Legevakt diskriminerte ikke på grunn av etnisitet

Sakens bakgrunn

A er australsk og italiensk statsborger. På bakgrunn av dokumentene i saken legger ombudet til grunn at han er mørk i huden. Han bor i Australia, men har vært i Norge flere ganger, og besøker landet regelmessig.

A hadde 8. november 2013 vært på en utstilling sammen med noen venner. Etter utstillingen dro de på en sammenkomst i leiligheten til en av vennene hans. Da han forlot leiligheten natt til 9. november falt han i trappen og slo hodet. Han fikk et kutt rundt venstre tinning og blødde. Noen forbipasserende fikk med seg at han var skadet og fikk ham til legevakten.

X legevakt er delt i to seksjoner, som begge holder til i samme lokale. Allmennlegevakten eies og drives av X kommune, mens X skadelegevakt er underlagt Y universitetssykehus.

Det er uenighet mellom partene om hendelsesforløpet, men det som er klart er at det oppstod en situasjon mellom A og helsepersonellet. Situasjonen eskalerte og A ble til slutt pågrepet av vektere på legevakten før politiet ankom stedet og tok over situasjonen. Han fikk ikke behandling for skadene.

A oppsøkte allmenlegevakten igjen 13. november 2013 for å få behandling for hodeskaden. Han fikk da diagnosen hodeskade IKA og ble henvist til skadelegevakten.

Han sendte senere en klage til skadelegevakten på behandlingen han ble utsatt for 9. november 2013. Han fikk ikke svar på klagen, men B, seksjonsoverlege ved skadelegevakten, skrev et notat om saken datert 29. november 2013. Dette notatet ble ikke sendt til A.

Saken ble senere omtalt i avisen Z etter at A hadde kontaktet dem og fritatt helsepersonellet fra taushetsplikten i forbindelse med saken.

Partenes syn på saken

A:

A mener at han ble diskriminert på grunn av etnisitet da han ble nektet behandling på skadelegevakten. Videre mener han at hans etnisitet også var grunnen til at han ikke fikk svar på klagen sin. Ettersom han tilhører en etnisk minoritet, føler han en etisk forpliktelse til å forfølge saken, da han anser den som et tilfelle av etnisk diskriminering.

Han opplyser at han ankom legevakten med en potensielt alvorlig hodeskade. Dette mener han at var åpenbart på grunn av at han blødde kraftig fra hodet og utviste en desorientert atferd. Han har fått opplæring i førstehjelp og er klar over at dersom det er grunn til å tro at en pasient har fått en alvorlig hodeskade, skal hodet holdes i ro og symptomene overvåkes i flere timer.

B har erkjent at en hjernerystelse kan forårsake en atferd som minner om den A utviste natten til 9. november. Ettersom det er tilfelle, mener A at han skulle blitt forsvarlig undersøkt og behandlet.

A er en uttalt tilhenger av ikke-vold og ville aldri opptrådt på en måte som kunne oppfattes som truende. Gitt beskrivelsene som er fremkommet av hans oppførsel på legevakten, burde helsepersonellet forstått at han hadde en potensielt alvorlig hodeskade, og således undersøkt og behandlet ham.

Videre påpeker han at da han sendte en skriftlig klage på at han ikke fikk behandling den natten, fikk han ikke svar. Legevaktens eneste uttalelser i denne saken ble gitt til dittX, og ikke til ham. Han anser det som et forsøk fra skadelegevaktens side på å unngå ubehagelige spørsmål i saken.

Y universitetssykehus v/X skadelegevakt:

Y universitetssykehus v/X skadelegevakt avviser at As etnisitet var grunnen til at han ble nektet behandling.

Han ankom legevakten rundt kl. 3 natt til 9. november 2013. Da han ble innskrevet av sykepleier informerte han om at han hadde falt mot en dør eller vegg og slått hodet. Han hadde et lite kutt nær venstre øyenbryn.

Når pasienter ankommer legevakten blir de undersøkt og kategorisert som enten kategori 1, 2 eller 3. Kategori 1-pasienter har behov for øyeblikkelig hjelp og blir høyest prioritert, mens kategori 3-pasienter anses ikke å ha et like akutt behov og behandles ved kapasitet. Sykepleieren som skrev A inn noterte også at han var betydelig beruset. Skadelegevakten opplyser videre at A presenterte seg ved et annet navn enn han har brukt ved senere anledninger.

