Mindretallet i et ansettelsesråd anket ansettelsen av en lensmann inn for Likestillingsombudet. Ifølge § 10 i forskrift til tjenestemannsloven kan ansettelse da ikke skje før Ombudet har kommet med en vurdering i saken. Flertallet i ansettelsesrådet ønsket å ansette en mann i stillingen som lensmann. Mindretallet mente en slik ansettelse ville være i strid med likestillingsloven, og ønsket en kvinnelig søker i stillingen. Begrunnelsen for flertallets forslag til ansettelse, var mannens bakgrunn og erfaring.
For å undersøke om det forelå en forskjellsbehandling, foretok Ombudet først en sammenligning av de to søkernes formelle kvalifikasjoner (utdanning og erfaring), sett i henhold til utlysningsteksten. Ombudet kom frem til at kvinnen var best kvalifisert når det gjaldt utdannelse, mens mannen var bedre kvalifisert når det gjaldt erfaring. Kvinnen hadde mer lederutdannelse enn mannen, mens han hadde mer erfaring fra lensmannsetaten enn henne. Etter en sammenligning av de formelle kvalifikasjonene, mente Ombudet derfor at kandidatene synes å være tilnærmet like godt kvalifiserte. En arbeidsgiver vil da ha stor frihet til å velge hvilke av kvalifikasjonene man ønsker å legge vekt på.
Ut fra sakens dokumenter kunne ikke Ombudet se at kjønn var årsaken til rangeringen av søkerne, men at det var ulikhetene i erfaring og personlig egnethet som var utslagsgivende. Ombudet konkluderte dermed med at en ansettelse av mannen ikke ville være i strid med likestillingsloven. Til tross for denne konklusjonen, oppfordret likevel Ombudet ansettelsesrådet om å benytte moderat kvotering i favør av den kvinnelige søkeren. Ombudet viste i denne sammenheng til Hovedavtalen, Politiets handlingsplan for likestilling samt arbeidsgivers aktivitetsplikt som er hjemlet i likestillingsloven § 1a. Ansettelsesrådet valgte likevel å ansette den mannlige søkeren.
Saksnummer: 2003/011
Emne: ansettelse, lensmann, mindretallsanke
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0, § 4.2