Stolt, spent og utålmodig

- Kan de nekte meg å gå sånn som jeg er på jobben, spør han bare noen timer etter at Pride Park i Oslo er åpnet. Bak han står fire unge lærere som tar quizen vår, og lurer på hvordan de kan møte skeive barn i skolen på en bra måte. Og som hisser seg opp i en felles diskusjon om det heteronormative utgangspunktet vi møter alle barna våre med.

De tar med seg quiz-kortene til undervisningen og ber meg love at de får mer kompetanse til å sørge for at mangfold på papiret blir mangfold i praksis, også i skolehverdagen.

Jeg står på stand på Rådhusplassen klemt mellom Åpen Kirkegruppes tydelig budskap om at kirken må omfavne alles kjærlighet, og LLHs rødkledde folk med budskapet på trøya: keep calm, be proud! Og det er fullt av folk, felleskap og fest. Glede og feiring. Men også fortvilelse, skam og sinne.

Og redsel. Som han fra Kosovo som fortvilet ba meg om hjelp til hvordan han skal få familien til å forstå at han ikke er syk, at det ikke er farlig. Han har reist langt for å komme til fellesskapet i Oslo og trenger råd, noen å snakke med og ikke minst å møte noen som skjønner hvordan han har det. Organisasjonen Skeiv verden står noen plasser nedenfor og tar han imot som en bror.

Si ifra om diskriminering, roper jeg, og han roper tilbake: Gjelder det i møte med Rikshospitalet også? Flere jeg treffer har spørsmål om retten til å få operasjon, andre om retten til å få sitt egentlige juridiske kjønn uten å måtte opereres. Det diskuteres heftig om tvangssterilisering rundt Skeiv ungdom sin stand. Jeg håper mange av de politikerne som stakk innom fikk med seg den diskusjonen.

Vårt banner har homolovhistorien i korte trekk. Den viser tunge kamper og store seire; fra kriminalitet via sykdom til anerkjennelse, partnerskapslov, ekteskapslov og nå full diskrimineringslov. Og i parken kommer historien vandrende: Der er grunnleggeren av Åpen kirkegruppe, der er et av de første mannlige parene som inngikk partnerskap, der er heltene fra 70- og 80-tallet som gikk i glisne tog og ropte «vi er mange flere, resten står blant dere» og bidro til at mange krøp ut av de vonde skapene.

De eldre parene som går hånd i hånd gir klump i halsen. Fordi de speiler den lange historien, fordi vi kan ane hva de har måttet tåle for sin kjærlighet. Og så kommer de nye regnbuefamiliene med to mammaer, tre barn og en ny på vei. Og de er mange. Langt flere enn da jeg sto på Rådhusplassen for fire år siden. Det er en fest!

Men historien er ikke ferdig. Vi er så langt fra i mål. Hvordan skal vi sørge for at alle skal få sine rettigheter? Hvordan skal vi få til at skolen, helsestasjonen, fastlegen, eldresenteret har den kompetansen de trenger for å møte forskjellige folk med ulik kjønnsidentitet, ulikt kjønnsuttrykk og ulik seksuell orientering på en respektfull og likeverdig måte? Hvordan skal vi få til at homohetsen stilner, at hatvolden tar slutt? Hva skal til for at homo forsvinner som skjellsord fra skolegården, at ingen blir utstøtt fra noe slags fellesskap fordi de elsker en av samme kjønn? Og hvor lang tid skal det ta før vi anerkjenner at den enkelte eier sitt liv og sin definisjon av hvem de er, og at det kan vi ikke overlate til en liten faggruppe å definere?

Og der kommer hun endelig. Statsministeren som for første gang åpner Pride Park i Oslo. Et sterkt og tydelig signal om at LHBT-rettigheter står høyt på hennes agenda. Alt hun sier er klokt og riktig. Det handler om menneskerettigheter og at det er på høy tid at vi blir best i klassen. Jeg samler på hvert eneste ord i festtalene til Erna. Hvert eneste ord og hvert eneste løfte. For kampen mot LHBT-diskriminering krever mer enn fine ord. Den krever handling og ressurser. Den krever at man IKKE kutter støtten til de viktige organisasjonene som hver dag hjelper enkeltmennesker. Det krever at man investerer kraftig i kompetanse i alle ledd i samfunnet, slik at de fire lærerne jeg traff har det de trenger i møte med ulike elever. Da styrker du tiltak som Rosa kompetanse. Du kutter det ikke.

Nå feirer vi Europride, LHBT-rettigheter og at å elske er en menneskerett.  Til høsten kommer beviset på om festen kan fortsette eller om det kun var fine ord. Jeg og mange med meg er utålmodige på å komme videre og venter spent på Ernas første statsbudsjett der ord skal bli til handling.

LDO har stand i Pride Park hele uken. Kom innom for å svare på quizen, få veiledning eller slå av en prat.