Rehabilitering i borettslag

Sakens bakgrunn

I perioden mai 2011 til mars 2012 ble alle badene i X borettslag totalrenovert. X borettslag består av 168 leiligheter. Denne saken reiser spørsmål om det i anledning renoveringen ble ivaretatt interessene til og tilrettelagt for beboere med nedsatt funksjonsevne.

En av beboerne, A, har blant annet kroniske smerter og sammensatte helse- og smerteproblemer som har gitt ham redusert gangfunksjon. A kan benytte seg av krykker, men er på dårlige dager helt bundet til rullestolen.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at X borettslag under renoveringen handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevder at totalrenoveringen har stilt ham dårligere enn andre andelseiere som følge av borettslagets beslutning og gjennomføring av renoveringen. Det hevdes at borettslagets manglende rutiner og kartlegging av eventuelle spesielle behov blant andelseierne har medført at han ikke kan komme seg inn på badet med rullestol.

A viser til at inngangen til hans bad har blitt smalere og gulvet høyere. Løsningen som ble besluttet av borettslaget har således medført at A ikke kommer seg inn på badet med rullestolen. A hevder at denne løsningen ble valgt av borettslaget og at ingen av andelseierne fikk mulighet til å ha andre løsninger enn de som var besluttet av borettslaget.

A opplyser at han fikk velge innredning og plassering av vask, badekar og vaskemaskin, men ikke hvor døråpningen skulle være, høyden på gulvet eller hvor smal inngangen ville bli. A tviler på at døråpningen er blitt videre, og uansett er det plasseringen som er problemet, da det på badet er utfelt en «søyle» som stikker 20 cm ut i rommet, og som gjør at det umulig å komme inn på badet med rullestol der døråpningen nå er plassert. Plasseringen av søylen og tilhørende toalett hadde andelseierne ingen mulighet til å påvirke. Andelseierne hadde heller ingen mulighet til å påvirke hevingen av baderomsgulvet.

Videre påpeker A at han ikke hadde mulighet til å være med på to av beboermøtene av personlige årsaker. De to andre møtene så han ingen nødvendighet av å delta på, ettersom han var av den oppfatning av at badet hans ikke skulle renoveres, siden hele badet ble pusset opp i 2004. A hevder at det ikke fremgår av innkallingene at avklaring av spesielle behov var på agendaen. A påpeker at han ikke har fått et eneste skriv hvor han oppfordres til å gi en tilbakemelding på om han har behov for spesielle tilpasninger. Det bemerkes at borettslaget har en særlig plikt til å avdekke eventuelle spesielle behov ettersom man skulle avvike krav i henhold til TEK 10.

X borettslag:

Borettslaget avviser As påstander om at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Borettslaget opplyser at det i forkant av renoveringsarbeidene ble innkalt til fire beboermøter for å avklare eventuelle spesielle behov og ønsker blant beboerne, men at A ikke valgte å være tilstede på noen av disse møtene. Det ble i tillegg avholdt førbefaring i hver enkelt leilighet og bestillingsmøte med hver enkelt andelseier. Borettslaget opplyser at A aldri har opplyst at han har nedsatt funksjonsevne og behov for rullestol.

Borettslaget opplyser at A fikk et bad med de løsninger han selv ønsket, i strid med anbefalinger fra borettslaget, USBL og entreprenør. Det var således A selv som valgte en løsning som førte til at han har en dårligere planløsning enn det som ble anbefalt. Borettslaget viser til at verken de eller entreprenør som var anleggsleder og ansvar for bestillingsmøte med A aldri ble informert om at det var rullestolbruker i leiligheten. Borettslaget gjorde sitt beste for å tilpasse badene best mulig, og bestilte til og med bredere døråpning enn det leilighetene tidligere hadde hatt. Borettslaget viser til at A under ferdigbefaringen skrev under på at den eneste feilen i hans leilighet var at taket måtte skiftes på grunn av en lekkasje.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Fra 1. januar 2014 trådte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted før den nye loven trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X borettslag under gjennomføringen av renoveringen i perioden mai 2011 til mars 2012 handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Det følger av forarbeidene til tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov (0t. prp.nr. 44 (2007-2008) side 143) at borettslag, boligsameier mv. ikke retter sin virksomhet mot allmenheten og dermed ikke er underlagt plikten til å sikre universell utforming.

