En kvinne mente seg forbigått ved ansettelse i en lederstilling i staten. Arbeidsgiver mente mannen som fikk stillingen var bedre kvalifisert og viste til at han hadde lengre erfaring. Likestillingsombudet mente de to var likt kvalifisert. Begge hadde lang og relevant erfaring. At kvinnens erfaring var noe kortere, ble etter Ombudets syn kompensert med at hun hadde bedre utdanning.
Likestillingsombudet mente det imidlertid ikke var grunnlag for å hevde at kvinnen var bedre kvalifisert enn mannen. Det var heller ikke holdepunkter for at søkerne var blitt forskjellsbehandlet ut fra kjønn ved ansettelsen. Likestillingsombudet kom derfor til at ansettelsen ikke var i strid med loven.
Likestillingsombudet presiserte at Hovedavtalens bestemmelser om likestilling burde vært anvendt i denne saken, og at kvinnen burde vært ansatt. Likestillingsombudet har ingen myndighet til å håndheve denne avtalen.
Likestillingsombudet stilte også spørsmål ved om arbeidsgiver hadde oppfylt likestillingslovens krav om å legge til rette for likestilling mellom kjønnene. Bestemmelsen krever at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt for å oppnå likstilling mellom kvinner og menn.
Saksnummer: 2000/234
Emne: lederstilling, positiv særbehandling
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.0, § 1.0