Ikke universelt utformet nettløsning for kjøp av kinobilletter

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Ombudet mottok 5. mars 2011 en klage fra A. Klagen gjaldt manglende mulighet til å reservere kinobilletter for rullestolbrukere på Gjøvikkinos nettsider.

I klagen ble det vist til at i Gjøviks kino sal 1 er satt av 3 plasser for personer som må sitte i rullestol under forestillingen. Det er ikke mulig å bestille billetter til disse plassene via Gjøvik kinos nettløsning, og billettene kan ikke reserveres uten ved oppmøte når kinoen åpner 2 timer før første forestilling. A opplyser videre at til forestillinger med stort besøk vil en kunne måtte stå i kø mange timer i kø før billettsalget starter.

På bakgrunn av klagen ba ombudet i brev av 4. juli 2011 Gjøvik kino om en redegjørelse i saken. I brevet ble det bedt om at virksomheten ga tilbakemelding både når det gjaldt den eksisterende nettløsningen og eventuelle planer om å forbedre billettbestillingssystemet med hensyn til rullestolbrukere. Ombudet ba dessuten virksomheten redegjøre for hvilke andre muligheter personer i rullestol hadde for å bestille kinosete uten å møte opp før forestillingen. I brev til ombudet av 9. august 2011 viste Gjøvik kino til at hverken personer som bruker rullestol eller andre kan reservere billetter på nett. På kinoens nettside er det kun mulig å kjøpe billett. Gjøvik kino opplyste videre at alle kan reservere billetter ved å ringe Gjøvik kommunes servicetorg på dagtid. Reserverte billetter kan på kveldstid hentes ut i Location sin kiosk eller på kommunens servicetorg på dagtid. Reserverte billetter kan også hentes ut på to automater i kinoens lokaler (fellesområde for hotell og kulturhus), som er åpen hele døgnet.

I brevet fremgår videre at årsaken til at man ikke kan kjøpe billetter på nett til rullestolplassene er at kinoen ønsker å ha kontroll på disse relativt få plassene, slik at disse ikke kan kjøpes på nett av andre kunder som vurderer dette som attraktive plasser.

I ombudets brev av 2. april 2012 ble Gjøvik kino bedt om å gi ytterligere opplysninger i saken. Ombudet ba virksomheten utdype om man ved telefonbestilling av billetter reserverte sete på telefonen eller når man hentet billettene i kiosken/billettautomat. Ombudet ønsket også besvart hvorvidt ordningen med reservasjon av sete var tilsvarende for rullestolbruker som andre kunder. Det ble videre bedt om utfyllende opplysninger knyttet til forklaringen om at årsaken til at rullestolplasser ikke kan kjøpes på nett er for å sikre at ikke kunder som ikke bruker rullestol benytter plassene. Det ble i tillegg spurt om hvor mange plasser for rullestolbrukere kinoen hadde, og om det hadde skjedd tidligere at rullestolbruker som hadde kjøpt billett hadde opplevd plassene for rullestolbrukere allerede var opptatt når vedkommende kom til kinoen.

Ombudet mottok svar i Gjøvik kinos brev av 8. mai 2012. Det fremgår der at virksomheten anser at tidligere svar i brev av 9. august 2011 gir utfyllende svar på deres praksis, også på de spørsmål som ombudet stiller i brev av 2. april 2012.

Gjøvik kino presiserer i brevet at man kun kan kjøpe billetter gjennom nettløsningen, ikke reservere, og at dette så langt kinosjefen er kjent med gjelder alle kinoer i Norge. Det opplyses videre at cirka 20 % av kinoens billettsalg foregår ved nettsalg, 18 % på billettautomat i kinoens lokaler og det øvrige i kinoens kiosk, som driftes av Location AS. Det opplyses at sal 1 (500 seter) har åtte rullestolplasser ved filmvisninger, med god plass til 20 rullestolbrukere dersom det skulle være behov for det. Sal 2 0g 3 (henholdsvis 150 og 92 seter) har to rullestolplasser hver.

