Fylkeskommunen brøt ikke tilretteleggingsplikten overfor elev på videregående

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om D har fått individuell tilrettelegging på C videregående skole (heretter C vgs). Saken gjelder også spørsmål om D har blitt utsatt for trakassering av lærere på C vgs.

D er døpt E, men har endret navn til D, og tituleres som han og ikke hun.

B fylkeskommune har i vergefullmakt av 17. oktober 2016 oppnevnt A som verge for D. Mandatet går ut på å ivareta Ds personlige interesser.

D ble diagnostisert med Z i 2010.

D var elev ved C vgs i perioden august 2012 til juni 2015.

26. januar 2015 sendte A en klage til C vgs som gjaldt tilrettelegging, oppfølging og det psykososiale miljøet på skolen.

En representant for A sendte en klage av 3. juni 2015 til B fylkeskommune. Klagen gjaldt en rekke forhold, herunder anførsel om at D ikke har fått den tilrettelegging han har krav på etter opplæringsloven.

I vedtak av 30. juni 2015 konkluderte Fylkesmannen at det ikke var grunnlag for tilsynsmessig oppfølging av Q kommune. Fylkesmannen kommenterte ikke anførslene knyttet til manglende tilrettelegging ved C vgs.

Partenes syn på saken

A, på vegne av D:

Påstand om brudd på plikten til tilrettelegging A anfører at D (heretter eleven) ikke har fått individuell tilrettelegging under skolegangen ved C vgs.

A opplyser at hun ikke har fått svar på klagen hun sendte til skolen i 2015. Hun har forsøkt å få mappen til eleven, men har ikke fått den. I dag er situasjonen at eleven ikke har rett til å gå på skolen lenger.

A opplyser at hun hadde et møte med skolen uken før skolestart høsten 2012. Der ble kopi av diagnosen lagt frem. Eleven var til stede for å fortelle om sine styrker og svakheter.

A anfører at eleven har fått manglende oppfølging, informasjon og tilrettelegging. Ingen av lærerne satt seg inn i sykdommen til eleven. Konkret viser A til at ekstratimer skoleåret 2014/15 ble lagt til fritimer. Men det var kun da eleven kunne hente seg inn igjen. Videre ble eleven tilbudt å bruke rådgivers kontor som hvilerom, men ble ved en anledning møtt med låst dør. Rådgiver fikk også nytt kontor som eleven ikke ble opplyst om. A etterlyser også involvering av PP-tjenesten, og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. A opplyser at da eleven ble innvilget spesialundervisning 23. april 2015, var det for sent for ekstraundervisning da skoleåret var ferdig i mai 2015.

A har fått anledning til å kommentere fylkeskommunens redegjørelse, men opplyser at hun ikke makter å sende brev frem og tilbake. Hun mener imidlertid at redegjørelsen til fylkeskommunen inneholder løgner og ansvarsfraskrivelser.

Påstand om trakassering

Videre anfører A at eleven ble utsatt for manglende kunnskap om, og forståelse for, sin diagnose og hjelpebehov. Han ble også ved to anledninger trakassert av lærere.

I én skoletime skal psykologilæreren ha beskrevet personer med Z som farlige. Dette gikk veldig inn på eleven, som aldri har skadet noen.

En annen hendelse som gikk inn på eleven, var når kontaktlæreren stilte krav om at eleven skulle fremføre noe for klassen. Eleven var ikke i stand til å gjøre det på grunn av sin sykdom.

B fylkeskommune:

Påstand om brudd på plikten til tilrettelegging

B fylkeskommune kan ikke se at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er overtrådt.

Ifølge B fylkeskommune har eleven hatt flere tiltak i løpet av opplæringen ved C vgs.

Skoleåret 2012—2013 fikk eleven en til en- undervisning i matematikk i inntil 56 timer, jf. sakkyndig vurdering av 17. september 2012. Eleven fikk også fritak for vurdering i faget kroppsøving. Eleven bestod alle fag for skoleåret 2012—2013.

