15/1745 Kommune handlet ikke i strid med plikten til universell utforming

A klaget på at valgavlukkene under kommune- og fylkesvalget i 2015 var for smale for hennes mor, som er rullestolbruker. Moren kan ikke bruke den ene armen, men det var ikke plass inne i valgavlukket til å snu rullestolen. A klaget også på at skiltene inne i valgavlukket var plassert for høyt og hadde for liten skrift.

C kommune opplyste at valgavlukkene var bestilt fra Reform AS, som vant en anbudsprosess i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Valgavlukkene er brede nok for en rullestol, men det er ikke plass til å snu en rullestol. Videre opplyste C kommune at skiltene var bestilt fra Norges Blindeforbund, og er tilrettelagt for svaksynte.

Ombudet mente at det ikke kan stilles krav til snuareal i et valgavlukke. Videre kom ombudet til at det ikke var grunn til å tro at skiltene ikke var universelt utformet.

• Saksnummer: 15/1745
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 2. mars 2016

Sakens bakgrunn

A har fullmakt til å representere B.

B fikk slag for omtrent fem år siden og sitter i rullestol. Hun kan ikke bruke høyre arm og fot.

A og B dro til kommunehuset på X for å forhåndsstemme ved kommune- og fylkesvalget den 3. september 2015. Da datteren skulle ta med sin mor bak forhenget til stemmesedlene, insisterte en av valgfunksjonærene på at hun skulle være med, enten alene eller sammen med datteren.

A klaget på at B ikke fikk avgi hemmelig stemme fordi valgfunksjonæren var med inn i valgavlukket. Ombudet avviste klagen den 8. oktober 2015. A opprettholdt sin klage på manglende hemmelig stemmeavgivning. Ombudet opprettholdt avvisningen og har oversendt klagen til Likestillings- og diskrimineringsnemnda den 2. mars 2016. Ombudet la til grunn at ombudet ikke kan overprøve valglovens bestemmelser vedrørende assistanse, uavhengig av om kravene til universell utforming er oppfylt.

A har i tillegg anført at valgavlukket og valgutstyret ikke var universelt utformet. Det er denne anførselen ombudet skal vurdere i denne saken.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at hvis forholdene hadde vært tilrettelagt ved denne avstemmingen, så kunne B funnet fram til valglistene uten assistanse.

A mener å huske at det var to hyller med ulike stemmesedler inne i valgavlukket. Én farge var for fylkesvalget og en annen farge var for kommunevalget. Dette fikk hun ingen klarhet i, og måtte derfor spørre en valgfunksjonær.

B sin rullestol er omtrent 60 cm mellom hjulene, i tillegg kommer armlenene, armer og skuldrer. Halve rullestolryggen stakk ut av forhenget rundt valgavlukket. B kan ikke bruke høyre arm og fot, og rakk ikke opp til hylla med fylkestingslistene. A stiller spørsmål ved hvordan man skal kunne manøvrere en rullestol i det trange valgavlukket for å kunne rekke opp til hyllene på høyre side.

Ifølge A var skriftstørrelsen på hyllekanten så liten at B ikke så hva som stod der. A måtte bøye seg helt inn til hyllene for å se hva som stod skrevet. A opplyser at også hennes bror hadde samme problem med å se hva som stod på hyllekanten.

A mener at det er helt uvesentlig at ingen andre har klaget over størrelse på avlukkene.

C kommune:

C kommune viser i sin redegjørelse til at valgavlukkene som brukes av kommunen er bestilt fra Reform AS. Valgavlukkene er universelt utformet i samarbeid mellom Blueroom Designstudio, KADABRA Produktdesign, Innovativoli Industridesign, og Kommunal- og regionaldepartementet.

Valgavlukkene har en høyde på 202 cm, en bredde på 99 cm og en dybde på 142 cm.

Stemmesedlene er plassert fra nede og oppover, med kommunelistene nederst og fylkestingslistene over. Det er kun plassert ut ett sett pr. valg. Stemmesedlene plasseres med hensikt i de nederste hyllene i disse avlukkene. Hyllene er merket med merkelapper i blindeskrift og påtrykt sort skrift med partinavn. Merkelappene er bestilt hos Norges blindeforbund sitt trykkeri. C kommune har brukt merkene på 3,6 cm x 11,5 cm i valgavlukkene.

