Likestillingsombudet viste til likestillingsloven § 4 annet ledd, jf. § 3 som fastslår at kvinner og menn ikke må forskjellsbehandles ved oppsigelse. Med forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellige kjønn. Lovens likebehandlingskrav innebærer at kvinnelige og mannlige ansatte skal vurderes etter de samme kriterier, at kriteriene er uavhengige av kjønn og at vurderingene skjer på samme måte for kvinner og menn. Det fremgår videre av likestillingsloven § 3 a at ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling mellom kjønnene, ikke er i strid med § 3.

Spørsmålet blir om arbeidsgiver i forbindelse med en oppsigelse har anledning til å særbehandle en kvinnelig ansatt, jf. § 3 a. Det avgjørende blir om denne handlingen er i samsvar med lovens formål, jf. § 1. Formålsbestemmelsen sier at loven skal fremme likestilling mellom kjønnene og at den særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Loven er med andre ord ikke helt kjønnsnøytral.

Særbehandling vil være en mer inngripende handling ved en oppsigelse enn ved en ansettelse. Ombudet viste til tidligere uttalelser om at hensynet til den generelle kjønnsfordelingen i arbeidsstokken ikke er et lovlig utvelgelseskriterium ved oppsigelser. Også etter arbeidsmiljøloven vil det være usaklig å legge vekt på kjønn ved en oppsigelse. Positiv særbehandling til fordel for en kvinne i en oppsigelsessituasjon kan imidlertid innebære at kvinner får en viss kompensasjon for sin ofte kortere fartstid i arbeidslivet. Likestillingsombudet har likevel ikke ønsket å foreslå positiv særbehandling av kvinner i slike tilfeller, bl a ut fra den betraktning at positiv særbehandling på et så følsomt felt ikke vil tjene likestillingssaken som sådan. Det fremkommer heller ikke av forarbeidene til likestillingsloven at man åpner for positiv særbehandling ved oppsigelser. Ombudet mener derfor at man fortsatt bør være forsiktig med å særbehandle det ene kjønn ved oppsigelse.

Saksnummer: 2003/080
Emne: oppsigelse, særbehandling
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.2