16/1338 Campingen handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om etnistitet

En mann som var sammen med tre personer og et tre måneders gammel barn, stoppet på en Campingplass. Barnet var trøtt og mannen spurte om gruppen kunne oppholde seg noen timer på campingplassen. I stedet ble han anbefalt en rasteplass i nærheten. Gruppen kjørte til rasteplassen men var ikke fornøyd med den, og vendte tilbake til campingplassen. Resepsjonisten først godtok at gruppen skulle oppholde seg en stund på campingplassen, men så ombestemte hun seg og fortalte at de måtte bruke rasteplassen. Mannen mente at de hadde blitt avvist fordi alle i gruppen hadde minoritetsbakgrunn. Han hevdet at gruppen hadde blitt utsatt for etnisk diskriminering.

Ombudet kom til at campingen ikke hadde handlet i strid med loven. Campingen hadde dokumentert at campingplassen på dette tidspunktet var tom fordi turistsesongen ikke hadde startet, at resepsjonisten var alene, og at hun hadde bestemt seg for å forlate campingplassen en stund for å ta en sykkeltur, akkurat da gruppen kom. Campingen tilbød overnatting, men ikke kort daglig opphold. Det var heller ikke noe tegn på at gruppens etniske bakgrunn hadde hatt betydning for avslaget.

Ombudet kom til at campingen ikke hadde handlet i strid med loven.

• Saksnummer: 16/1338
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 6
• Dato for uttalelse: 9. August 2016

Sakens bakgrunn

5. juni 2016 på ettermiddagen stoppet A, sammen med tre voksne personer og et tre måneders gammelt barn, på Gullvåg Camping ved Soknedal. Barnet var trett og foreldrene ønsket derfor å ta en pause på et behagelig sted. A spurte resepsjonisten om de kunne oppholde seg ved elven ved campingplassen noen timer. Kvinnen svarte først med at dette var mulig mot et gebyr på kr.150, for å så ombestemme seg og si at gruppen måtte kjøre litt lengre ned ved rasteplassen. A og hans følge kjørte til rasteplassen, men var ikke fornøyd med den og vendte tilbake til campingplassen. De fortalte resepsjonisten om at rasteplassen ikke var tilfredsstillende. Kvinnen kom til bilene hvor gruppen satt, og skal ifølge A ha sagt «nei jeg tror dere må bare kjøre videre». På spørsmål om hvorfor de ikke kunne oppholde seg på campingplassen skal hun ha svart med «fordi jeg ikke har lyst til det».

Partenes syn på saken

A:

Det stemmer ikke, slik Gullvåg Camping hevder, at de ikke hadde rastefasiliteter å tilby, jf. meldingen fra Gullvåg Camping v/H, hvor det står at de tar betalt for folk som vil være på dagsbesøk. A mener at kvinnen behandlet gruppen på en annen måte enn de ville behandlet kunder med etnisk norsk bakgrunn. Han lurer på om man i Norge kan avvise folk fra en campingplass på grunn av lyst eller ønske. A skriver at hele gruppen opplevde situasjonen som meget sårende. Han stiller spørsmål om han og resten av gruppen ble utsatt for diskriminering og viser til at resepsjonisten avviste gruppen da hun nærmet seg bilene og så at hele gruppen besto av personer med minoritetsbakgrunn.

Gullvåg Camping:

Gullvåg Camping avviser at de diskriminerte A og resten av gruppen. Resepsjonisten, (konen til deleieren av campingen), var alene denne dagen, og campingplassen var tom, fordi campingen var i åpningsfasen, og derfor kunne de ikke tilby alle fasiliteter enda. I lavsesongen er det ikke nødvendig å ha betjent resepsjon hele tiden. Det er derfor ikke uvanlig at den som er på jobb, tar seg en pause, og at resepsjonen, og campingplassen for øvrig, er ubemannet. Man setter en plakat på resepsjonsdøren med informasjon til de som vil overnatte, om hvem de kan kontakte. Folk bestiller stort sett i forveien, slik at campingen har god oversikt over hvem som kommer. Resepsjonisten hadde bestemt seg for å ta en sykkeltur for et avbrekk, og det er grunnen til at hun anbefalte rasteplassen, som var fem minutter unna. Lekeutstyret, svømmebassenget, trampoliner, m.m, er forbeholdt overnattingsgjester.

