En kvinne mente seg forbigått på grunn av graviditet da hun ikke fikk stillingen som høgskolelektor. Likestillingsombudet konkluderte med at søkernes kvalifikasjoner hadde vært utslagsgivende for ansettelsen, og at det ikke hadde skjedd en ulovlig forskjellsbehandling.

I alt ansatte skolen tre personer. En stilling var heltid, mens de to andre var 85 prosents stilllinger. Den kvinnelige klageren ble innstilt som nummer to, og tilbudt en av deltidsstillingene.

Faste stillinger?
Arbeidsgiver stilte krav om praktisk-pedagogisk utdanning for å få fast stilling. Ingen av søkerne oppfylte kravet. Alle tre ble derfor tilbudt midlertidige stillinger med rett til fast stilling dersom vilkåret ble oppfylt. I forhold til likestillingsloven mente Likestillingsombudet stillingene var å anse som faste stillinger. Arbeidsgiver har dermed normalt ikke lov til å legge vekt på graviditet ved ansettelsen.

Graviditet vektlagt?
Likestillingsombudet mente enkelte indikasjoner tydet på at graviditet og fødselspermisjon var tema under ansettelsen. Blant annet ble det i innstillingen påpekt at kvinnen skulle ut i fødselspermisjon. Det ble også lagt vekt på kontinuitet ved ansettelsen.

Søkernes kvalifikasjoner
Det er på det rene at begge søkerne var kvalifiserte til stillingene. Skolen la vekt på at den ene søkeren hadde en noe bedre juridikum samt at hun hadde oppdatert praksis. Likestillingsombudet mente at skolen hadde lagt vekt på de kriterier som ble etterspurt i stillingsannonsen og ellers saklige momenter. Det ligger utenfor Likestillingsombudets myndighet å ta stilling til hvilken kompetanse arbeidsgiver skal eller bør etterspørre. Likestillingsombudets oppgave er å avgjøre om de kriterier man benytter formelt og reellt sett er kjønnsnøytrale og saklige.

Konklusjon
Likestillingsombudet hadde ikke grunnlag for å fastslå at kvinnens graviditet var utslagsgivende ved ansettelsen. Vurderingen ble foretatt under tvil. Likestillingsombudet påpekte at partene i saken hadde svært ulike synspunkter på hvilke vurderinger som ble foretatt i forbindelse med ansettelsen.

Saksnummer: 2000/119
Emne: Deltid
Klager:
Lovanvendelse: § 4.2