Mindreårig ble ikke innkalt til intervju på grunn av utenlandsk navn

Sakens bakgrunn

Klager X har søkt tre ganger på stilling som avisbud i Y uten å bli innkalt til intervju. Han søkte to ganger i 2009 og to ganger i 2010. X søkte for tredje gang i februar 2010, uten å få svar. Da X søkte for fjerde gang i august 2010 under navnet ”Simen”, ble han etter kort tid kontaktet av Y. På et møte den 23. september 2010 tok han en test sammen med de andre søkerne. X fikk 23 av 24 riktige og følgende tilbakemelding på sms fra arbeidstaker i Y:

”23 av 24 riktige det er meget bra. Jeg skal be regionen se om de kan finne noe til deg selv om det ikke er noe fast der du bor. Mvh. Y A/S.”

Etter kort tid fikk X beskjed om at Y likevel ikke kunne tilby ham jobb fordi han hadde søkt under falskt navn.

Partenes syn på saken

Klager Xs syn på saken:

X hevder arbeidsgiver Y handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet /nasjonal opprinnelse da han ved tre anledninger ikke ble innkalt til intervju som avisbud.

X mener videre at han ble diskriminert da han på fjerde forsøk likevel ikke fikk stillingen fordi han hadde søkt under falskt navn.

X søkte på jobb som avisbud to ganger i 2009 og en gang i februar 2010. Han fikk ikke svar noen av gangene. X kan ikke forstå at det ikke var ledige ruter der han bor, og viser til at en av hans kamerater som bor ca. i samme området som han, søkte lenge etter ham og fikk jobbtilbud. X bor på Tøyen, og kameraten bor på Kampen.

X tenkte det kanskje var hans utenlandske navn som var årsaken til at han ikke ble innkalt til intervju, og han forsøkte derfor å sende inn samme søknad under navnet Simen. I møte den 23. september, jf. ovenfor, forklarte han at han ikke heter Simen, og at han hadde søkt med falskt navn fordi han mistenkte at han ikke ble innkalt til intervju med sitt virkelige navn. X trodde på bakgrunn av tekstmeldingen han fikk av Y og hans gode resultat på testen, jf. beskrivelsen av sakens bakgrunn ovenfor, at han skulle få jobben. Han viser til at han har en venn som også søkte under falskt navn, men som likevel fikk jobben. Klager X mener hans nasjonale opprinnelse /etnisitet er årsaken til at arbeidsgiver Y ikke vil gi han jobb.

Arbeidsgivers syn på saken:

Arbeidsgiver Y sysselsetter ca. 2200 ansatte fra ca. 98 nasjonaliteter hvorav ca. 35 % er under 18 år. De avholder ukentlige informasjonsmøter for søkerne som bor i områder der de har ledige avisruter. Hvert år mottar de ca. 5000 - 7000 søkere og ansetter ca. 900 bud basert på turnover og ledige ruter. På de ukentlige møtene innkalles 30-40 søkere som får informasjon om jobben og som må avlegge en kunnskapstest.

Y forklarer at søkeren blir liggende i en database inntil de finner en rute som passer. Etter ca. tre måneder sender de en e-post til de søkerne de ikke har funnet ruter til, og ber dem registrere seg på nytt dersom de fortsatt er interessert. Deres erfaring er at de fleste har funnet en annen jobb etter tre måneder. Dersom det ikke er ledige ruter i det konkrete området, men kun i nærområdet, informeres ikke søkerne om dette da søkerne normalt ønsker ruter i nærheten av bosted. En gjennomsnittlig aftenrute har en arbeidstid på ca. en time, og lang reisetid vil derfor være en dårlig kombinasjon.

Y forklarer at X ikke ble innkalt til intervju fordi det ikke var noen ledige ruter i området han bor. De har ikke ledige aftenruter i områdene Grønland/ Tøyen/Kampen/Vålerenga/Gamlebyen/Etterstad, og i februar 2011 var det ca. 26 søkere mellom 13 og 17 år i de nevnte områdene.

Arbeidsgiver Y opplyser at X ikke fikk stillingen etter fjerde søknad fordi han søkte med falsk identitet. Y er en stor arbeidsgiver med mange minoriteter, som i flere år har hatt et samarbeid med Politiets utlendingsenhet for å unngå mangelfulle arbeidstillatelser, forveksling av identiteter osv. De er derfor på vakt dersom søkere oppgir falsk identitet slik som X gjorde. På møtet der X var innkalt var det 35 søkere, hvorav 24 av søkerne ikke hadde etnisk norsk opprinnelse. Det var 22 av 35 søkere som ble tilbudt jobb, hvorav 15 hadde ikke etnisk norsk opprinnelse.