Gjøvik kino viser til at disse rullestolplassene ikke kan kjøpes på nett ettersom virksomheten ikke kan garantere at ikke andre kunder kan komme til å kjøpe disse plassene. Det vises videre til at rullestolbrukere er innvilget ledsagerbevis i Gjøvik kommune, en ordning som gjør at ledsager til rullestolbruker går gratis. Ettersom ledsagerbevis må forevises for å kunne benytte seg av tilbudet, kan heller ikke slike gratis billetter gjøres tilgjengelig i nettløsningen. Det fremgår videre at ved henvendelse til servicetorget er det ingen forskjell i rutiner for setevalg for rullestolbrukere kontra andre brukere. Alle billetter er nummererte og reservasjon skjer for valgt sete. For rullestolbrukere på plass forbeholdt rullestol. Om en rullestolbruker likevel har kjøpt billett til ordinært sete, forklarer virksomheten at de selvsagt vil finne plass til vedkommende dersom det ikke skulle være svært mange rullestolbrukere som ønsket å besøke forestillingen. Det vises til at disse setene holdes tilbake nettopp for å sikre at rullestolbrukere får benyttet plassene. Kinosjefen er ikke kjent med at det har skjedd at det ikke har vært plass til de rullestolbrukere som ønsker å benytte kinotilbudet ved Gjøvik kino. Det opplyses dessuten at arrangementsansvarlig for kulturhuset har en betjent salgsterminal på dagtid, samt at de som arbeider på kulturhuset kan være behjelpelig med den selvbetjente automaten dersom noen ønsker det.

Gjøvik kino opplyser for øvrig at deres systemleverandør av billettsalgsystem vurderer muligheten for salg av rullestolplasser på nett fra høsten av.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd har enhver virksomhet rettet mot allmennheten plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 andre ledd.

Plikten til universell utforming gjelder så langt tilretteleggingen ikke er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

• effekten av tilretteleggingen for å nedbygge funksjonshemmende barrierer
• om virksomhetens funksjon er av offentlig art
• de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens ressurser
• sikkerhetsmessige hensyn
• vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innenfor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfattes av de fysiske forholdene som skal tilrettelegges. Dette følger direkte av dtl. § 9 andre ledd. Dtl. § 11 inneholder imidlertid en egen bestemmelse om universell utforming av IKT. Det følger av denne bestemmelsens andre ledd at nye IKT-løsninger som et utgangspunkt skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, mens eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar 2021. Det er gitt klare anvisninger i lovens forarbeider på at dtl § 9 skal anvendes ved Siden av dtl. § 11 når det gjelder IKT. Det følger av forarbeidene at LDO kan få til vurdering klager om brudd på plikten til generell tilrettelegging etter § 9 også når det gjelder IKT rettet mot allmennheten.

Ombudets vurdering

Ombudet konstaterer innledningsvis at Gjøvik kino er en virksomhet rettet mot allmennheten, som derfor har plikt til å sikre at dens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Dersom en IKT-løsning er en hovedløsning i virksomhetens tjenestetilbud, har virksomheten plikt til å tilrettelegge på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til løsningen.

Ombudet finner videre at når Gjøvik kino tilbyr salg av kinobilletter på nett er dette å anse som en hovedløsning, selv om virksomheten også tilbyr reservasjon av billetter på telefon og kjøp ved personlig oppmøte. Det vises i den forbindelse til at en virksomhet kan ha flere hovedløsninger, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 167, og at virkeområdet for kravet til universell utforming for nettløsninger etter forarbeidene som hovedregel gjelder nettløsningen som sådan.

Er nettløsningen universelt utformet?

Ombudet må deretter ta stilling til er om Gjøvik kino kinos nettløsning for billettkjøp tilfredsstiller krav til universell utforming. Det forhold som er konkret påklaget er at det ikke er mulig å reservere rullestolplasser på nett.

Ombudet begrenser sin vurdering til dette, og tar derfor ikke stilling til om andre funksjoner ved nettløsningen er tilrettelagt for flest mulig. Av Gjøvik kinos redegjørelse fremgår det at ingen billetter kan reserveres på nett, nettløsningen gjelder kun kjøp av billetter med betalingskort. Ombudet bemerker for ordens skyld at distinksjonen mellom reservasjon og kjøp kun er relevant for diskrimineringsspørsmålet dersom mulighetene for den ene eller andre løsningen er forskjellig for ulike kundegrupper. I dette tilfellet gjør Gjøvik kinos nettløsning det ikke mulig for rullestolbrukere å kjøpe kinobilletter på internett. Denne funksjonen er tilgjengelig for de øvrige kinosetene.

Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at universell utforming som rettslig standard skal imøtekomme flest mulig, men ikke nødvendigvis absolutt alle, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) kapittel 10.2.4.3. Om målgruppen for universell utforming heter det blant annet at «Departementets utgangspunkt er at det ved universell utforming skal tas høyde for ulike brukerforutsetninger så langt det er mulig. Det avgjørende er om det ved en fysisk tilrettelegging av de fysiske forholdene er mulig å imøtekomme de ulike brukerforutsetningene».

