Kvinne ble forbigått til stillingsopprykk på grunn av foreldrepermisjon

Sakens bakgrunn

A har siden 2004 jobbet som barnevernspedagog ved Ungdomskontakten i X kommune. I 2008 ble det ansatt ytterligere en ungdomskontakt. I perioden september 2009 til februar 2010 var A i foreldrepermisjon. Mens hun var i permisjon besluttet rådmannen å tillegge kollegaen hennes nye arbeidsoppgaver, og han fikk stillingsbenevnelse fagleder. Lokalt omtales stillingen som «faglig ansvarlig» og «faglig leder». A ble ikke vurdert til stillingen.

As kollega fikk i lønnsforhandlinger på bakgrunn av nye arbeidsoppgaver ny stillingsbenevnelse og lønn.

Partenes syn på saken

Fellesorganisasjonen (FO) på vegne av A:

FO mener X kommune har handlet i strid med likestillingsloven ved at As foreldrepermisjoner har hatt negativ innvirkning på hennes karrieremuligheter.

FO opplyser at A under foreldrepermisjonen ikke ble orientert om at det ble vurdert å omorganisere slik at Ungdomskontakten flere oppgaver. A fikk derfor ikke mulighet til å vise sin interesse for og bli vurdert til stillingen som fagleder.

Mens A var i ny foreldrepermisjon i perioden september 2010 til februar 2011 ble hun gjort oppmerksom på at kollegaen hennes hadde fått lønnsopprykk i de lokale lønnsforhandlingene. Dette for å gjenspeile endringene i stillingen hans.

På bakgrunn av dette mener FO at As uttak av foreldrepermisjon har hatt negativ innvirkning på hennes videre karrieremuligheter i kommunen.

X kommune:

X kommune avviser at de har handlet i strid med likestillingsloven ved tildeling av nye oppgaver i Ungdomskontakten.

Kommunen opplyser at det aldri var meningen å tildele funksjonen som As kollega fikk til noen andre ansatte. Grunnen til at han ble bedt om å påta seg nye arbeidsoppgaver var hans personlige kvalifikasjoner og lokalpolitiske erfaring. Ut fra driftssituasjonen i Utekontakten høsten og vinteren 2009/2010 opplyser kommunen at det var nødvendig å tildele ham et faglig ansvar. Kommunen bestrider at denne saken er en ansettelsessak og mener tildelingen av oppgaver ville blitt den samme dersom A ikke var i foreldrepermisjon.

På bakgrunn av stillingsendringene As kollega fikk, fremmet fagforeningen hans, Fagforbundet, krav om lønnsforhandlinger. Etter en samlet vurdering fikk han høsten 2010 aksept for et lønnsopprykk. A fikk også lønnsopprykk under lokale forhandlingene høsten 2010.

Kommunen har beklaget mangler i dialogen med A underveis, men understreker at utfallet av saken ikke har hatt noen sammenheng med at hun var i foreldrepermisjon på de aktuelle tidspunktene.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Den nåværende likestillingsloven trådte i kraft den 1. januar 2014. Fordi denne saken gjelder forhold før det, vil den behandles etter likestillingsloven av 1978.

Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, eller setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd nr. 2. Adgangen til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er svært begrenset. Vernet mot graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er tilnærmet absolutt.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

Saken vurderes etter forbudet mot indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, fordi saken dreier seg om uttak av foreldrepermisjon av lengre varighet enn den delen som er forbeholdt det ene kjønn.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke X kommune sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble forbigått i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd, jf. § 3 da hun ikke ble informert om at en av stillingene i Ungdomskontakten skulle få stillingsbenevnelsen fagleder.

Innledningsvis påpeker ombudet at både ansettelser og forfremmelser er omfattet av § 4 annet ledd. Når en arbeidstaker får en høyere stillingsbenevnelse enn tidligere, er det å anse som en forfremmelse. Videre er det å bli utelukket fra en vurdering om forfremmelse å bli stilt dårligere i likestillingslovens forstand.