Skadelegevakten opplyser at A etter en liten stund ble tatt inn til et rom for undersøkelse. Han måtte vente der på at en lege skulle komme og foreta undersøkelsen. I løpet av denne perioden gikk han gjentatte ganger inn på personalrommet og klaget på at han måtte vente. Han krevde å bli behandlet umiddelbart. Personalet forsøkte flere ganger å forklare for ham at det var pasienter foran ham i køen, men at det snart ville være hans tur.

Videre opplyser de at han insisterte på å bli prioritert fordi han var en berømt forfatter og anklaget helsepersonellet for å være rasister som kun behandlet hvite pasienter. Han ble mer og mer agitert og høyrøstet og ville ikke gå tilbake til rommet han hadde ventet på. Det kulminerte med at A dyttet til en av sykepleierne. På dette tidspunktet ble vektere tilkalt. Vekterne, sykepleierne og ansvarlig lege forsøkte forgjeves å roe ham ned og situasjonen endte opp i håndgemeng. A ble da ført ut av legevakten.

Y universitetssykehus har utarbeidet en prosedyre for håndtering av utagerende og/eller voldelige pasienter, og pasienter som motsetter seg behandling. Dette er utarbeidet i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3.

Skadelegevakten opplyser at A ble vurdert av sykepleier i mottaket til ikke å ha en alvorlig hodeskade eller ansiktsskade. Kuttet trengte sutur og ble ikke prioritert. Det er riktig at en hodeskade kan forårsake en forvirret atferd. I dette tilfellet var det imidlertid beskrevet lite tegn til ytre skade, A kom med svært målrettede verbale utfall og utviste en velkoordinert motorisk atferd. Dette er trekk som ikke sammenfaller med en alvorlig hodeskade. De påpeker her at CT tatt 22. november 2013 viste ingen skade.

Til sist opplyser skadelegevakten at A ble vurdert av sykepleier og lege før han ble transportert fra legevakten. Han ble vurdert ikke å ha en behandlingskrevende hodeskade.

Når det gjelder skadelegevaktens manglende svar på A sin klage, opplyser B at A informerte om at han ville reise tilbake til Australia og oppholde seg der i tre måneder. Han overlot til OMOD å følge opp saken, men opplyste at de kunne ta kontakt per e-post dersom de trengte flere opplysninger. Skadelegevakten mente den hadde nok opplysninger i saken og sendte derfor kun en redegjørelse til Z.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Gjeldende diskrimineringslov om etnisitet trådte i kraft 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt ble diskrimineringsloven av 3. juni 2005 nr. 33 opphevet. Ettersom denne saken gjelder et forhold som fant sted før ikrafttredelsen av gjeldende lov, vil den behandles etter daværende diskrimineringslov.

Diskrimineringsloven av 2005 forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke innklagede sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er grunn til å tro at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Y universitetssykehus v/X skadelegevakt diskriminerte A på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven § 4 da han ble nektet behandling natt til 9. november 2013. Videre skal ombudet ta stilling til om skadelegevakten brøt § 4 da den ikke besvarte klagen hans.

Hendelsene natt til 9. november 2013 Det første spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om det er grunn til å tro at A ble diskriminert på grunn av etnisitet da han ble nektet behandling ved skadelegevakten natt til 9. november 2013.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As etnisitet har hatt betydning for at han ikke fikk behandling, går bevisbyrden over på skadelegevakten. Skadelegevakten må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

A hevder at beslutningen om ikke å behandle skaden var på grunn av hans etnisitet. Dette fordi han hadde en hodeskade som burde blitt undersøkt umiddelbart. Han mener at atferden han utviste underbygger dette.

Det fremgår av journalføringene fra skadelegevakten at A opplyste at han slo hodet mot en vegg eller dør og hadde et kutt nær venstre øyenbryn. Skaden ble klassifisert som kategori 3. Han ble derfor ikke prioritert for behandling.

Av journalføringene fremgår det også at en av sykepleierne beskrev ham som betydelig beruset. Denne episoden fant sted natt til en lørdag. Det er derfor nærliggende å anta at en ikke ubetydelig andel av pasientene som legevakten behandler da er beruset, og at flere av skadene er direkte eller indirekte knyttet til inntak av alkohol.