Skoleåret 2013-2014 innvilget C vgs eleven 6 ekstratimer med undervisning i tysk ll etter anbefaling fra hans lærer. C vgs laget også en plan for at eleven skulle gjennomføre faget Internasjonal engelsk. Eleven bestod alle fag for skoleåret 2013-2014.

27. august 2014 tok A kontakt med C vgs og opplyste at eleven ikke ønsket bistand fra PPT eller rådgiver, men ba om en evaluering på et senere tidspunkt.

A tok 7. januar 2015 kontakt med C vgs, og ba om et møte med skolen sammen med en representant fra Z-foreningen.

19. januar 2015 mottok skolen en legebekreftelse på at eleven hadde fravær fra skolen på grunn av to angstanfall som ble påført på grunn av situasjoner på skolen.

26. januar 2015 ble det avholdt et samarbeidsmøte med A, studierektor, representant fra PPT, kontaktlærer, rådgiver og en representant fra Z-foreningen. A opplyste at hun var sliten og at hun trengte hjelp til å få eleven til å møte til opplæringen ved skolen. Tilrettelegging og nytt møte den 23. februar 2015 ble avtalt med eleven og rådgiver. Fast samarbeidstid ble avtalt med kontaktlærer.

4. februar 2015 mottok skolen en e-post fra A hvor hun klaget på at det ikke var satt i gang noe av det som ble avtalt i møte 26. januar. Samme dag ble det avholdt et samarbeidsmøte mellom elev og rådgiver. Eleven opplyste at han er veldig sliten og at han opplevde stort press. Rådgiver skulle se på ulike løsninger for å lette situasjonen for eleven.

5. februar 2015 mottok skolen en klage fra A datert 26. januar på manglende oppfølging. Samme dag tok skolen kontakt med A på telefon, og klagen ble svart opp. Det ble skrevet et notat fra samtalen.

Det ble 16. februar foretatt en sakkyndig vurdering av PPT med bakgrunn i søknadspapirene fra 2014, PPT-journal, uttalelser fra de to årene tidligere, og beslutning og vurdering i samarbeid med skolen januar 2015. C vgs fulgte opp den sakkyndige vurderingen, og samtlige av de anbefalte vedtakene som ble anbefalt av PPT ble iverksatt etter møte som fant sted 23. februar 2015.

I dette møtet deltok eleven, A, PPT, studierektor og rådgiver. Støttetimer ble igangsatt i reiseliv og språk, og kontaktlærer skulle følge tett opp med samtaler og gi hjelp til å strukturere skolehverdagen. Andre tiltak for at eleven skulle klare siste del av skolen, ble avtalt. I denne perioden hadde eleven mye fravær fra skolen, blant annet i forbindelse med en utredningen på Rikshospitalet. Han forsov seg også ofte. Skolen tok kontakt med kommunen for å få til et møte med kommunen og NAV for å opprette en ansvarsgruppe rundt eleven.

4. mars 2015 ble det avholdt et samarbeidsmøte med elev og rådgiver. 16. mars 2015 ble det avholdt et samarbeidsmøte med elev, A, PPT, rådgiver, studierektor og kontaktlærer. Eleven møtte ikke. Flere lærere sa at eleven ville få karakterer i fagene, men at han måtte møte opp på skolen, slik at de kunne gjøre vurderinger. Det faget eleven ikke så ut til å klare seg i var Reiseliv og språk 2. Eleven møtte ikke opp i noen timer, selv om det var gitt enetimer uten andre tilstede.

Den 8. april 2015 skrev eleven seg ut av faget reiseliv 2. Rådgiver gav et tilbud om å søke om utvidet rett til videregående opplæring om eleven ønsket det. Det vil si at han kunne få et 4. år for å fullføre skolen. Eleven takket nei til tilbudet.

I denne perioden prøvde lærerne å få gjennomført undervisning med eleven, men eleven forsov seg ofte og det var mange dager eleven ikke møtte opp til undervisning.

Skolen fattet et enkeltvedtak av 23. april 2015, hvor eleven ble innvilget 84 årstimer med en til en-undervisning i Reiseliv II og Psykologi II, samt oppfølging og sosial-pedagogisk støtte.