Ombudet og nemnda har i sin praksis lagt til grunn at klager over fysiske hindringer i borettslag kan vurderes med bakgrunn i forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings — og tilgjengelighetsloven § 4. Forbudet mot direkte og indirekte diskriminering av beboere med nedsatt funksjonsevne vil gjelde fullt ut, selv om borettslag og sameier er unntatt fra plikten til å sikre universell utforming av sin virksomhet.

Handlet X borettslag i strid med diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 4 under gjennomføringen av renoveringen?

Det ombudet skal ta stilling til er om borettslaget ga A tilstrekkelig mulighet og anledning til å informere om sine spesielle behov, og om borettslaget i tilstrekkelig grad tok hensyn til As eventuelle ønsker/behov ved gjennomføringen av renoveringen.

A har blant annet kroniske ryggsmerter og sammensatte helse- og smerteproblemer som blant annet gir ham redusert gangfunksjon. Ombudet legger til grunn at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Det første spørsmålet er om A er blitt behandlet dårligere enn andre beboere i borettslaget under totalrenoveringen, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med at han har behov for rullestol.

A hevder at borettslaget ikke har tatt hensyn til hans nedsatte funksjonsevne ved beslutning og gjennomføring av renoveringen. A hevder at borettslaget ikke ga ham tilstrekkelig anledning og mulighet til å medvirke og påvirke hvordan sluttresultatet av renoveringen skulle bli. Dette har ifølge A medført at han har har fått et mindre bad som ikke er tilgjengelig med rullestol.

X borettslag er et stort borettslag bestående av 168 leiligheter. Ombudet legger til grunn at det ved et borettslag på slik størrelse i stor grad vil være opp til den enkelte andelseiere å informere om spesielle behov ved en slik renovering. Spørsmålet er om borettslaget i tilstrekkelig grad har lagt til rette for at A har kunnet få melde i fra om spesielle behov, og om borettslaget i tilstrekkelig grad har etterkommet disse behovene.

Ombudet har i sin vurdering sett hen til at borettslaget har hatt fire beboermøter for å avklare eventuelle spesielle behov og ønske. A har ikke vært til stede på noen av disse møtene, og ombudet kan heller ikke se at han har meldt fra om frafall. Borettslaget og entreprenør har også avholdt førbefarings- og bestillingsmøte med hver enkelt andelseier. Det fremgår av brev fra anleggsleder av 29. oktober og 9. desember 2013 at A verken på førbefaring, på bestillingsmøte, under selve arbeidene eller på ferdigbefaring opplyste om at det var rullestolbrukere i leiligheten og at han hadde spesielle behov. Ombudet har merket seg at det var A selv som ønsket å fravike anbefalt løsning fra entreprenør og borettslag, hvilket medførte at han fikk en dårligere planløsning på badet. Anleggsleder har videre påpekt at eneste feil A fant under ferdigbefaringen var en lekkasje i taket.

Ombudet legger på denne bakgrunn til grunn at A ble gitt tilstrekkelig mulighet og anledning til både å informere om spesielle behov, samt påvirke og medvirke i sluttresultatet av renoveringen. Ombudet kan ikke se at A i tilstrekkelig grad har medvirket til at hans spesielle behov ble gjort kjent for borettslaget og/eller entreprenør.

Ombudet kan etter dette ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at borettslagets gjennomføring av renoveringen har stilt A dårligere enn andre beboere. Det vil derfor ikke kunne anses som diskriminering etter diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 4.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X borettslag ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 under gjennomføringen av renoveringen i perioden mai 2011 til mars 2012.