En kvinne ble tilbudt en stilling som interiørselger i et kjøkkenfirma. Noen dager før ansettelseskontrakt skulle undertegnes, oppdaget kvinnen at hun var gravid. Da hun møtte til kontraktsmøtet, opplyste hun om dette. På bakgrunn av opplysningen ønsket ikke daglig leder å undertegne kontrakten før han hadde snakket med selskapets eier. Noen dager senere fikk kvinnen beskjed over telefon om at det pga den oppståtte situasjonen var uaktuelt å ansette henne. Firmaet bekreftet overfor Ombudet at det var graviditeten som var årsaken til at kvinnen ikke ble ansatt.
Firmaet var av den oppfatning at en ansettelse medfører en meget omfattende opplæringsprosess, både faglig, økonomisk og sosialt. Når man søker og tiltrer en ny jobb med kunnskap om at man etter seks til tolv måneder vil bli fraværende i et år eller så, innebærer det en store endringer i et balansert avtaleforhold, Det forelå derfor en bristende forutsetning som legitimerte tilbaketrekking av jobbtilbud.
Ombudet var derimot av en annen oppfatning. Det finnes ingen lov som pålegger kvinner å opplyse om at de er gravide når de søker jobb. Får arbeidsgiver likevel kjennskap til at kvinnen er gravid i forbindelse med ansettelsen, er det som hovedregel ikke anledning til å legge vekt på dette. Dette til tross for at fravær på grunn av fødselspermisjon kan få negative konsekvenser for arbeidsgiver.
I denne saken hadde ikke arbeidsgiver lagt frem opplysninger som aktualiserer spørsmålet om å gjøre unntak fra hovedregelen. Graviditet var årsaken til manglende ansettelse, og Ombudet la derfor til grunn at likestillingslovens diskrimineringsforbud var overtrådt.
Ombudet oppfordret firmaet til å betale kvinnen en økonomisk kompensasjon for det lovbruddet hun var blitt utsatt for.
Kjøkkenfirmaet sa seg uenig i Ombudets avgjørelse, men klaget ikke saken inn for Klagenemnda for likestilling. Ombudet brakte derfor saken inn for Nemnda på eget initiativ. Nemnda kom til samme konklusjon som Ombudet, se Nemndas vedtak i sak nr 10/2002 på Ombudets hjemmesider.
Saksnummer: 2001/313
Emne: Ansettelse, graviditet
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2