En kvinne mistet sin faste stilling i forbindelse med omorganisering. Hun fikk en midlertidig stilling, og ble samtidig oppfordret til å søke ledige stillinger i virksomheten. En stund senere ble det ledig fem lederstillinger. Kvinnen søkte alle stillingene, men fikk ikke noen av dem. Kvinne klaget da tre av ansettelsene inn for Likestillingsombudet. Likestillingsombudet valgte å vurdere de tre klagene hver for seg.

I den første saken kom Likestillingsombudet til at det ikke var vesentlige forskjeller på de to søkernes kvalifikasjoner. Mannen hadde mer ekstern utdanning, mens kvinnen på sin side hadde lenger arbeidserfaring fra virksomheten. Virksomheten mente de to søkerne ikke hadde like gode personlige egenskaper og framhevet at kvinnen var svak til å få til løsninger når det krevet stor grad av samarbeid. Likestillingsombudet kom til at dette var en kjønnsnøytral vurdering. Ombudet kunne heller ikke se at søkerne var vurderte på ulik måte ut fra kjønn. Konklusjonen ble derfor at ansettelsen ikke var i strid med loven.

I den andre saken hadde arbeidsgiver lagt vekt på den mannlige søkerens analytiske evner og hans realkompetanse på budsjettering og personalressursforbruk. Likestillingsombudet påpekte at det var noe uklart hvorfor den mannlige søkeren var vurdert som bedre kvalifisert til stillingen. Den kvinnelige søkeren hadde en god del erfaring på det aktuelle området, og hadde også økonomiutdanning. Likestillingsombudet mente også at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad hadde godtgjort at den kvinnelige søkeren manglet analytiske evner. Under tvil konkluderte likevel Ombudet at det ikke var lagt vekt på kjønn ved ansettelsen. I sin begrunnelse la Ombudet vekt på at den mannlige søkeren hadde lenger erfaring, og at dette er et kjønnsnøytralt kriterium.

I den tredje saken kunne ikke Ombudet se at den mannlige søkeren var bedre kvalifisert enn kvinnen. Ombudet mente arbeidsgiver heller ikke hadde godtgjort at mannen var bedre personlig egnet. Men når arbeidsgiver la større vekt på realkompetanse enn formalkompetanse var det et kjønnsnøytralt kriterium. Under en viss tvil aksepterte Likestillingsombudet derfor arbeidsgivers begrunnelse, og kom til at ansettelsen ikke var i strid med likestillingsloven.

Likestillingsombudet var imidlertid kritisk til at arbeidsgiver på den ene siden hadde oppmuntret kvinnen til å ta etterutdanning, samtidig som arbeidsgiver ved ansettelsene la såpass stor vekt på realkompetanse i forhold til formell utdanning.

 


Saksnummer: 1998/181
Emne: omstillinger, leder, personlige egenskaper
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2