Ombudet viser her til Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 31/2008, hvor spørsmålet var om to ambulansearbeidere hadde diskriminert en mann i strid med diskrimineringsloven § 4 da de nektet å transportere en mann til legevakten etter at han hadde begynt å urinere på en av dem. Flere av vitnene til episoden var av det inntrykk at han var alvorlig skadet, men under vitneavhør i tingretten, vedgikk de at han også kunne oppfattes som kraftig beruset.

I motsetning til i denne saken, ble helsepersonellets opptreden og vurderinger klaget inn for Statens helsetilsyn. Helsetilsynet konkluderte med at ambulansearbeiderne ikke hadde gitt pasienten forsvarlig helsehjelp. Likestillings- og diskrimineringsnemnda la derfor til grunn at mannen hadde blitt stilt dårligere enn andre pasienter og gikk så videre til å vurdere om dette hadde sammenheng med hans etnisitet.

En av ambulansearbeiderne forklarte for nemnda at han hadde god kjennskap til det aktuelle området – Æ i X – og derfor forventet at ambulanseoppdraget var knyttet til en overdose eller rusrelatert vold. Nemnda tolket dette som at han hadde en forutinntatt holdning til området de rykket ut til og hva slags oppdrag det var snakk om, men at det ikke var holdepunkter for å si at holdningene knyttet seg til etnisitet. Da pasienten begynte å urinere på en av dem, hadde ambulansearbeiderne vurdert saken til å være en ordenssak som måtte håndteres av politiet, ikke av helsevesenet. Nemnda kom til at de ikke hadde brutt diskrimineringsloven § 4.

Ombudet mener ovennevnte sak har flere likhetstrekk med denne. Gitt konteksten situasjonen på skadelegevakten oppstod i – en fredagsnatt, hvor erfaringsmessig mange mennesker drikker større mengder alkohol enn på ukedager – er det nærliggende å tro at beslutningen om ikke å behandle A kan ha blitt tatt fordi helsepersonellet var i den tro at atferden hans var forårsaket av alkoholpåvirkning, ikke hodeskaden.

Likevel vil ombudet presisere at – i motsetning til i nemndas sak referert ovenfor – har ikke helsepersonellets opptreden eller vurderinger blitt vurdert av en overordnet faginstans, for eksempel Fylkesmannen i X. Ombudet har derfor ikke faglig grunnlag for å fastslå hvorvidt A ble behandlet dårligere enn andre pasienter, selv om han i ettertid har oppgitt plager som han mener stammer fra fallet i trappen.

På bakgrunn av opplysningene i saken finner derfor ombudet ikke grunn til å tro at A ble nektet medisinsk behandling på grunn av hans etnisitet. Skadelegevakten handlet følgelig ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 ved at A ikke fikk behandling natt til 9. november 2013.

Manglende svar på klage

Det andre spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om A ble diskriminert på grunn av etnisitet i strid med diskrimineringsloven ved at skadelegevakten ikke besvarte klagen hans.

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 at en pasient som mener han ikke har fått den helsehjelpen han har krav på, kan klage til Fylkesmannen i X på dette. Klagen skal sendes til den som har truffet avgjørelsen.

I denne saken uttalte skadelegevakten seg om saken kun gjennom media.

Ombudet kan kun vurdere om As etnisitet var årsaken da skadelegevakten ikke besvarte klagen hans. Ombudet finner ikke at klagers påstand støttes av hendelsesforløpet eller sakens ytre omstendigheter. Det foreligger dermed ikke holdepunkter som gir grunn til å tro at manglende svar skyldes As etnisitet. Skadelegevakten diskriminerte følgelig ikke A i strid med diskrimineringsloven ved ikke å besvare klagen hans.

Konklusjon

Y universitetssykehus v/X skadelegevakt diskriminerte ikke A i strid med diskrimineringsloven av 2005 § 4 da den nektet ham behandling natt til 9. november 2013.

Y universitetssykehus v/X skadelegevakt diskriminerte ikke A i strid med diskrimineringsloven av 2005 § 4 da den ikke besvarte klagen hans.