En kvinne søkte stilling som prosjektleder i en kommune og ble innstilt som nummer en. Hun fikk skriftlig tilbud om stillingen, og i brevet var det spesifisert et tiltredelsestidspunkt. Kvinnen takket ja til stillingen, men gjorde samtidig oppmerksom på at hun på grunn av sin fødselspermisjon ikke kunne tiltre stillingen i 100 % fra det angitte tidspunktet. Tilbudet om stillingen ble deretter trukket tilbake, og stillingen ble tilbudt søker nr to. Da søker nummer to takket nei, gikk tilbudet til søker nummer tre, som takket ja til stillingen. Kvinnens fagorganisasjon klaget saken inn for Likestillingsombudet, og mente kvinnen var blitt utsatt for ulovlig forskjellsbehandling på grunn av at hun var i fødselspermisjon.
Kommunen bestred denne påstanden, og viste til at tiltredelse til angitt tidspunkt var en forutsetning for stillingen. Det ble videre vist til at man under intervju hadde fått forståelsen av at kvinnen kunne tiltre raskt. Prosjektlederstillingen var tidsbegrenset til noe over tre år, og man hadde behov for umiddelbare forsterkninger.
Likestillingsombudet konkluderte med at det var i strid med likestillingsloven å trekke tilbudet om stilling tilbake. Kvinnens fødselspermisjon var årsaken til at hun ikke kunne tiltre stillingen 100 % ved ønsket tidspunkt, og dette var videre årsaken til at tilbudet om stillingen ble trukket tilbake.
I sin avgjørelse la ombudet vekt på at tiltredelsestidspunktet ikke var spesifisert i stillingsutlysningen, og at man normalt må påregne en oppsigelsestid på tre måneder for søkere til ledige stillinger. Kvinnen var også den best kvalifiserte til stillingen, slik at det var grunn til å tro at hun var den av søkerne som behøvde minst opplæringstid. Ulempen ved at hun først kunne tiltre noe senere ble derfor til en viss grad avhjulpet. Kvinnen opplyste også at hun hadde skissert muligheten for å kunne tiltre stillingen på deltid fra ønsket tidspunkt og frem til fødselspermisjonen var over. Kommunen hadde heller ikke bestridt disse opplysningene i korrespondansen. Likestillingsombudet mente derfor at kommunen ikke hadde anført tilstrekkelige argumenter for at det var saklig, egnet og nødvendig å legge så stor vekt på tiltredelsestidspunktet.
Selv om den aktuelle stillingen var av midlertidig karakter, var prosjektet forespeilet en varighet på ca tre år. Ombudet uttalte at tre år i arbeidslivet i dag ikke lenger er å regne for kort tid, slik at man må regne med at kvinnens interesser i å få denne stillingen var sterkere enn kommunens behov for tidligere tiltredelse. Det ville derfor også være en uforholdsmessig inngripende handling å frata kvinnen tilbudet om stillingen.
Kommunen påklaget Likestillingsombudets avgjørelse. Klagenemnda for likestilling kom til samme konklusjon som ombudet. Nemnda viste blant annet til en dom avsagt i EF-domstolen i 2001 som har sterke likhetstrekk med nærværende sak, og til at likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling ble skjerpet i 2002. Nemnda påpekte også at kommunen langt på vei hadde kunnet minimere skadevirkningene ved forsinket tiltredelse ved ikke å stille seg avvisende til kvinnens forslag om en deltidsløsning, men heller gått i forhandlinger med henne om en slik løsning: http://www.likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_032005.html
Saksnummer: 2004/035
Emne: ansettelse, tiltredelse, fødselspermisjon, prosjektleder
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0, § 4.2