16/2222 Tromsø Taxi diskriminerte ikke rullestolbruker

A opplyser at hun forsøkte å bestille en drosje som tar elektrisk rullestol, men at Tromsø Taxi ikke hadde slik drosje ute på det tidspunktet. A mener at Tromsø Taxi sitt drosjetilbud overfor rullestolbrukere er diskriminerende.

Tromsø Taxi har på sin side opplyst at de hadde to tilgjengelige drosjer på det aktuelle tidspunktet som kunne frakte rullestol. A har ikke kommentert denne opplysningen ytterligere. Ombudet har også merket seg at det ikke var sentralen til Tromsø Taxi som opplyste at selskapet ikke hadde tilgjengelige drosjer, men at denne opplysningen ble gitt av et konkurrerende selskap. Ombudet kan på den bakgrunn ikke se at det foreligger tilstrekkelig med opplysninger som tilsier at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Likestillings- og diskrimineringsombudet har derfor kommet frem til at Tromsø Taxi ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

• Saksnummer: 16/2222
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 22. desember 2016

Partenes syn på saken

A:

A opplyser at hun natt til 11. oktober forsøkte å bestille en drosje som tar elektrisk rullestol. Hun kontaktet et konkurrerende drosjeselskap som ikke hadde drosje tilgjengelig som kunne frakte elektrisk rullestol. Selskapet opplyste at heller ikke Tromsø Taxi hadde slik drosje ute på det aktuelle tidspunktet. A føler seg diskriminert som funksjonshemmet, da det ikke er et drosjetilbud for henne hele døgnet på lik linje med tilbudet til funksjonsfriske.

Tromsø Taxi:

Tromsø Taxi avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Tromsø Taxi opplyser at selskapet på det aktuelle tidspunktet hadde to biler i drift som tar rullestoler. Disse bilene logget av kl. 01.35 og kl. 04.25. Selskapet opplyser for øvrig at de har totalt 13 biler som kan ta rullestoler. Fordelingen er på 3 hovedløyver og 10 reserveløyver. Reserveløyver kjører etter regulerte tidspunkt og etter behov fra publikum, oppgitt av sentralen.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

A bruker rullestol. Ombudet skal ta stilling til om hun ble diskriminert da hun natt til 11. oktober 2016 skulle ta taxi uten å få tak i en drosje som også kunne frakte hennes elektriske rullestol.

Ombudet påpeker at dersom A ikke fikk bestille drosje, så er hun stilt dårligere i lovens forstand. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at det at hun sitter i elektrisk rullestol har hatt betydning for at hun ikke fikk bestilt drosje, går bevisbyrden over på Tromsø Taxi. Tromsø Taxi må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Som det fremgår ovenfor følger det av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30, sammenholdt med lovens forarbeider og rettspraksis i diskrimineringssaker at ombudet ikke kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd på bakgrunn av klagers påstand alene. Påstanden må også støttes av sakens ytre omstendigheter. Det er ikke et krav om at påstanden må styrkes av andre bevismidler i form av dokumenter eller vitner så lenge sakens ytre omstendigheter underbygger påstanden i tilstrekkelig grad. Hvorvidt dette er tilfelle, vil måtte vurderes i hver enkelt sak.

A opplyser at hun natt til 11. oktober forsøkte å bestille en drosje, men at hun ble opplyst at Tromsø Taxi ikke hadde drosje som kunne frakte elektrisk rullestol ute på det aktuelle tidspunktet. Tromsø Taxi bestrider på sin side As fremstilling, og opplyser at selskapet på det aktuelle tidspunktet hadde to biler i drift som kan frakte elektrisk rullestol. Disse drosjene ble logget av kl. 01.35 og kl. 04.25. A har ikke kommentert disse opplysningene. Ombudet har for øvrig merket seg at det var et konkurrerende drosjeselskap som opplyste at heller ikke Tromsø Taxi hadde drosje tilgjengelig. Ombudet vil bemerke at det ikke reiser spørsmål om diskriminering dersom en drosje ikke er tilgjengelig fordi den frakter andre kunder.

Slik saken ligger an, kan ombudet ved vurderingen av As påstand om at Tromsø Taxi ikke hadde drosje som kunne frakte elektrisk rullestol ute, kun bygge på As egen forklaring. Tromsø Taxi er uenig i As fremstilling, og viser til at de hadde to biler tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. Det står således påstand mot påstand. Ombudet konkluderer dermed at det ikke er grunn til å tro at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 er brutt, jf. § 30.

Konklusjon

Tromsø Taxi har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A.