Avisen viser til at de nylig har hatt en sak med politiet hvor det forelå en identitetsforfalskning. Budet legitimerte seg med et pass som viste seg å tilhøre en annen. Bedriften har etter denne hendelsen strammet inn sine rutiner ytterligere. De er derfor særlig på vakt for bruk av falsk navn og falsk identitet. De presiserer også at tilliten til en arbeidstaker svekkes ved bruk av falsk identitet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Det er i utgangspunktet klager som må fremlegge opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak av 19/2009, er det videre presisert at påstanden enten må være dokumentert eller støttet av andre bevis for å konstatere diskriminering.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Y handlet i strid med diskrimineringsloven ved tilsetting til stilling som avisbud.

X klager på to forhold, og ombudet vil vurdere de to forholdene hver for seg.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet /nasjonal opprinnelse har hatt betydning for at X ikke ble innkalt til intervju, og/eller at han ikke fikk jobb som avisbud i Y, går bevisbyrden over på Y. Y må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det følger av Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis at diskrimineringsforbudet omfatter hele tilsettingsprosessen. Det er ikke tvilsomt at man blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon dersom man ikke blir innkalt til intervju. Spørsmålet er om det er årsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og Xs etnisitet/nasjonale opprinnelse.

Ikke innkalt til intervju

Y har ikke bestridt at X søkte tre ganger på stilling som avisbud uten at han ble innkalt til intervju. Det faktum at X ble kontaktet av Y kort tid etter at han søkte under det falske, norsk-klingende navnet Simen, trekker i retning av at det er hans utenlandske navn som er årsaken til at han ikke ble innkalt til intervju.

Y har videre vist til at vanlig rutine er at søkerne innkalles til intervju/møte når de har ledige ruter i det området der søkerne bor. Etter ca. tre måneder ber de om at de søkerne som ikke har fått en rute registrerer seg på nytt dersom de fortsatt er interessert i jobben. X har ikke fått noen tilbakemelding fra Y. Rutinene ser dermed ikke ut til å være fulgt i dette tilfellet.

Ombudet mener tekstmeldingen X mottok av Y, med ordlyden” Jeg skal be regionen se om de kan finne noe til deg selv om det ikke er noe fast der du bor,” tyder på at Y er åpen for å tildele ruter også utenfor søkers boområde. Etter ombudets mening svekker dette Ys argument om at X ikke ble innkalt til intervju fordi det ikke var en ledig rute i hans område. Sammenholdt med at X ble innkalt etter kort tid da han søkte fjerde gang under annet, norsk-klingende navn, finner ombudet at det er grunn til å tro at det var Xs utenlandske navn som var årsaken til at han ikke ble innkalt til intervju.

Bevisbyrden går dermed over på arbeidsgiver, som må sannsynliggjøre at de ikke har lagt vekt på Xs utenlandske navn ved innkalling til intervju.

Y har ikke konkret dokumentert at avisen ikke hadde ledige ruter i Xs område i 2009/2010 på de tidspunktene X søkte på stillingen som avisbud. Y har heller ikke vist til andre omstendigheter som årsak til at X ikke ble innkalt til intervju. Etter en samlet vurdering er ombudet kommet til at det er mest sannsynlig at X ble forskjellsbehandlet på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse.

Ikke fått stillingen

Spørsmålet er så om arbeidsgiver har handlet i strid med diskrimineringsloven da X etter intervjuet ikke fikk stillingen som avisbud.

Det stilles ingen formelle kvalifikasjonskrav til stillingen som avisbud. Slik ombudet forstår det, beror vurderingen av hvem som skal tilsettes i hovedsak på om søkerne gjør det bra på kunnskapstesten og om de er personlig egnet. Det er ikke tvilsomt at X oppnådde et godt resultat på kunnskapstesten og at han var kvalifisert til stillingen som avisbud. Han fikk også tilbakemelding fra Z som gjennomførte testen at hans resultat var veldig bra.

Y hevder at X likevel ikke fikk stillingen fordi han søkte med falskt navn. På bakgrunn av et samarbeid med Politiets utlendingsenhet er de ekstra oppmerksom på falske identiteter for å unngå mangelfulle arbeidstillatelser. De mener også at hans falske søknad svekker deres tillit til han som arbeidstaker.

Ombudet er kommet til at Y har sannsynliggjort at det var det at han søkte med falskt navn og ikke hans etnisitet som var årsaken til at han ikke fikk stillingen.

Selv om ombudet har kommet til at Y har sannsynliggjort at det ikke var Xs etnisitet som var årsaken til at han ikke fikk stillingen, ønsker ombudet å knytte noen merknader til tilsettingsprosessen. Etter ombudets syn fremstår det som klart at X søkte under falskt med formål om å avdekke eventuell diskriminering på grunn av etnisitet, og ikke med formål om å forfalske sin identitet i strid med utlendingsloven. Juridisk sett er X et barn, og det vil, sett hen til hans unge alder og formålet med søknaden, være uheldig å behandle X på samme måte som avisen behandler andre søkere som oppgir falskt navn.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Y har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4, da X ikke ble innkalt til intervju til stillingen som avisbud da han søkte under eget navn. Ombudet er derimot kommet til at Y ikke handlet i strid med diskrimineringsloven da X senere ikke fikk stilling som avisbud.