Likestillingsloven § 3 oppstiller et forbud mot forskjellsbehandling av kvinner og menn. I lovens § 6 presiseres det at kvinner og menn har samme rett til utdanning.

Ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling er likevel tillatt, jf lovens § 3a (positiv særbehandling).

For at man skal kunne bruke positiv særbehandling må tiltaket være egnet til å fremme likestilling, og særbehandlingen må rettes mot det kjønnet som står svakest på det aktuelle området. Videre må effekten av særbehandlingen i likestillingsøyemed veies opp mot ulempene for den som blir stilt i en dårligere stilling som følge av særbehandlingen. Til sist gjelder adgangen til å særbehandle bare inntil formålet med tiltaket er oppnådd.

Likestillingsombudet konkluderte med at praksisen med å gi et halvt tilleggspoeng til kvinner ved opptak til master i informatikk var en positiv særbehandling som er tillatt etter lovens § 3a.

Ombudet la særlig vekt på at særbehandling av det underrepresenterte kjønn ved opptak til studier er et hensiktsmessig virkemiddel for å fremme likestilling. Ordningen med tilleggspoeng til kvinner fremstår som et effektivt og velegnet tiltak for å øke kvinneandelen ved masterstudiet og i neste omgang i arbeidslivet.
I forarbeidene til § 3a er det fremhevet at adgangen til positiv særbehandling er et spesielt interessant virkemiddel på utdanningsfeltet, særlig med tanke på å minske kjønnsskjevhetene på det norske arbeidsmarkedet. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa.

Ombudet understreket at slike virkemidler alltid vil medføre en ulempe for det kjønn som settes i en dårligere stilling, og at det i hvert konkrete tilfelle må foretas en interesseavveining. I dette tilfellet var det snakk om en forholdsvis liten endring i snittkarakteren, en tiendedel, som likevel ga en markert økning i kvinneandelen på masterprogrammet. Sett hen til de positive virkningene i et likestillingsperspektiv, anså Likestillingsombudet ikke ordningen for å være uforholdsmessig inngripende.

Det ble også understreket overfor Institutt for informatikk at positiv særbehandling kun er tillatt inntil formålet med særbehandlingen er oppnådd, at det er forventet at instituttet vil følge med på kjønnssammensetningen på studiet, og at ordningen må opphøre dersom kjønnsbalansen blir mer jevnbyrdig, slik som instituttet har gitt uttrykk for overfor Ombudet.

 
Saksnummer: 2004/034
Emne: positiv særbehandling
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.a