En kvinne klaget til Likestillingsombudet. Hun og en mann var begge ansatt som personellsekretærer. De arbeidet på hvert sitt avdelingskontor, men utførte ifølge kvinnen arbeid av lik verdi. Kvinnen var lønnet i lønnstrinn 26 mens mannen hadde lønnstrinn 34. Det var altså en betydelig lønnsforskjell mellom de to. Likestillingsombudet henvendte seg til arbeidsgiver for å få en begrunnelse for lønnsforskjellen.

Arbeidsgiver forklarte at forskjellen hadde oppstått i forbindelse med en omorganisering. Lokalt var man den gang enige om at de to stillingene skulle være like med samme kode og grad. Under de sentrale drøftingene ble den ene stillingen imidlertid omgjort til førstesekretær. Resultatet ble at distriktet fikk to stillinger med identiske arbeids- og ansvarsoppgaver men med forskjellig avlønning. Arbeidsgiver var av den oppfatning at forholdet kom inn under likelønnsbestemmelsen og ville søke å få utjevnet forskjellen mellom disse to stillingene.

Likestillingsombudet sa seg ikke fornøyd med arbeidsgivers svar. Hun understreket at avlønningen av kvinnen var i strid med likestillingsloven og at arbeidsgiver har plikt til å rette opp forholdet. Plikten innebærer at man ikke kan avvente tariffoppgjør, og være avhengig av lokale organisasjoners syn og prioriteringer for å få rettet opp en avlønning i strid med loven.

Likestillingsombudet ba om å bli underrettet så snart en oppretting av lønnen var skjedd. Kort tid etterpå mottok Ombudet et brev fra kvinnen der hun fortalte at lønnen nå var justert opp på samme nivå som den mannlige ansatte. Kvinnen hadde også fått etterbetalt differansen i lønn for den perioden hun hadde vært ansatt i stillingen.

Saksnummer: 1998/057
Emne: tariffavtale
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0