29. mai 2015 ble det avholdt et samarbeidsmøte med eleven og rådgiver. Her fortalte eleven at han har vært på NAV og at han har fått bosted på en campingplass. De avtalte at eleven kunne følge skolen gjennom læringsplattformen It’s Learning de dagene han ikke kom på skolen. Dette skulle alle lærere få beskjed om. Dette var en så tung periode for eleven at det var vanskelig å ha fokus på skole. Det var også en stor utfordring for lærerne å få sett eleven, og vurdert elevens prestasjoner slik at de fikk et godt nok vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakter i sine fag. Fraværet var stort og eleven leverte svært lite i fagene.

Skolen var også med på et samarbeidsmøte med Q kommune 4. juni 2015.

Noen av fagene eleven hadde og skulle ha vurdering i, er muntlige. Det er en del av engelsk språklig litteratur og kultur som har egen muntlig karakter og norskfaget der en av tre karakterer er muntlige. For å få karakter må alle læreplanmål være med i vurderingen. I de tilfellene vurderingene skulle gjøres muntlig fikk eleven gjøre dette alene med faglærer tilstede. Fram til rundt januar 2015 gikk dette greit, men så ble det veldig vanskelig for eleven å møte opp på skolen og gjennomføre undervisning og vurderinger.

Eleven avsluttet skoleåret 2014—2015 med manglende karakter i fagene Historie HlS1002, Norsk muntlig NOR1213, Engelsk språklig litteratur og kultur muntlig del og Reiseliv 2.

Eleven fikk tilbud om å bruke et hvilerom i nærheten av rådgivers kontor. C vgs har opplyst at tilbud og bruk av hvilerom har fungert med unntak av ett tilfelle hvor rådgiver ikke var tilstede og hvilerommet var låst.

Skolen opplyser at eleven, våren 2015, fikk tilbud om ekstraundervisning i fagene reiseliv 2 og psykolog 2 i fritimene. C vgs har kun én lærer som kan undervise i disse fagene, og læreren kunne ikke både undervise klassen og enetimene til eleven. C vgs vurderte å ansette lærer i fagene reiseliv II og psykologi II, men siden en tilsettingsprosess ville ta tid i kombinasjon med at det var på slutten av skoleåret, ville ikke eleven ha fått noe utbytte av disse timene. Det var heller ikke aktuelt å tilby eleven opplæring i fagene ved en annen skole på grunn av hans helse. B fylkeskommune vil påpeke at i henhold til opplæringsloven § 5-1 andre ledd siste punktum har elever som får spesialundervisning krav på det samme totale undervisningstimetallet som andre elever. Siden elev en hadde 10 fritimer og stort fravær i alle fag, var det ikke tilrådelig å legge støttetimene til annen undervisning. Eleven kunne heller ikke tas ut fra andre fag for å gis tilbud om ekstraundervisning på grunn av fravær i andre fag. B fylkeskommune vil påpeke at eleven ble fritatt for ordinær undervisning, men fikk tilbud om undervisning i fritimene. Dermed fikk han kun en forskyvning av fritimer.

C vgs har innhentet kompetanse for å vurdere egnet tilrettelegging for eleven fra flere faginstanser/personer. Det ble avholdt møte før oppstart på videregående skole, hvor skolen fikk informasjon om diagnosen til eleven, og hvilke tiltak skolen burde sette inn i ulike situasjoner. Det ble innhentet en psykologirapport om elevens diagnose, og PPT har deltatt på flere møter vedrørende eleven for å tilrettelegge på best mulig måte. I tillegg har skolen selv kontaktet PPT for å ivareta tilrettelegging for eleven. Z-foreningen har gitt informasjon til skolen via møter, og helsesøster ved skolen har deltatt på skolens tverrfaglige team hvor tilrettelegging for eleven har vært diskutert.

Påstand om trakassering

Skolen har kontaktet kontaktlærer og psykologilærer vedrørende påstandene om trakassering.

