I og med at flere kvinner enn menn har en bruttoinntekt på under kl 80.000 per år, vil en slik kredittgrense innebære at kvinner stiller dårligere enn menn ved kjøp av abonnement. Ombudet måtte imidlertid ta stilling til om denne forskjellsbehandlingen hadde et saklig formål uavhengig av kjønn. Ombudet påpekte at firmaet tar en kredittrisiko ved innvilgelse av telefonabonnement, og at det er forståelig at man søker å begrense denne risikoen. Ettersom det er mer sannsynlig at kunder med lavere inntekter vil være dårligere betalere, vil det være saklig å legge vekt på kundens inntekt. Etter Ombudets syn vil formålet også være uavhengig av kjønn.

Likestillingsombudet mente derfor at firmaet ikke brøt likestillingsloven med en slik kredittgrense.

Saksnummer: 2002/364
Emne: inntekt, abonnement, kredittvurdering, mobiltelefon
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.3,  § 3.0