I utgangspunktet ligger det innenfor arbeidsgivers styringsrett å organisere arbeidsplassen og fordele arbeidsoppgaver innenfor den enkeltes arbeidsavtale. Organiseringer kan berøre både arbeidstakere i aktiv tjeneste og i permisjon. Styringsretten begrenses imidlertid av forbudet mot forskjellsbehandling i likestillingsloven.

Det første ombudet skal ta stilling til er om det er grunn til å tro at A har blitt forbigått i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd, jf. § 3.

Ombudet er enig med kommunen i at en arbeidstaker som er i permisjon ikke har grunn til å forvente å bli orientert om alle forhold på arbeidsplassen under fraværet. Det må imidlertid settes en nedre grense for når arbeidstaker kan ha en berettiget forventning om at arbeidsgiver orienterer om forhold som kan ha betydning for vedkommende. Størrelsen på arbeidsplassen, omfanget av de aktuelle forholdene og hvorvidt dette angår eller kan angå arbeidstakeren direkte er eksempler på momenter som vil inngå i en slik vurdering.

I Ungdomskontakten i X var det på det aktuelle tidspunktet to ansatte. Slik ombudet ser det, ville da en tillegging av nye arbeidsoppgaver, med muligheten for lønnsopprykk og fremtidige karrieremuligheter, være forhold som A hadde en berettiget forventning om å bli orientert om.

X kommune har anført at As mannlige kollega uansett ville blitt tildelt fagansvar selv om hun ikke var i foreldrepermisjon. De har imidlertid kun redegjort for hvorfor han ble ansett som kvalifisert for oppgavene, men har ikke vist til at det i det hele tatt er gjort noen vurdering av As kompetanse.

Behovet for å tildele slikt fagansvar var begrunnet med driftssituasjonen den høsten og vinteren A var i sin første foreldrepermisjon. Ombudet finner det påfallende at A ikke ble orientert om situasjonen, da hun var én av to ansatte i Ungdomskontakten. Dette fordi det hadde oppstått behov for å tillegge én av stillingene flere oppgaver og siden opprykk til stillingsbenevnelsen fagleder.

Å bli vurdert til et slikt opprykk kunne hatt positive konsekvenser for As videre karrieremuligheter i og utenfor kommunen. Dersom hun hadde fått anledning til å vise interesse for dette og faktisk fått stillingsopprykk, hadde kommunen hatt anledning til å ansette en vikar mens hun var i foreldrepermisjon.

Ombudet forstår X kommune slik at A ikke ble orientert om at en av stillingene ved Ungdomskontakten skulle tillegges fagansvar og at hun heller ikke ble vurdert til å få det. Slik ombudet ser det, er det overveiende sannsynlig at hun hadde blitt kjent med dette dersom hun ikke var i permisjon på det aktuelle tidspunktet.

Ombudet viser til sak 10/174, hvor det fremgår at «ombudet finner at kommunen handlet i strid med likestillingsloven § 3 ved ikke å gi A tilstrekkelig informasjon og mulighet for å øve innflytelse i forbindelse med omorganiseringsprosessen.» I nærværende sak har det ikke skjedd en omorganisering, men ombudet er av den oppfatning at A hadde en tilsvarende berettiget forventning om å motta informasjon for å kunne bli vurdert i prosessen med å tillegge en av stillingene flere arbeidsoppgaver og stillingsbenevnelse som fagleder.

Det er ombudets vurdering at dersom A var kjent med situasjonen i Ungdomskontakten under sin første foreldrepermisjon og hvilke grep kommunen ønsket å ta, ville hun hatt anledning og oppfordring til å ta stilling til om hun ville påta seg de oppgavene som ligger til stillingsbenevnelsen fagleder.

Ombudet kan etter dette ikke se at X kommune har klart å sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd. På denne bakgrunn mener ombudet at kommunen, ved ikke å orientere A om den pågående prosessen, handlet i strid med likestillingslovens bestemmelser.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X kommune handlet i strid med likestillingsloven av 1978 § 4 annet ledd, jf. § 3, ved ikke å orientere A, under hennes foreldrepermisjon, om at én stilling ved Ungdomskontakten skulle få