C kommune opplyser at ifølge deres valgmedarbeider var både A, B, og valgmedarbeideren inne i avlukket under stemmegivningen. Klager ga heller ikke under stemmegivningen uttrykk for at det var problemer med plassen. Stemmegiveren klarte også uten problemer rekke fram til de stemmesedlene hun skulle ha.

C kommune har mange rullestolbrukere som bruker sin stemmerett, og de har ikke mottatt noen tilbakemeldinger fra disse om at avlukkene er for trange.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Plikt til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Unntak fra plikten til universell utforming

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

C kommune har plikt til å sikre at hovedløsningene i et valglokale er universelt utformet. Dette innebærer at kommunen har plikt til å tilrettelegge valglokalene på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha mulighet til å avgi stemme.

Prinsippet er også slått fast i valgloven § 8-3(1):

«Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.»

Forarbeidene presiserer ikke hva som konkret kreves for at et lokale skal være tilgjengelig i valglovens forstand (Ot.prp.nr. 45 (2001-2002) s. 196):

«Departementet er enig med utvalget i at det er viktig at valglokalene er lett tilgjengelige for alle, også for personer med fysiske funksjonshemninger. Departementet er derfor ved hvert valg påpasselig med å understreke viktigheten av at kommunene har dette som målsetting når de bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå på valgdagen. Departementet er likevel enig med utvalget i at selve lovteksten ikke bør inneholde særlige bestemmelser om dette. Det vil imidlertid være naturlig at det blir fastsatt nærmere bestemmelser om valglokalenes tilgjengelighet i forskrift.»

Heller ikke valgforskriften sier noe mer konkret enn at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten assistanse, jf. valgforskriften § 26:

«Ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene, skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.»

Hverken valgloven eller valgforskriften presiserer altså hva tilgjengelighet betyr når det gjelder valglokaler og valgutstyr. Ombudet har langvarig praksis på å se hen til standardene for publikumsrettede bygg i byggteknisk forskrift, også for eldre bygninger. Når det gjelder valgavlukket, kan en se hen til regler om tilgjengelighet i rom og annet oppholdsareal i byggteknisk forskrift § 12-7. Når det gjelder skiltene i valgavlukket, kan en se hen til regler om skilting i rom og oppholdsareal i byggteknisk forskrift § 12-21.

Ombudet skal i det følgende ta stilling til om valgavlukket og skiltene i valgavlukket var i tråd med kravene til universell utforming.

Var valgavlukket i tråd med kravene til universell utforming?

A har opplyst at B ikke kan bruke høyre arm. For å kunne ta ned lister fra høyre side, måtte B ha snudd rullestolen. Valgavlukket var for trangt til at hun kunne gjøre dette. Ifølge kommunen klarte B uten problemer å rekke fram til de stemmesedlene hun skulle ha. Her er det ord mot ord. Ombudet kan ikke legge den ene eller den andre versjonen til grunn. Som nevnt over må en påstand støttes av andre omstendigheter. Det er ikke tilstrekkelig å anføre at valgavlukket ikke var universelt utformet.

C kommune opplyser at de har bestilt valgavlukkene fra Reform AS. Bredden på avlukkene er 99 cm og dybden er 142 cm. Valgavlukkene ser ut til å være utformet med tanke på at en rullestol skal få plass, men ikke slik at en rullestol skal kunne snu inne i valgavlukket. Det kan derfor tenkes at B hadde problemer med å rekke opp til listene på høyre side da hun ikke kan bruke høyre arm, og valgavlukket ikke er stort nok for at rullestolen kan snus.

I byggteknisk forskrift § 12-7 står det at publikumsrettede bygninger skal ha størrelse og utforming slik at likestilt deltakelse er mulig (bokstav a). I rom og oppholdsareal i publikumsrettede bygg, må det være snuareal med diameter på minimum 1,5 m (bokstav b).

Ombudet legger til grunn at valgavlukkene som C kommune benyttet, ikke hadde et snuareal på minimum 1,5 m. Spørsmålet er om krav til universell utforming medfører at det kan stilles krav til snuareal i valgavlukkene.

