Feil folk skammer seg

Den unge gutten som sier han ikke blir med kompisene ut på byen fordi han vet at hudfargen hans gjør det vanskelig å komme inn på utesteder. Jenta som bruker halve dagen på å tilrettelegge for å kunne høre på jobb og er dobbelt så utslitt når hun kommer hjem, men det er det ingen som vet. Hun vil ikke være til bry.

Trond som skjuler den han elsker, Sofia som skjuler ansiktet under koppen på Vaterlandsbrua, Per som aldri kan fortelle om hullene i cven fordi psykiske helseplager fortsatt er et tabu. Om Aisha og Ashad som skulle ønske de hadde et annet navn når de søker på drømmejobben, og om Kari som skulle ønske hun ikke hadde blitt gravid akkurat nå som hun hadde fått drømmejobben.

I vår har jeg også møtt altfor mange folk i posisjoner som stiller spørsmål ved om diskriminering egentlig er et problem. Som hevder at ingen nektes adgang på utesteder her hos oss fordi de er mørke i huden. Som mener at kvinner bør velge barn eller karriere og at de har seg selv å takke hvis de ikke blir med på lønnsfesten. Som synes det er helt greit å rangere blinde og rullestolbrukere som lite attraktive arbeidstakere. Og som mener at det handler om lønnsomhet, ikke brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Senest traff jeg en politiker som hevdet at det at du har 25 prosent mindre sjanse for å få jobb med et utenlandskklingende navn, ikke er så ille. Tvert imot, det betyr jo at de får jobb, de må bare søke litt mer, sa hun.

Heldigvis kaster stadig flere folk av seg den meningsløse skammen og reiser seg, står stolte og sterke mot majoriteten og krever sin rett til å være den de er.

Men fortsatt er det altfor mange med makt, myndighet og posisjon som forsøker å holde dem nede. Som mener at deres opplevelser ikke fins, at deres erfaringer med diskriminering ikke er så ille eller at de må ha tålmodighet og finne seg i det.

Skam er en vond følelse. Men den kan være helt nødvendig og på sin plass for å justere holdninger og handlinger. Problemet er at det er Sofia som er fattig og ikke har andre steder å sove enn på gata, som skammer seg. Det er Per som skammer seg for sin sviktende helse, Aisha fordi hun ikke får jobb etter 70 ulike søknader, Trond fordi han forelsker seg i “feil person”. Det er gravide Kari som har dårlig samvittighet, ikke arbeidsgiver.

Skam kan brukes til noe nyttig fordi den kan presse fram nye handlinger og holdninger. Men da må rett folk skamme seg.

Serien signert Sunniva

Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud. I serien "Signert Sunniva" vil hun med jevne mellomrom skrive om likestilling, diskriminering og saker som engasjerer henne. Tidligere innlegg i serien: Rett skal være rett - også for skeive. Stolte, sterke og synlige! Du er noe og du trengs!   Følg Sunniva på Twitter: @sorstavik