Statsråd Tora Aasland innrømmer at studenter med nedsatt funksjonsevne har mange gode argumenter når de retter søkelyset mot svakheter i Statens lånekasse og mangelfull studiefinansiering. Når Aasland mener argumentene er gode, hvorfor nøler Regjeringen da?

Av Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud
På trykk i Dagbladet, 1. september 2010

Få sier imot når funksjonshemmede påpeker svakhetene i dagens studiefinansiering. De aller fleste er enige om at dagens studiefinansiering gjør det vanskeligere for ungdom med nedsatt funksjonsevne enn andre å ta høyere utdanning. 

Vi hører om unge som kvier seg for å ta høyere utdanning, fordi de må søke hjelp utenfor den vanlige studiefinansieringsordningen. Dagens utdanningsstønad mangler muligheten til å dekke opp for merkostnader knyttet til behovet for større bolig, transport og lignende. Nav blir løsningen, i stedet for Statens lånekasse for utdanning.

Utdanningsstøtteordningen forutsetter at studenter sper på inntekten ved å jobbe i sommermånedene, noe mange funksjonshemmede ikke har mulighet til. Det er vanskelig for studenter med nedsatt funksjonsevne å få sommer- eller deltidsjobber.

For de studenter dette gjelder, blir Nav altså løsningen. Dette kan medføre en unødvendig stigmatisering, og er ingen ønsket situasjon. Og det er langt fra det som slås fast i ”Lov om utdanningsstøtte”, nemlig at formålet med utdanningsstøtten blant annet er å bidra til ”like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold”.

Det er rett og rimelig at studenter uansett funksjonsevne får økonomisk støtte tilpasset sin studiehverdag. Statsråd for høyere utdanning, Tora Aasland har tydeligvis skjønt situasjonen. Nå forventer jeg at hun tar tak for å få resten av Regjeringen til også å følge opp egne lovnader fra Soria Moria II og sikre en god studiefinansiering for alle unge uansett funksjonsevne.