Det hender at campingen på et slikt tidspunkt godtar rasting, om personalet har lyst, tid og nok bemanning til det, helst mellom 20. juni og 20. august. Dette skjer imidlertid så sjelden at campingen ikke har fastsatte priser for dette. Denne episoden dreide seg nok om en misforståelse. Resepsjonisten har svart og beklaget, og Gullvåg Camping beklager hendelsen på det sterkeste.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 6 første ledd første punktum.

Med direkte diskriminering menes at direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling.

Denne saken reiser et spørsmål om direkte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 7, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Gullvåg Camping brøt diskrimineringsloven om etnisitet § 6 da A og hans følge ikke fikk oppholde seg noen timer på Gullvåg Camping ettermiddagen den 5. juni 2016A mener at han og gruppen hans ble forskjellsbehandlet på grunn av at de ikke har vestlig etnisk bakgrunn.

Ombudet vil først ta stilling til om det er grunn til å tro at A ble forskjellsbehandlet på grunn av sin etniske bakgrunn, jf. § 24. Det er klager som i første omgang må vise til forhold som gir grunn til å tro at han er blitt forskjellsbehandlet, og at forskjellsbehandlingen i så fall henger sammen med hans etniske bakgrunn. En påstand om diskriminering er ikke i seg selv tilstrekkelig for å slå fast at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Påstanden må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelser i sakene 18/2008 og 22/2007, og forarbeidene til diskrimineringsloven, Ot. prp. 33 (2004-2005) kapittel 11.8.1, side 130.

Dersom ombudet kommer til at det er grunn til å tro at det ble lagt negativ vekt på As etniske bakgrunn, går bevisbyrden over på Gullvåg camping, som må sannsynliggjøre at det var andre årsaker til forskjellsbehandlingen.

Ombudet har vurdert saken, og kan ikke se at det er grunn til å tro at etnisitet har hatt betydning for at A og følget hans ikke fikk oppholde seg på Gullvåg camping. Nedenfor følger en kort gjennomgang av ombudets vurdering.

Hendelsen skjedde 5. juni, altså før starten for full sommersesong. Ombudet finner derfor ikke grunn til tvile på Gullvåg Campings forklaring om at campingen var stort sett tom, og at resepsjonisten var alene på jobb. Ombudet finner heller ikke grunn til å trekke i tvil forklaringen om at resepsjonisten av denne grunnen ønsket å bruke anledningen til å ta en kort sykkeltur, og at campingen derfor ville være ubemannet en stund. Det fremgår at resepsjonisten først godtok at gruppen kunne oppholde seg en stund på campingplassen, for straks å ombestemme seg, og at hun anbefalte dem å dra til rasteplassen i nærheten.

Ombudet forstår det slik at anmodningen om å raste på campingen ikke passet henne akkurat på dette tidspunktet. Dette samsvarer med As anførsel om at hun senere uttrykte manglende lyst til at gruppen skulle oppholde seg en stund på campingplassen.

Ombudet har merket seg at Gullvåg Camping på sin nettside tilbyr overnatting, og ikke andre typer opphold. Å tilby rasting på campingplassen er derfor en tjeneste som Gullvåg Camping ikke er forpliktet til å yte.

Ombudet har forståelse for at A og de øvrige medlemmer av gruppen kunne oppfatte kvinnens svar som uhøflig og at de følte seg uvelkommen. Ombudet kan likevel ikke se at det er noe i uttalelsene hennes som tyder på at hun tilla deres etniske bakgrunn/nasjonale opprinnelse negativ vekt. Både kvinnen og Gullvåg Camping har beklaget det som hendte og har gitt uttrykk for at de ønsker A og de andre i følget velkommen tilbake. Ombudet kan heller ikke se at A har fremlagt andre opplysninger som gir grunn til å tro at gruppens etniske bakgrunn hadde betydning for avslaget. Tvert imot mener ombudet at hendelsesforløpet, slik A beskriver den, støtter Gullvåg Campings redegjørelse.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at det ikke foreligger grunn til å tro at A og hans følge ble forskjellsbehandlet på grunn av etnisitet da de 5. juni 2016 ble nektet å raste på Gullvåg Camping.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at det ikke er grunn til å tro at Gullvåg Camping la vekt på deres etniske bakgrunn, i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 første ledd første punktum, da A og hans følge ikke fikk muligheten til å raste på campingplassen den 5. juni 2016.