Kontaktlærer vet ikke helt hva dette kan dreie seg om, men han sier at siste halve året var utfordrende for eleven. Han sier også at han prøvde å motivere eleven til å møte opp på skolen og få han til å delta i undervisningen slik at det var mulig å sette en karakter i muntlig norsk. Alle vurderinger i muntlig skulle gjennomføres en til en, men dette viste seg i denne perioden ikke å la seg gjennomføre. Kontaktlærer ønsket å få eleven til å fullføre opplæringen. Det ble forsøkt å sette krav til eleven for at han skulle delta i opplæringen. Det er mulig at dette kan ha virket negativt på eleven og at han har opplevd dette som mas. At dette skal ha vært trakassering stiller kontaktlærer seg uforstående til.

Psykologilærer avviser påstand om trakassering av eleven. De har snakket om Z i forbindelse med et tema i lærerplanen og hva som kan kjennetegne denne diagnosen har blitt gjennomgått i timen. Dette er en lærer som i 15 år har arbeidet på skolens W-avdeling og har nesten daglig arbeidet med elever med Z, og er respektert for den jobben som er utført.

Skolen kan forstå at det i perioder har vært utfordrende for eleven å ta et fullt løp på studiespesialiserende og skulle opp i alle læreplanmålene. Det ble derfor kommunisert våren 2015 at han kunne søke om utvidet rett for å få ett år til på videregående skole. Slik skolen skjønte det da var det uaktuelt for eleven å fortsette på skolen høsten 2015.

Eleven kan ta kontakt med inntakskontoret eller skolen som kan hjelpe han å søke om utvidet rett. Dette gjør at han fra høsten 2017 og skoleåret 2017—2018 kan få fullført de fagene han mangler for å få et vitnemål.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om C videregående skole (vgs) har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 overfor D. Det er B fylkeskommune som er pliktsubjektet fordi fylkeskommunen eier og driver C vgs.

Ombudet slår kort fast at A (heretter A) har fullmakt til å representere D (heretter eleven) i saken. Vergefullmakten gir A mandat til å ivareta elevens personlige interesser. Ombudet mener at det omfatter klageadgang til ombudet.

Det følger av forarbeidene til dtl (Ot.prp.nr.44 /2007-2008) s. 180) og ombudets praksis at klage på individuell tilrettelegging på en skole må være vurdert av skolemyndighetene før det fremmes klage til ombudet. De relevante sektormyndighetene må få anledning til å vurdere klagen da det er de som har den faglige kompetansen i saken. I dette tilfelle har A dokumentert at hun klaget til skolemyndighetene først. A sendte 3. juni 2015 en klage til B fylkeskommune. Klagen gjaldt en rekke forhold, herunder anførsel om at eleven ikke har fått den tilrettelegging han har krav på etter opplæringsloven. Fylkesmannen kommenterte imidlertid ikke anførslene knyttet til manglende tilrettelegging. Ombudet mener at A etter dette har uttømt klagemulighetene etter opplæringsloven.

Spørsmål om brudd på plikten til tilrettelegging

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 bestemmer at elever med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Det første ombudet må ta stilling til, er om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at B fylkeskommune har brutt tilretteleggingsplikten, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30. En påstand er ikke tilstrekkelig for å gi grunn til tro at tilretteleggingsplikten ikke er overholdt.

Ombudet legger til grunn at det er enighet om at eleven hadde behov for tilrettelegging av undervisningen på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Partene er enige om at det ble avholdt et møte før eleven begynte på skolen for å informere om tilretteleggingsbehov. B fylkeskommune har dokumentert at de iverksatte flere tilretteleggingstiltak allerede fra skolestart. Eleven besto alle fagene 1. og 2. året på vgs. Ombudet kan ikke se at A anfører at tilretteleggingstiltakene som ble iverksatt skoleårene 2012/13 og 2013/14 ikke var egnet. Ombudet har også merket seg at A 27. august 2014 tok kontakt med C vgs og opplyste at eleven ikke ønsket bistand fra PPT eller rådgiver, men ba om en evaluering på et senere tidspunkt.

Ombudet forstår klagen slik at det er tilretteleggingen som fant sted skoleåret 2014/15, og da primært våren 2015, som er gjenstand for vurdering. A har anført at eleven i denne perioden fikk manglende oppfølging, informasjon og tilrettelegging.

