Innleide arbeidstakere har færre rettigheter

Kvinnen som klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet var ansatt i et vikarbyrå. Hun ble via vikarbyrået tilbudt en halv stilling som resepsjonist hos en annen arbeidsgiver. Avtalen mellom vikarbyrået og kvinnen på den ene siden og oppdragsgiver på den andre, varte i utgangspunktet kun tre måneder. Under et intervju i forkant av vikariatet skisserte oppdragsgiver at klager skulle arbeide som vikar i tre måneder, slik at de kunne vurdere om hun skulle ansettes i fast. De åpnet dermed for at det var muligheter for fortsatt arbeid.

Etter at klager hadde startet vikaravtalen informerte hun både vikarbyrået og oppdragsgiver om at hun var gravid. Samtidig henvendte hun seg direkte til administrerende direktør hos oppdragsgiver og spurte om hun kunne få økt sin stillingsbrøk. Oppdragsgiver informerte klager om at de ville diskutere i et ledermøte hvorvidt hun skulle få fast ansettelse eller ikke. Fram til dette møtet hadde klager, etter egen subjektive oppfatning, kun fått positive tilbakemeldinger på jobben hun utførte som resepsjonist.

Oppdragsgiveren besluttet at de ikke ville tilby klager fast ansettelse, fordi de følte hun ikke var rett person til jobben. Ledergruppen hadde også formidlet flere negative tilbakemeldinger til kvinnens vikarbyrå. på. Oppdragsgiveren hadde derimot ikke informert klager om de negative tilbakemeldingene, fordi de ikke ville såre henne.

Likestillingsloven oppstiller et forbud mot direkte og indirekte diskriminering av kvinner og menn ved ansettelser. Vernet mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon gjelder også ved ansettelser i midlertidige stillinger.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at kvinnen ikke var utsatt for ulovlig forskjellsbehandling. Ombudet presiserte at en innleid arbeidstaker ikke har krav på forlengelse av avtalen eller fast ansettelse etter avtalens utløp. En innleid arbeidstaker har i utgangspunktet ingen rettigheter utover den avtalte innleieperioden. Oppdragsgiveren stod derfor fritt til å avslutte kontraktsforholdet etter kontraktsperiodens utløp.

Oppdragsgiveren forklarte at kvinnen ikke fikk ble fast ansatt fordi hun ikke var rett person til stillingen. Klagers arbeidsutførelse skal ha vært mangelfull. Disse opplysningene ble bekreftet av vikarbyrået. Blant annet hadde vikarbyrået og oppdragsgiveren avholdt møter om klagers arbeidsutførelse.

Oppdragsgiver hadde derfor sannsynliggjort ovenfor ombudet at graviditeten ikke var den reelle årsaken til at klager verken fikk forlenget engasjement eller fast ansettelse.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/393.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 4 jf § 3.