Jeg lover

I 2014 skal vi bli enda mer uredde.

I Norge har vi vunnet mange slag i kampen for et likestilt og ikke-diskriminerende samfunn. Ingen av seirene har kommet av seg selv. De er kjempet frem av organisasjoner og enkeltmennesker, som har vært uredde, som har turt å tale det etablerte midt i mot, og som har brukt all sin tid og sine ressurser for å sikre rettighetene til seg selv og mange andre.

Det gjenstår fortsatt mye, og jeg blir stadig inspirert av dagens helter. Samfunnsdebattanten Bushra Isaq som tørr å snakke om vanskelige temaer. John Jeanette Solstad Remø som kjemper for transpersoners rettigheter. Gutten som turte å si ifra når han ikke ble innkalt på intervju fordi han har et utenlandskklingende navn. Lisa Arntzen som ved siden av studier, startet aksjonen Stopp Voldtekt, og som daglig står på barrikadene for å stoppe vold mot kvinner. Mette Ellingsdalen som har viet seg til kampen mot diskriminerende tvang i psykisk helsevern. Dette er noen av mange helter. De er modige. De går foran og de utfordrer oss andre til å være like uredde og ta del i kampen.  

I 2014 skal vi bli enda mer utålmodige.

Utålmodighet må til for å opprettholde press og kreve endring. Vi er til for de som utsettes for diskriminering. De som tar kontakt med oss og forteller om diskriminering. Og de mange som ikke orker det, som tier stille, svelger unna og prøver så godt de kan å leve videre.

Vi skal være enda mer utålmodige på deres vegne. Jeg lover å mase, presse, rope og aldri gi meg i kampen for de som diskrimineres. Jeg vil forlange endring slik at de som diskriminerer blir straffet og de som diskrimineres får hjelp.

I 2014 skal vi bruke uavhengigheten vår enda bedre for å oppnå endring.

Vi er utpekt for å jobbe for likestilling og mot diskriminering. Vi skal rapportere når norske myndigheter ikke gjør jobben sin. Vi skal kjefte og bråke når politikken ikke fører frem. Og vi skal rose når politikerne har tatt tak i utfordringene. Når bedriftsledere bryter loven, når de bevisst eller ubevisst utsetter noen for diskriminering, skal vi si klart i fra. Og vi skal hjelpe dem til å unngå å gjøre det igjen.

La meg derfor åpne 2014 med en utålmodig og tydelig beskjed til kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen.

I dag er det skolestart over hele landet. Røe Isaksen er ansvarlig for en skolehverdag som bryter menneskerettighetene. En skolehverdag der mange må gå på noe annet enn nærskolen sin fordi den ikke er tilgjengelig for alle. Inngangspartier, klasserom, gymsaler, sløydsaler, naturfagrom, bibliotek og utearealer stenger bevegelseshemmede elever ute fra både sosialt og faglig fellesskap med andre. Jeg håper Røe Isaksens nyttårsforsettet er å gjøre noe med dette. Universell utforming koster penger, men det er det mest lønnsomme vi kan investere i. Vi kan ikke ha en skole som stenger barn ute. 

I 2014 lover jeg å bli enda mer uredd, utålmodig og bruke uavhengigheten min enda mer aktivt. Jeg vil gjerne at du følger med, og gir meg beskjed om du ikke synes jeg gjør en god nok jobb.

Vi sees på epost post@ldo.no, Twitter @sorstavik og Facebook www.facebook.com/SunnivaOrstavik.

Godt nyttår!