Fastsettelse av barnebidrag
En mann klaget til Ombudet over trygdemyndighetenes skjønnsmessige fastsettelse
av hans barnebidrag. Mannen hadde tidligere arbeidet som leder i næringslivet, med årslønn på opp mot kr. 500 000.- Han hadde delt omsorg for to av sine tre barn. For å ta seg av barna de ukene de bodde hos ham arbeidet han deltid. Han hadde startet et eget firma som hadde forholdsvis lav inntjening i oppstartsfasen. I sin halve stilling tjente han kr. 125 000.-
Trygdemyndighetene aksepterte etter egne utsagn at han nå arbeidet deltid, men mente at han utfra sin utdanning og sine evner burde kunne tjene adskillig mer. Etter deres mening hadde han ikke gitt noen akseptabel forklaring på den store inntektsreduksjonen. I medhold av forskrifter til barneloven hadde man derfor fastsatt grunnlaget for hans bidragsbetaling til kr. 240 000.- Mannen mente at fastsettelsen av bidragene var sterkt diskriminerende overfor ham som mann fordi myndighetene ikke aksepterte hans beslutning om å arbeide deltid. Svært mange kvinner arbeider som kjent deltid, uten at deres beslutning blir overprøvet av myndighetene.
Likestillingsombudet vurderte saken etter lovens § 3 annet ledd annet punktum om indirekte diskriminering. Ombudet så på trygdemyndighetenes skjønnsmessige fastsettelse av bidragene som en overprøving av mannens beslutning om å arbeide deltid. Hun mente at de færreste kvinner som foretar tilsvarende valg overprøves av myndighetene, blant annet fordi de oftere enn menn har den daglige omsorgen for barn. Etter Ombudets mening virket beslutningen om skjønnsmessig fastsettelse derfor slik at menn stilles dårligere enn kvinner. I den påfølgende urimelighetsdrøftelsen framholdt Ombudet at mannen hadde oppgitt gode grunner for det valget han hadde gjort med hensyn til å arbeide deltid, og også for hvorfor han hadde startet eget firma. Etter hennes mening var det da urimelig at trygdemyndighetene fastsatte bidragene ut fra et beløp som gjorde at han enten måtte oppgi å arbeide deltid, eller eventuelt finne seg et deltidsarbeid som ga tilstrekkelig inntjening.
Trygdemyndighetene påklaget Ombudets avgjørelse. Klagenemnda påpekte innledningsvis at den har begrenset kompetanse til å fatte vedtak i saker som dreier seg om forvaltningsvedtak, jf. § 13 annet ledd. Etter første ledd i samme bestemmelse skal den imidlertid likevel uttale seg i saken. Nemnda fant det ikke dokumentert at kvinner i tilsvarende situasjon som mannen lettere fikk gjennomslag for sine argumenter for å arbeide deltid. Nemnda kunne heller ikke se at det skulle være umulig for mannen å finne deltidsarbeid med en inntjening i den størrelsesorden som trygdemyndighetene hadde lagt til grunn. Nemnda kom til at fastsettelsen av bidragene ikke var en handling som virket slik at menn stilles dårligere enn kvinner. Det var derfor ikke nødvendig for Nemnda å gå inn på urimelighetsvurderingen etter § 3 annet ledd annet punktum. Nemnda var altså uenig med Ombudet og klagen fra trygdemyndighetene ble tatt til følge.
Saksnummer: 1997/167
Emne: barnebidrag, deltid
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0