16/284 Kommune diskriminerte ikke på grunn av alder

A mener seg forbigått til stilling som lærer i voksenopplæringen ved X kommune på grunn av alder.

Ombudet fant at det var grunn til å tro at alder var vektlagt, ettersom klager fremstod som bedre kvalifisert og det var nesten 30 års aldersforskjell mellom kandidatene. Ombudet fant imidlertid at kommunen har sannsynliggjort at det var andre forhold enn alder som gjorde at A ikke ble tilsatt i stillingen, nemlig personlig egnethet. A hadde ikke gjort et like godt inntrykk under intervjuet.

• Saksnummer: 16/284
• Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven § 13-1
• Dato for uttalelse: 12. august 2016

Sakens bakgrunn

X kommune utlyste 25. oktober 2015 ledig 50 % lærerstilling i voksenopplæringen. Det fremgår av stillingsannonsen at følgende kvalifikasjoner/egenskaper var ønsket:

«Ønsket utdanning:

• norsk som andrespråk
• kompetanse innen realfagene matematikk og naturfag.

Erfaring fra voksenopplæring er en fordel. Vi søker en positiv, fleksibel og empatisk lærer med spesiell interesse for voksne innvandrere. Ettermiddagsog kveldsjobbing må påregnes. Stillingen krever godkjent lærerutdanning. Personlig egnethet vil bli vektlagt.»

A søkte på stillingen. Han ble innkalt til intervju, men fikk ikke stillingen. A var på 59 år på søknadstidspunktet. Stillingen gikk til en kandidat som på tidspunktet var 30 år.

Partenes syn på saken

A:

A mener at X kommune vektla alder ved tilsettingen.

A mener at han er bedre kvalifisert enn han som fikk stillingen, og viser til at han er en firespråklig lektor, med mer utdanning og erfaring med å jobbe med voksenopplæring, enn han som fikk stillingen. Han som fikk stillingen har heller ingen pedagogikkutdanning, noe som, ifølge A, er obligatorisk for en lærerkandidat i Norge i dag. A viser til at for å undervise i voksenopplæringen trengs minst 180 studiepoeng for en bachelorgrad, samt 60 poeng innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). A påpeker at dersom det skal gjøres unntak for krav om formell pedagogisk kompetanse, så må vedkommende ha vesentlig erfaring med opplæring av voksne og være egnet til å undervise voksne, jf. forskrift til opplæringsloven § 14-1 annet ledd.

Når det gjelder hans språkkunnskaper, viser han til at han har dokumentert språknivå B2, hvilket tilsvarer det som kreves av en person med norsk som andrespråk som skal ta høyere utdannelse. A påpeker at uten tilstrekkelig norsknivå kunne han ikke ha studert PPU.

X kommune:

Kommunen avviser påstanden om at As alder ble vektlagt i ansettelsesprosessen.

Kommunen opplyser at fem kandidater ble innkalt til intervju, herunder A. Alle var kvalifiserte ut ifra kriteriene i stillingsannonsen. Kommunen la avgjørende vekt på de inntrykk kandidatene ga under intervjuet. A ble her ikke vurdert å være den sterkeste kandidaten. Kommunen opplyser at det under intervjuet med A ikke ble oppnådd den kontakt som var forventet. Det ble snakket forbi hverandre. Om dette skyltes språkproblemer eller hadde andre årsaker, ble ikke vurdert. Når det gjelder språk, bemerker kommunen at hovedaktiviteten er norskundervisning, og det forventes at alle lærere som tilsettes også skal kunne benyttes i norskundervisning. Gjennom intervjusituasjonen ble den tilsatte kandidaten vurdert til å kommunisere bedre, og beherske norsk bedre, enn A.

Når det gjelder krav om PPU, viser kommunen til forskrift til opplæringsloven § 14-1 som sier at til opplæring av voksne etter opplæringslovens kapittel 4A kan det også tilsettes personer uten formell pedagogisk kompetanse.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet alder.

Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig. Side 3

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder overfor A, ved ansettelsesprosessen til stilling som lærer i voksenopplæringen.

Ombudet vil kort slå fast at det å ikke bli tilsatt i en stilling er å bli stilt dårligere i lovens forstand.

Grunn til å tro at det har skjedd diskriminering?

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at alder har hatt betydning for hvorvidt A ikke ble tilsatt i stillingen, går bevisbyrden over på kommunen. Kommunen må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

En påstand fra A, eller den omstendighet at han var 59 år på søknadstidspunktet, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden går over på kommunen. Klageren har i utgangspunktet bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at A må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hans alder ble vektlagt negativt ved tilsettingen.

A mener at han er bedre kvalifisert til stillingen enn han som ble tilsatt. Han viser til at han som fikk jobben har lavere utdanningsnivå, mindre erfaring og praksishistorikk, og at han mangler pedagogikkutdanning.

Ved tilsettinger i det offentlige gjelder det ulovfestete kvalifikasjonsprinsippet. Prinsippet går ut på at den som etter en helhetsvurdering er best kvalifisert for stillingen skal ansettes. Utgangspunktet for vurderingen vil være kravene i utlysningsteksten, sammenholdt med kvalifikasjonene som fremgår av innsendt dokumentasjon og ansettelsesintervju. Det følger av ombudets praksis at dersom klager etter en slik sammenligning fremstår som bedre kvalifisert, er det en omstendighet som kan gi ”grunn til å tro” at det har skjedd forbigåelse i strid med diskrimineringslovgivningen.

