

• Saksnummer: 14/773
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 9. september 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Klagen gjelder spørsmål om brudd på diskriminering- og tilgjengelighetsloven. A skulle reise med TIMEkspressen fra Gjøvik til Gardermoen.

Det er Nettbuss Øst som opererer den aktuelle busslinjen for Nettbuss Ekspress AS. A fikk beskjed fra Nettbuss Øst at selskapet ikke hadde busser på denne ruten som har mulighet til å ta med rullestol.

Partenes syn på saken

A:

A opplyser at han skulle reise med buss fra Gjøvik til Gardermoen og derfor tok kontakt med Nettbuss Øst for å avklare at bussen kunne ta med en rullestoler. A viser til at Nettbuss Øst opplyste i e-post at det er mulig å reservere rullestolplass, men fordi ikke alle busser har mulighet til å ta med rullestol så er det viktig å ta kontakt i god tid før reise. A kontaktet Nettbuss en uke før avgang for å opplyse om tid og strekning for reisen. Han fikk imidlertid da beskjed om at Nettbuss Øst ikke hadde tilrettelagte busser de kunne sette inn på denne ruten.

Nettbuss Øst:

Nettbuss opplyser at når det gjelder krav til universell utforming av busser forholder selskapet seg til Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv og tilhørende Rundskriv N- 3/2009 om ny forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. Ovennevnte innebærer at alle busser registrert i kl. II og III etter 01.01.2010, og som går i trafikk på basis av ruteløyve, skal være utstyrt med minst 1 rullestolplass.

Samtidig skal selskapet forholde seg til Rundskriv N-2/2006 fra Samferdselsdepartementet; Rundskriv om tilgjengelighet på ekspressbusser. Nettbuss opplyser at dette rundskrivet pålegger selskapet å ha et serviceopplegg som ivaretar reisende med nedsatt funksjonsevne sine behov, med mindre selskapet har materiell som er tilpasset denne gruppens behov.

Nettbuss opplyser at når det gjelder bussene som benyttes på strekningen Gjøvik — Gardermoen — Oslo er ingen av dem registrert etter 01.01.2010, og er derfor ikke utformet for transport av rullestoler. Nettbuss beklager at A fikk andre opplysninger fra selskapets kundesenter.

Nettbuss foreslår at for å løse transportbehovet på kort sikt så vil selskapet låne buss med rullestolplasss og heis fra annet stasjoneringssted, eller finne et alternativt serviceopplegg, for eksempel innleie av eksterne kjøretøy eller kjøp av plass på alternative transportmidler som har universell utforming. For å finne en løsning på lang sikt vil selskapet se på muligheter for å rokere på sitt bussmateriell slik at det finnes buss med rullestolplass også på Gjøvik.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er "grunn til å tro" at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering Ombudet skal ta stilling til om Nettbuss Øst ved å ikke sørge for tilgjengelig transporttjeneste for A har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 5.

Det er, slik ombudet ser det, ikke omstridt at A fikk beskjed fra Nettbuss sitt kundesenter at selskapet ikke hadde tilrettelagt buss å sette inn på den aktuelle ruten, hvilket medførte at A ikke kunne reise med bussen.

Ombudet vil bemerke at det står i forarbeidene til loven at det ikke er et vilkår at det har vært en intensjon eller hensikt å diskriminere for at en handling skal være i strid med diskrimineringsforbudet. Forbudet mot diskriminering rammer også handlinger eller unnlatelser med diskriminerende virkning. Dette er avgjørende for forbudets effektivitet og i tråd med lovens formål som er å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne uavhengig av at det ligger en bevisst hensikt til grunn, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 98.

Ombudet legger til grunn at det å ikke komme med bussen er å bli behandlet dårligere enn andre passasjerer som kom med bussen, jf. dtl § 5 annet ledd. Det er videre uomtvistet at bakgrunnen for at klager ikke kom med bussen var fordi han satt i rullestol.

Når det gjelder plikten å sikre universell utforming i lovens § 13, fremgår det av
Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv og
tilhørende Rundskriv N- 3/2009 om ny forskrift om universell utforming av
motorvogn i løyvepliktig transport mv at alle busser registrert i klasse II og III
etter 01. januar 2010, og som går i trafikk på basis av ruteløyve, skal være utstyrt med minst 1 rullestolplass. Nettbuss har imidlertid opplyst at ingen av bussene som benyttes på den aktuelle strekningen er registrert etter 1. januar 2010. Selv om selskapet ikke plikter at disse bussene er utstyrt med rullestolplass, vil ombudet oppfordre selskapet til sørge for at busser på strekningen har rullestolplass slik at de er tilgjengelig for reisende med nedsatt funksjonsevne.

Rundskrivets unntak fra plikten til universell utforming av eldre busser betyr imidlertid ikke at selskapet ikke plikter å ta med reisende med nedsatt funksjonsevne på bussen.

Det fremgår av Rundskriv N-2/2006 fra Samferdselsdepartementet; Rundskriv om tilgjengelighet på ekspressbusser, at «selskapet skal følge opp kravet om tilgjengelighet på ekspressbusser, enten ved å tilpasse materiellet slik at bussene blir tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, eller ved å ha et serviceopplegg som ivaretar denne gruppens behov». Selskapet plikter altså å gjøre transporttjenesten tilgjengelig, enten ved tilpasning av materiell eller ved etablering av et serviceopplegg.

Det påpekes imidlertid i rundskrivet at reisende med nedsatt funksjonsevne er ansvarlige for å opplyse transportøren om sine behov til rett tid, hvilket vil si at transportøren må kontaktes i forkant av reisen for å være sikret plass på tilpasset materiell, og/eller nødvendig bistand.

Det er ikke bestridt at A kontaktet Nettbuss før reise for å informere om at han reiser med rullestol. Nettbuss har heller ikke bestridt at kundesenteret ga A beskjed om at selskapet ikke kunne sette inn en tilrettelagt buss på ruten. Selskapet har ikke anført at de tilbød A noen alternative transporttilbud da han ikke kunne bli med bussen.

Nettbuss har ikke kommet med opplysninger som tilsier at det var en saklig grunn for å ikke sørge for tilgjengelig transporttjeneste etter at A i god tid før reise opplyste om sin nedsatte funksjonsevne.

Ombudet har sett hen til at Nettbuss, for å løse problemet på kort sikt, vil låne buss med rullestolplasss og heis fra annet stasjoneringssted, eller finne et alternativt serviceopplegg, for eksempel innleie av eksterne kjøretøy eller kjøp av plass på alternative transportmidler som har universell utforming. For å finne en løsning på lang sikt vil selskapet se på muligheter for å rokere på sitt bussmateriell slik at det finnes buss med rullestolplass også på Gjøvik. Ombudet mener at det er positivt at selskapet søker å finne en løsning for å sikre bedre tilgjengelighet for flest mulig reisende, imidlertid avhjelper dette ikke at det i dette konkrete tilfellet likevel har skjedd diskriminering.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Nettbuss Øst ved at selskapet ikke sørget for tilgjengelig transporttjeneste for A har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.