Sykehuset bestred at graviditeten var avgjørende, men at den andre søkeren hadde fått stillingen på grunn av sine kvalifikasjoner. Likestillingsombudet påpekte at det ikke var gjort noen faglig sammenlikning av søkerne. Den gravide kvinnen var heller ikke innkalt til intervju, og sykehuset hadde derfor ikke foretatt noen vurdering av hennes personlige egenskaper. Etter Likestillingsombudets syn ble kandidatene behandlet ulikt.

Sykehuset fremhevet at det var et akutt behov for bioingeniører. Ved ansettelsen ble det derfor lagt vekt på kandidatens tilstedeværelse. Etter Likestillingsombudets oppfatning innebar det at sykehuset i realiteten la vekt på graviditeten og den forestående permisjonen.

En arbeidsgiver kan som hovedregel ikke legge vekt på graviditet eller fødselspermisjon ved ansettelse i faste stillinger. Likestillingsombudet uttrykte forståelse for at det kan medføre ulemper for arbeidsgiver å ansette en kvinne som kort tid etterpå skal ut i permisjon. Sykehuset undersøkte imidlertid ikke omganget av kvinnens permisjon, noe Likestillingsombudet fant kritikkverdig.

For den gravide kvinnen hadde stillingen stor betydning. Hun var oppsagt fra sin nåværende stilling på grunn av firmaets konkurs, og hadde ingen ny stilling å gå til. Kvinnen hadde derfor behov for en ny jobb samtidig som hun var i en sårbar situasjon.

På denne bakgrunnen kom Likestillingsombudet til at sykehuset hadde overtrådt likestillingsloven, og ba sykehuset om å betale den gravide søkeren en erstatning.

Saksnummer: 2000/165
Emne:
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2