A etterlyser involvering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Det er imidlertid dokumentert at B fylkeskommune ba om en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten kort tid etter at A i januar 2015 ba om at det ble iverksatt tilrettelegging for eleven. Sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten forelå 16. februar 2015.

A anfører at spesialundervisningen 3. året kom i gang for sent. Hun viser til at vedtak om spesialundervisning ble fattet først i april 2015, rett før eleven skulle være ferdig med 3. året. Skolen har imidlertid opplyst at skolen allerede etter et møte 23. februar 2015 igangsatte støttetimer i reiseliv og språk, i tråd med sakkyndig vurdering. Kontaktlærer skulle også følge tett opp med samtaler og gi hjelp til å strukturere skolehverdagen.

Videre anfører A at tilbud om hvilerom ikke fungerte fordi hvilerommet ved en anledning ble flyttet uten at eleven fikk beskjed. B fylkeskommune erkjenner at hvilerommet var stengt én gang. Ombudet mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig for å konstatere brudd på tilretteleggingsplikten.

A anfører at tilbudet om ekstraundervisning ikke var egnet tilrettelegging fordi ekstraundervisningen ble lagt til fritimene. Ifølge A trengte eleven fritimene til å hente seg inn igjen. B fylkeskommune opplyser at årsaken til at ekstraundervisningen ble lagt til fritimene var at det kun var én lærer som kunne undervise i de aktuelle fagene. Fylkeskommunen opplyser at de vurderte å ansette en lærer til, men skoleåret var snart slutt og eleven takket nei til tilbud om å gå ett år til på vgs for å fullføre skolegangen. Ombudet har merket seg at det var først i januar 2015 at elevens fravær økte og A meldte fra om behov for tilrettelegging for eleven. Det kunne derfor ikke forventes at skolen burde ha vurdert å ansette en lærer til før dette tidspunkt. Ifølge fylkeskommunen hadde også eleven fritak fra den ordinære undervisningen. Undervisningen i fritimene innebar derfor kun en forskyvning av fritimene, ikke at han gikk glipp av fritimene.

Ombudet kan ikke se hvilke andre tilretteleggingstiltak skolen burde ha iverksatt, utover de tiltak som ble anbefalt av PP-tjenesten, samt tilbud om å utvide skolegangen til et 4. år på vgs. På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at det ikke er grunn til å tro at B fylkeskommune har handlet i strid med plikten til å sikre egnet individuell tilrettelegging.

Spørsmål om brudd på forbudet mot trakassering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 8 forbyr trakassering. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Ifølge forarbeidene til bestemmelsen, kan forbudet mot trakassering sees som en presisering og synliggjøring av den plikten som allerede gjelder etter opplæringslovens kapittel 9a om det psykososiale skolemiljøet (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 256).

Det første ombudet må ta stilling til, er om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at trakassering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30. En påstand er ikke tilstrekkelig for å gi grunn til tro at trakassering har skjedd.

A anfører at eleven ble trakassert av kontaktlæreren og psykologilæreren. A viser til en episode der kontaktlæreren skal ha tvunget eleven til å fremføre noe muntlig for klassen. A viser også til en episode der psykologilæreren skal ha beskrevet personer med Z som farlige. En legeerklæring bekrefter at eleven fikk angstanfall knyttet til hendelser på skolen.

Ombudet er usikker på om hendelsene er av en slik alvorlighetsgrad at de faller inn under trakasseringsbegrepet. Ombudet trenger imidlertid ikke ta stilling til om hendelsene faller inn under trakasseringsbegrepet, da det er ord mot ord om episodene fant sted eller ikke.

B fylkeskommune har innhentet forklaringer fra kontaktlæreren og psykologilæreren. De avviser at de aktuelle episodene har funnet sted. Ombudet kan ikke legge den ene eller andre versjonen til grunn som mer sannsynlig. Ombudet har sett hen til legeerklæring som omhandler fravær fra skolen som følge av angst påført av situasjoner på skolen, men finner ikke at dette er dokumentasjon på de anførte episodene.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at D ikke har blitt trakassert av lærere på C vgs.

Konklusjon

•  B fylkeskommune har ikke handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17 overfor D.
• B fylkeskommune har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 overfor D.