Folk, feil og fellesskap i 200 år

Det var en seier for de som lignet mest på de privilegerte gutta boys som skrev den. Menn, som var over 25 år, relativt velstående og hadde riktig yrke.

Når grunnlovsforfatterne skrev “Folket” var det dem de mente. Dem de regnet med. De andre ble definert ut. Som en litt dårligere versjon. Som for feil til å regnes med. De hadde feil kjønn, feil yrke, feil alder, feil formue, og selv om det ikke stod oppført, hadde de nok feil funksjonsevne også.

For er det noen som opp gjennom historien er blitt definert som feil, så er det mennesker med annen funksjonsevne. De er blitt sett på som så feil av majoriteten, at likestilling ikke engang har stått på agendaen. I stedet har retorikken og politikken, fra 1814 til i dag, vært preget av en blanding av forakt, medynk, omsorg, og et mer eller mindre reelt rettighetsvern.

I 2014 gjør vi som samfunn akkurat den samme feilen som grunnlovsforfatterne gjorde: Vi snakker om folket, men mener ikke alle.  

Jeg får hver eneste dag henvendelser fra mennesker som opplever å bli utestengt fordi de er den de er. De får ikke tilgang til nødvendige tjenester. De mottar brev fra myndighetene i et format de ikke kan lese. De søker hundre jobber og får hundre avslag.

Vi sorterer fortsatt hverandre inn i rett og feil. Egnede og uegnede. Etter kriterier satt av de som har makt til å definere seg selv som gullstandarden vi andre skal måles etter.

Kampen for å lage et fellesskap der hele folket blir sett på som folk, ikke som feil, er fortsatt farlig aktuell.

Også i den kampen kan grunnlovshistorien inspirere oss – gudskjelov! Modige kvinner og menn har ikke funnet seg i å bli definert ut. De har kjempet for at definisjonene blir endret.

Fredrikke Marie Qvam, som ikke godtok at kvinner ble nektet å delta i folkeavstemningen om unionsoppløsningen bare fordi de hadde feil kjønn. Henrik Wergeland, som ikke godtok at Norge skulle stenges for mennesker bare fordi de hadde feil religion. Og Kim Friele, som ikke godtok at kjærligheten er feil bare fordi den er rettet mot en annen kvinne.

De forlangte å sitte ved bordet, delta i debatten, og bli sett på som likeverdig. Sakte, men sikkert flyttet de flere og flere inn i det demokratiske fellesskapet. De gjorde det folket Grunnloven snakket om likere og likere det folket som faktisk bor i landet vårt.

I år feirer vi grunnlaget for det moderne demokratiet i Norge, men vi markerer også at det fortsatt er kamper som gjenstår for å skape et likestilt samfunn for alle. Et fellesskap der hele folket blir sett på som folk, ikke som feil, selv om de er forskjellige.

Dette er en kortversjon av et innlegg Sunniva Ørstavik holdt på Blindeforbundets grunnlovsseminar mandag 28. april.