Sykehjemmet bestred at det forelå et jobbtilbud, og hevdet at man kun hadde hatt en samtale på bakgrunn av en henvendelse fra kvinnen. Ifølge sykehjemmet hadde ikke kvinnen blitt tilbudt noen stilling, og sykehjemmet hadde heller ikke hørt fra kvinnen i ettertid. Sykehjemmet bekreftet imidlertid at hodeplagg hadde vært et tema under samtalen, og viste også til virksomhetens uniformsreglement som fastslår at hodeplagg ikke hører med til arbeidsantrekket. For øvrig understreket sykehjemmet at de hadde flere ansatte som var muslimer og at de ikke anså det som noe problem.

Ingen av partene kunne dokumentere sine påstander om hva som var de faktiske forhold i, ord stod mot ord, og Ombudet hadde derfor ikke grunnlag for å konkludere i den aktuelle ansettelsen. Likestillingsombudet hadde imidlertid merknader til uniformsreglementet. Etter dette beklaget sykehjemmet at uniformsreglementet kunne tolkes dithen at muslimske kvinner ikke fikk bære hodeplagg, og opplyste om at den aktuelle setningen nå var strøket. Likestillingsombudet sa seg glad for at uniformsreglementet nå var brakt i overenstemmelse med likestillingsloven.

Saksnummer: 1999/150
Emne: hodeplagg, kvinner, ansettelse, uniform
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0,  § 4.2