Det kan stilles spørsmål ved om kravene til snuareal i byggteknisk forskrift gjelder for et valgavlukke. Et valgavlukke kan ikke, etter en alminnelig forståelse, anses som et rom/oppholdsareal.

I veilederen til byggteknisk forskrift vises det til prøverom i butikker og lignende som eksempel på rom der det er tilstrekkelig at 1 av 10 er universelt utformet. At prøverom er omfattet av kravene, kan være et argument for at også valgavlukker omfattes. Valgavlukker er på sin side midlertidige innretninger, i motsetning til prøverom. Selv om formålet bak kravene til universell utforming i byggteknisk forskrift skulle tilsi at valgavlukker burde være omfattet, vil det være i strid med den alminnelige forståelsen av ordet «rom» å omfatte valgavlukker. Ombudet mener derfor at kravene til snuareal i rom/oppholdsareal ikke gjelder for valgavlukker.

Selv om kravene til snuareal i byggteknisk forskrift ikke gjelder for valgavlukker, er det krav til god tilgjengelighet i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 og valgloven med forskrift. Det må kunne kreves at valgavlukkene utformes slik at rullestolbrukere kan benytte seg av nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte, slik at de har like muligheter som andre til å avgi sin stemme.

Ombudet har merket seg at Reform AS, som C kommune har bestilt valgavlukkene fra, vant Statens designkonkurranse i 2008 der formålet var å designe universelt utformet valgutstyr. Det følger av nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet at valgutstyret ble testet ut i utvalgte kommuner ved stortingsvalget i 2009, og fikk gode tilbakemeldinger. Kommunal- og regionaldepartementet har inngått en rammeavtale på vegne av kommunene om produksjon av valgutstyret. Reform AS har levert valgutstyr til norske kommuner siden 2011. C kommune har ikke tidligere mottatt klager på manglende plass i valgavlukkene.

Ombudet ser at enkelte stemmeavgivere kan ha behov for større plass i valgavlukket, herunder B, som ikke kan bruke høyre arm til å ta ned lister på høyre side. Ombudet mener likevel at det i dette tilfellet ikke er i strid med prinsippet om universell utforming at valgavlukkene ikke har snuareal for rullestolbrukere. Ombudet minner om at kravene til universell utforming ikke innebærer å sikre tilgjengelighet for alle, men for flest mulig. Ombudet kan ikke se at det er nødvendig med snuareal på minimum 1,5 m inne i valgavlukket for at rullestolbrukere skal få samme mulighet til å avgi stemme. Valgloven gir en lovbestemt rett til assistanse til å avgi stemme for personer som har behov for assistanse på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det ville også vært praktisk vanskelig å få plass til nok valgavlukker i et valglokale hvis valgavlukkene hadde vært store nok til å ha et snuareal.

På bakgrunn av dette legger ombudet til grunn at mangel på snuareal i valgavlukket ikke er i strid med kravene til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Var skiltene i valgavlukket i tråd med kravene til universell utforming?

A opplyser at skriften på hyllekantene var for liten til at B kunne lese hva som stod på dem.

Når det gjelder skilting, kan en se hen til kravene til skilting i byggteknisk forskrift § 12-21. Bestemmelsen krever blant annet at informasjon skal være lett å lese og oppfatte, og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn (§ 12-21(2)). Ifølge veilederen til Direktoratet for byggkvalitet er hensikten med kravet å sikre at informasjon er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig. I veilederen står det følgende om hva som menes med at informasjon skal være lett å lese og oppfatte:

«Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunn. Ved valg av farge på tekst benytter man bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Tekst på bakgrunn med mønster eller fotografi er vanskelige å lese. Punktstørrelse på skjermer/displayer må tilpasses forventet leseavstand.»

C kommune opplyser at skiltene er bestilt fra trykkeriet til Norges Blindeforbund. Trykkeriet til Norges Blindeforbund har lang erfaring med å produsere valgmateriell som ivaretar behovene til blinde og svaksynte stemmeavgivere. Skiltene er utformet med tanke på at informasjonen skal være lett å lese.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at det ikke er grunn til å tro at skiltene i valgavlukket ikke var universelt utformet.

Konklusjon

• C kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 ved utformingen av valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.
• C kommune har ikke handlet i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 ved utformingen av skiltene i valgavlukkene ved kommune- og fylkesvalget i 2015.