Å diskriminere må svi

Slik diskrimineringsvernet er i dag, er det du som må bære tapet. Du har ikke rett på jobben du ikke fikk. Og arbeidsgiveren som brøt loven? Vel, hun kan fortsette som før.
 
Daglig møter jeg mennesker som opplever diskriminering. Som bærer skammen ved å bli dårlig behandlet for å være den de er. Som mister jobbmuligheter og trygg inntekt.

Hva skal egentlig til for å stanse slik diskriminering? De vanlige svarene er holdningsendringer. Mer kunnskap. Eller verktøy som kan hjelpe folk til å handle klokere neste gang. Gode tiltak alle sammen. Kjempeviktige, men er det nok? Jeg tror ikke det. Jeg tror vi mangler et helt essensielt verktøy i verktøykassa vår; et virkemiddel som gjør det mer risikofylt å diskriminere andre.
 
Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å sørge for et diskrimineringsvern som er effektivt. Det betyr at det må få konsekvenser å diskriminere.
 
Det gjør det ikke i dag. Kvinner og menn som blir diskriminert, kan få en uttalelse fra LDO som bekrefter forskjellsbehandlingen, men de må likevel til domstolene for å søke om oppreisning og erstatning for det tapet diskrimineringen har påført dem. Det er det få som orker. Det gjør rettsvernet for den som utsettes for diskriminering svakt.

Likestillingsutvalget foreslår at det skal svi økonomisk å diskriminere. De vil gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda mulighet til å gi diskriminerte økonomisk oppreisning. Fredag 22. mars sa regjeringen nei til en slik ordning. Jeg frykter at det vil føre til at arbeidsgivere som gir blaffen i lovverket, kan fortsette som om ingenting har hendt.  Hvis vi virkelig mener at diskriminering er feil og ulovlig, må det også få konsekvenser for lovbryteren. Jeg tror at en arbeidsgiver som må gi oppreisningen til en de har diskriminert, vil handle annerledes neste gang.

Likestilling handler om makt, frihet og likeverd. Hvis dette skal bli en realitet for alle, må vi ikke bare si at diskriminering er ulovlig. Vi må vise at vi virkelig mener det også.