Ombudet anser det klart at når det er mulig å kjøpe ordinære kinobilletter på nett, men ikke billetter til rullestolplassene, er nettløsningen ikke tilrettelagt for flest mulig. Bruk av rullestol er i utgangspunktet en brukerforutsetning enhver virksomhet må ta høyde for, og det er i dette tilfellet ikke tvilsomt at rullestolbrukernes behov for kjøp av billetter på nett vil kunne imøtekommes ved en tilrettelegging av den aktuelle nettløsningen.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet skal dernest vurdere om Gjøvik kino har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av løsningen for salg av billetter på nett. Det er Gjøvik kino som har bevisbyrden for at dette utgjør en uforholdsmessig byrde.

I sin redegjørelse har virksomheten særlig trukket frem at bakgrunnen for at kjøp av billetter til rullestolplasser ikke er tilgjengelig på nett er for å unngå at andre kunder kjøper disse plassene. Begrensningen anføres dermed å være i rullestolbrukernes interesse. Gjøvik kino har videre vist til at ledsager til rullestolbruker har gratis inngang. Ettersom ledsagerbevis må fremvises før forestillingen for å kunne benytte seg av tilbudet, kan heller ikke slike gratis billetter gjøres tilgjengelig i nettløsningen. Gjøvik kino har også fremhevet at rullestolbrukere har mulighet til å reservere billett på telefon, samt døgnåpen mulighet til å benytte billettautomat i virksomhetens lokaler.

Ombudet viser til at forholdsmessighetsvurderingen medfører at den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen skal veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Når det anføres at andre kunder vil kunne kjøpe rullestolplassene, er det slik ombudet ser det tvilsomt om dette er å anse som en belastning i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Det vises blant annet til at forarbeidene uttrykker skepsis til hvorvidt forskjellsbehandling saklig kan begrunnes i hensynet til den som forskjellsbehandles.

Ombudet viser videre til at Gjøvik kino per i dag tilbyr salg av barne- og honnørbilletter på nett, begge til en lavere pris enn for ordinære billetter. Det kan ikke ses at det vil medføre en vesentlig forskjellig utfordring å kontrollere at billetter til rullestolplasser ikke kjøpes av rullestolbrukere enn å kontrollere at barne- og honnørbilletter ikke kjøpes av personer som faller utenfor disse kategoriene. Ombudet anser at tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldene ved spørsmål knyttet til fremvisning av ledsagerbevis for ledsager til rullestolbruker. Gjøvik kino har ikke anført at å tilrettelegge for kjøp av billetter til rullestolplasser vil være teknisk vanskelig eller kreve for mye ressurser. Ombudet er for øvrig kjent med at andre virksomheter har utarbeidet løsninger hvor det er mulig å kjøpe billetter til rullestolplasser på nett, på lik linje med andre billettkategorier. Ombudet har heller ikke på denne bakgrunn holdepunkter for at det er knyttet vesentlige tekniske utfordringer til slike løsninger, eller at tilrettelegging vil være uforholdsmessig kostnadskrevende.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har til formål å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Gjøvik kino opplyser at omtrent 20 % av alle billetter blir solgt via nettløsningen. Dersom en ser på den alminnelige samfunnsutviklingen taler mye for at denne andelen vil øke i årene som kommer. Ombudet anser det lite forenlig med lovens formål når tilbudet til å kjøpe kinobilletter på forhånd, uten å måtte møte opp i kinoens lokaler, er mindre tilrettelagt for rullestolbrukere enn for andre kunder. Det vises i den forbindelse til at ved uforholdsmessighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Ombudet vurderer på bakgrunn av ovenstående at et krav om å tilrettelegge nettløsning for salg av billetter, slik at det også kan kjøpes billetter til plasser som er forbeholdt rullestolbrukere, ikke medfører uforholdsmessig byrde. Gjøvik kinos nåværende nettløsning er derfor i strid med plikten til å sikre universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Konklusjon

Gjøvik kino handler i strid med plikten til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, ettersom virksomhetens ikke tilbyr salg av billetter til plasser forbeholdt rullestolbrukere på internett. Ombudet ber om at Gjøvik kino innen 4. februar 2013 gir en tilbakemelding på om virksomheten vil rette seg etter ombudets uttalelse.

Dersom Gjøvik kino ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom virksomheten ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brak