Ombudet har merket seg at det er uenighet mellom partene hvorvidt det er krav om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) til stillingen. Kommunen mener at det ikke foreligger noe krav om PPU til stillingen, og viser til forskrift til oppll. § 14-1, som omhandler krav om pedagogisk kompetanse ved tilsettinger, og bestemmelsens annet ledd første punktum; «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd». A har imidlertid korrekt påpekt at dersom det skal gjøres unntak for krav til PPU, så sier annet ledd annet punktum at forutsetningen er at søker har «vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne».

Utlysningsteksten sier imidlertid ingenting om at det kreves PPU, eller vesentlig erfaring med opplæring av voksne. Slik ombudet forstår forskriften til opplæringsloven, ser det ut til at disse kravene gjelder for denne stillingen. Ombudet håndhever imidlertid ikke denne forskriften. Ombudet tar kun stilling til om alder er blitt vektlagt i strid med arbeidsmiljøloven (aml.). Ombudet vil imidlertid påpeke at dersom kommunen under ansettelsesprosessen har handlet i strid med opplæringslovforskriften § 14-1, foreligger saksbehandlingsfeil og brudd på kvalifikasjonsprinsippet. En klage over eventuelle saksbehandlingsfeil må imidlertid rettes til Sivilombudsmannen.

A har PPU i matematikk og en bachelorgrad i matematikk/IKT. Han har siden 2005 arbeidet som lærerkandidat, og siden 2012 som assisterende mattelærer ved voksenopplæringen i Y. Han som fikk stillingen mangler praktisk pedagogisk utdanning, men hadde på søknadstidspunktet i overkant av seks års arbeidserfaring som lærer. Det fremgår av søkerlisten at han siden 2013 har arbeidet som lærer i Z kommune. Før han ankom Norge, arbeidet han fire år som lærer ved en ungdomsskole. Det fremgår ikke av hans CV at han har erfaring med voksenopplæring.

Både A og han som fikk stillingen har de ønskede kvalifikasjoner som fremgår av stillingsutlysningen, det vil si kompetanse innen realfagene og godkjent lærerutdanning. Det er imidlertid kun A som har PPU og erfaring fra voksenopplæring. At erfaring fra voksenopplæring er en fordel, fremgår også av utlysningsteksten. Ombudet finner på den bakgrunn at A fremstår som bedre kvalifisert til stillingen, enn vedkommende som ble tilsatt. Dette, sammenholdt med at det er nesten 30 års aldersforskjell mellom kandidatene, gjør at ombudet finner at det er grunn til å tro at As alder er vektlagt negativt i saken. Bevisbyrden går dermed over på kommunen, som må sannsynliggjøre diskriminering ikke har skjedd.

Har kommunen sannsynliggjort at alder ikke ble vektlagt?

Ombudet skal ikke ta stilling til hvem som er best kvalifisert til stillingen, kun om arbeidsgiver har vektlagt alder i strid med arbeidsmiljøloven. Ombudet foretar ikke en fullstendig overprøving av arbeidsgiverens vurdering og kvalifikasjonene til søkerne; arbeidsgiver er nærmest til å vurdere dette. Ombudet ser på om det er noe som tyder på at vurderingen arbeidsgiver har gjort, ikke fremstår som saklig og balansert.

Det er ikke omtvistet at A var formelt kvalifisert til stillingen. Han ble derfor også innkalt til intervju. Kommunen har imidlertid opplyst at bakgrunnen for at A ikke ble vurdert å være den sterkeste kandidaten, var inntrykket han ga under intervjuet. Arbeidsgiver fikk ikke den kontakt med A som var forventet, og opplevde at det ble snakket forbi hverandre. Arbeidsgiver er usikker på om kommunikasjonsproblemene skyldes språk, men påpeker at hovedaktiviteten i stillingen er norskundervisning, slik at tilstrekkelig gode norskkunnskaper uansett er nødvendig.

Kommunen opplyser at gjennom intervjusituasjonen ble den tilsatte kandidaten vurdert til å kommunisere bedre og å beherske norsk bedre enn klager. A mener på sin side at han behersker norsk godt, og viser til at han har et dokumentert språknivå B2. Han har for øvrig heller ikke anført at han er forskjellsbehandlet på grunn av språk. Dersom det var språkproblemer som var årsak til at kommunen mente at A ga et noe dårligere inntrykk under intervjuet, så vil ombudet kort bemerke at det er saklig å legge vekt på en kandidats norskkunnskaper til en stilling som innebærer opplæring i blant annet norsk. Vurderingen av en kandidats norskkunnskaper må i stor grad bygge på arbeidsgivers skjønn, som ombudet vanskelig kan overprøve.

Dersom det ikke var språkproblemer som var årsak til kommunikasjonsproblemene, så er vurderingene av ham knyttet til hans personlige egnethet. Ombudet tar ikke stilling til om arbeidsgiver har foretatt en riktig vurdering av As egnethet. Vurderingen av personlig egnethet må i stor grad bygge på arbeidsgivers skjønn, som ombudet vanskelig kan overprøve. Ombudet ser imidlertid etter om egnethetsvurderingen er tilstrekkelig underbygget. I denne saken ser ombudet at inntrykket A gav på intervjuet ble tillagt betydelig vekt i vurderingen av hans egnethet for stillingen. At personlig egnethet ville bli vektlagt fremgår av utlysningsteksten. Kommunen har også påpekt at muntlig kommunikasjon er en viktig del av norskopplæringen. Ombudet kan ikke se at arbeidsgivers vurdering her gir grunn til å tro at alder er vektlagt. Ut i fra den fremlagte dokumentasjonen og redegjørelsen i saken kan ikke ombudet se at As alder har vært noe tema.

Ombudet mener på bakgrunn av dette at kommunen har sannsynliggjort at det var andre forhold enn alder som gjorde at A ikke ble tilsatt i stillingen.

Konklusjon

X kommune handlet ikke i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1 overfor A.