Høringsuttalelse

Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan for perioden 2020 til 2024

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 17. desember 2019, der Byrådsavdeling for næring og eierskap har sendt forslag om Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan for perioden 2020 til 2024 på høring, med høringsfrist 10. februar 2020.

1.     Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. 

Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). 

I lys av vårt mandat har vi innspill til delmål 1.4 om et inkluderende uteliv, uten diskriminering og trakassering, og tilhørende tiltak. Videre har vi enkelte merknader til punkt 8.4 i høringsnotatet, hvor også byrådsavdelingen har bedt høringsinstansene om innspill på konkrete temaer.

Ombudet mener:

1. Ombudet støtter delmålet om et inkluderende uteliv, uten diskriminering og trakassering.
2. Ombudet har innspill til tiltakene som foreslås under delmålet.
3. Ombudet oppfordrer kommunen til å vurdere om aktivitetsplikten kan benyttes i arbeidet for å bekjempe diskriminering, trakassering og seksuell trakassering.

2.    Ombudets innspill

Byrådsavdelingen ber i punkt 8.4.1 i høringsnotatet om innspill på omfanget av diskriminering i utelivet, gjerne med tall og statistikk, og hva slags type steder hvor diskriminering oppleves.

Ombudet er enig i byrådets situasjonsbeskrivelse i høringsnotatet om at det er få som melder fra om diskriminering, og at det er vanskelig å måle omfanget. Ombudet mottar i likhet med Næringsetaten relativt få henvendelser som gjelder utelivsdiskriminering. Det betyr likevel ikke at slik diskriminering ikke skjer. Ombudet støtter forslaget om å innhente mer kunnskap gjennom dialog med interesseorganisasjoner og kvalitative undersøkelser med informanter som representerer minoritetsgruppene som har et vern mot diskriminering i straffeloven.

Kommunen bør vurdere om det skal utarbeides informasjon om utelivsdiskriminering rettet mot Oslos innbyggere, for å få økt rapportering om diskriminering og kunnskap om omfanget.

Ombudet og Oslo kommune ved Næringsetaten har for øvrig en avtale om samarbeid for å bekjempe utelivsdiskriminering. Gjennom avtalen har ombudet og kommunen en løpende utveksling av henvendelser og tips om diskriminering på byens skjenkesteder og restauranter.

Merknader til tiltak 1.4.1: Bidra til økt kunnskap om diskriminering og trakassering

Ombudet støtter forslag til tiltak 1.4.1. Det er positivt at kommunen vil bidra til økt kunnskap om diskriminering og trakassering gjennom veiledning og dialog med bransjen. Ombudet er videre positiv til at kommunen skal ta initiativ til å samarbeide med utelivsbransjen, bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner om å utvikle en plattform for å bekjempe diskriminering og trakassering. Ombudet bemerker at det er noe uklart om og eventuelt hvordan plattformen skal bidra til å forhindre at gjester blir utsatt for diskriminering og trakassering.

Seksuell trakassering i serveringsbransjen

Byrådsavdelingen ber i høringsnotatet særskilt om innspill til tiltak som kan bidra til å motvirke seksuell trakassering av ansatte på utesteder.

Ombudet er svært positiv til at kommunen i møte med bransjen vil informere om arbeidsgivers plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering. Som kommunen viser til i høringsnotatet, og slik det fremgår av vedlegg 3 til høringsnotatet (KoRus Oslos studie av bartendere i Oslo), er det godt dokumentert at ansatte i serveringsbransjen er en yrkesgruppe som utsettes for seksuell trakassering. Undersøkelsen gjennomført av KoRus Oslo bekrefter dette, og viser at svært mange av Oslos bartendere opplever å bli utsatt for seksuell trakassering. KoRus Oslos undersøkelse viser samtidig at mange utesteder mangler rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering.

Ombudet vil først og fremst fremheve at det er arbeidsgivers ansvar å iverksette tiltak for å forebygge og hindre seksuell trakassering. Men ikke alle arbeidsgivere kjenner til denne plikten, og ombudets erfaring er at det er vanskelig å nå ut til arbeidsgiverne og arbeidstakerne i serveringsbransjen. Det fremgår av høringsnotatet at kommunen i 2018 utførte i underkant av 5000 prikktildelingskontroller og ca. 300 veiledningskontroller. I tillegg fremgår det at i overkant av 1700 personer som jobber i serveringsbransjen gjennomførte kommunens Salutt-kurs. Kommunen har gjennom denne direkte kontakten med bransjen en unik mulighet til å bidra til økt kunnskap om ansattes rett til et trygt arbeidsmiljø, uten seksuell trakassering. Ombudet er derfor svært positiv til at kommunen skal informere om arbeidsgivers plikter og arbeidstakeres rettigheter, og oppfordre bevillingshavere til å inkludere rutiner for forebygging og håndtering av seksuell trakassering i internkontrollen eller som del av HMS-arbeidet i virksomheten. Ombudet oppfordrer også kommunen til å innarbeide spørsmål i sin kontrollvirksomhet om rutiner for å forebygge og forhindre seksuell trakassering. Ombudet støtter forslaget om at kommunen kan tipse Arbeidstilsynet om forhold som avdekkes gjennom kontrollvirksomheten.

