Kvinnen hadde vært ansatt i midlertidige stillinger siden 1997, bortsett fra to perioder som hun hadde vært i fødselspermisjon. I disse periodene hadde hun ikke hatt noe ansettelsesforhold i kommunen. Hun hadde begge gangene hatt engasjementer frem til tre uker før fødselsen, og fått nytt engasjement etter ca ett år hjemme. Kommunen mente at hun ikke hadde opparbeidet seg ansiennitet i de periodene hun hadde vært hjemme, og hun hadde derfor ikke nok ansiennitet til å fylle kommunens krav på firer år for å få fast ansettelse. Kvinnen ønsket ombudets syn på problemstillingen.

Likestillingslovens hovedregel er at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt, jfr likestillingsloven § 3. det er ikke bare de åpenbare tilfellene av diskriminering som rammes av loven. Også handlinger som ytre sett ikke er forskjellsbehandling, men som i praksis virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet kjønn rammes av loven, jfr. likestillingsloven § 3 andre ledd. Et eksempel på dette er forskjellsbehandling av kvinner som tar ut fødselspermisjon.

Ombudets syn er at likestillingsloven neppe kan tolkes dit hen at den får som konsekvens at en arbeidstaker kan ha krav på å opparbeide seg rettigheter i en periode mellom to midlertidige arbeidsforhold. Det særegne for midlertidige ansettelsesforhold er nettopp at arbeidstaker ikke er sikret en forlengelse av arbeidsforholdet. Arbeidsfrie perioder av varierende lengde, kan ramme alle som er midlertidig ansatt. Saken hadde stilt seg annerledes dersom kvinnen formelt sett hadde vært i et ansettelsesforhold i permisjonstiden. Da hadde ikke arbeidsgiver kunnet trekke fra denne tiden fra ansienniteten til kvinnen.

Ombudet understreket likevel i veiledningen at hun mener det er viktig å begrense bruken av midlertidige stillinger til et minimum, ettersom slike arbeidsforhold stiller kvinner som tar ut fødsels- eller omsorgspermisjon særlig svakt. De fleste arbeidstakere som er i midlertidige stillinger er nyutdannede og i en etableringsfase både privat og i arbeidslivet.

Saksnummer: 2004/252
Emne: midlertidige stillinger og fødselspermisjon
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0