En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet for å få en vurdering av om reglene om ventestønad er i strid med likestillingsloven. Et av kriteriene for å få ventestønad er at man har vært i arbeid i minimum tre av de siste fire årene før man ble arbeidsledig. Kvinnen hadde vært i arbeid i to og et halvt år før hun gikk ut i elleve måneders fødselspermisjon. Hun mottokk fødselspenger i permisjonstiden, og mente derfor hun tilfredsstilte kravet til tre års arbeid.
Likestillingsombudet kontaktet Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å forhøre seg om hvordan regelverket var å forstå. En naturlig forståelse av forskriften om arbeidsmarkedstiltak var at fødselspermisjon fra et ansettelsesforhold måtte regnes som arbeid i relasjon til det nevnte kriteriet. Ytelsen ”ventestønad” skal være en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt og et av kriteriene for å få denne stønaden er at søkeren har en viss tilknytning til arbeidslivet. Kriteriet ”arbeid” knytter seg til tidsaspektet, det vil si lengden på arbeidsforholdet, og er ikke basert på om man har inntekt eller ikke. Dette betyr at man må ha hatt et ansettelsesforhold i de tre årene det er snakk om. Det at man mottar fødselspenger under permisjon behøver ikke bety at man er i et ansettelsesforhold, men kun at man har opparbeidet seg rettigheter til fødselspenger fordi man har vært i arbeid i seks av de ti siste månedene før permisjonen tar til.
Kvinnen hadde ikke et ansettelsesforhold i permisjonstiden, men kun opparbeidet seg rettigheter til fødselspenger. Likestillingsombudet kunne derfor ikke se at kvinnen var blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven ved at hennes fødselspermisjon ikke var blitt tatt med i beregningen av om hun hadde vært i arbeid i tre av de siste fire årene.
Saksnummer: 2004/012
Emne: ventestønad, fødselspermisjon, arbeidsledig
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0