Kommunen har i høringsnotatet vist til kampanjen «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering», som er en veileder utarbeidet av Arbeidstilsynet, ombudet og partene i utelivsbransjen. Kampanjen og veilederen er rettet mot serveringsbransjen, og gir gjennom seks tiltak[1] en fremgangsmåte til hvordan man bør jobbe for å forebygge og forhindre seksuell trakassering. Det er positivt at kommunen ønsker å benytte seg av kampanjen i sitt arbeid ut mot bransjen. Ombudet mener det også kan være relevant å benytte dette materialet i arbeidet med plattformen «Trygt sted».

Ombudet støtter for øvrig KoRus Oslos anbefaling om å innhente ytterligere dybdekunnskap om seksuell trakassering i serveringsbransjen i Oslo.

Merknader til tiltak 1.4.4: Oppfordre til universell utforming av steder med skjenkebevilling

Det er positivt at kommunen ønsker at byens skjenkesteder og arrangementer skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne, og at kommunen vil veilede bevillingssøkere i det ansvaret de har til å gjøre lokalet sitt tilgjengelig for alle og at kravene til universell utforming må være oppfylt.

Det fremgår av høringsnotatet at kommunen vurderer at det ikke er adgang etter alkoholloven § 4-3 til å stille krav om universell utforming som vilkår for skjenkebevilling.

Slik ombudet forstår Helsedirektoratets rundskriv og merknader er rammene for hvilke hensyn som kan tillegges vekt ved vurderingen av om en søknad skal innvilges videre etter alkoholloven § 1-7a, enn når det kommer til adgangen til å stille vilkår etter alkoholloven § 4-3. Ombudet viser til Helsedirektoratets rundskriv og merknader til alkoholloven § 1-7a, hvor følgende fremgår: «Generelt kan det sies at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante. Det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovens formål.» Samme sted fremgår det at det må trekkes vide rammer for hvilke hensyn kommunen kan tillegge vekt. Ombudet vil i denne sammenhengen påpeke at enkelte av alkohollovens bestemmelser har andre formål enn å begrense skadevirkningene av alkohol, herunder å hindre diskriminering på utesteder.

Ombudet oppfordrer kommunen til å vurdere om det i skjønnsutøvelsen etter § 1-7a ved behandling av søknader om skjenkebevillinger kan legges vekt på fysisk tilgjengelighet for publikum, for eksempel hvorvidt lokalet er universelt utformet.

3. Om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven

Ombudet ønsker å trekke frem offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 24. Denne lovpålagte plikten ble fra 1. januar 2020 styrket. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag som følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Plikten innebærer blant annet at offentlige myndigheter, herunder kommunen og dens forvaltningsorganer, i all sin myndighetsutøvelse og tjenesteyting skal forebygge diskriminering, trakassering og seksuell trakassering. Plikten til å arbeide aktivt innebærer at det skal iverksettes konkrete tiltak. Det er den offentlige myndigheten selv som skal vurdere hvilke tiltak som er relevante for å oppfylle plikten.

Etter ombudets syn vil kommunens forslag til hovedmål, delmål og tiltak for å bekjempe diskriminering, trakassering og seksuell trakassering i utkastet som er på høring være i tråd med aktivitetsplikten, og bidra til å oppfylle denne. Siden det i alkoholloven vises til diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven § 186, og tiltakene i forslaget til alkoholpolitisk handlingsplanen er begrenset til disse grunnlagene, oppfordrer ombudet kommunen til å vurdere om det ut fra kommunens aktivitetsplikt skal iverksettes tiltak også på de øvrige diskrimineringsgrunnlagene som følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Avslutning

Ombudet ser frem til å følge Oslo kommunes arbeid med å følge opp anbefalingene til alkoholpolitisk handlingsplan for perioden 2020 til 2024. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av forslaget som er på høring.

 

Rønnaug M. Retterås

avdelingsleder

                                                                                              

Carl Fredrik Riise

seniorrådgiver

 

Brevdato: 10.02.2020

 

[1] Se for eksempel: https://www.ldo.no/sette-strek/tiltak-1-kartlegg-risiko/eksempel-hotell-restaurant/