I strid med likestillingsloven § 3

En kvinne tok kontakt med ombudet fordi hun mente hun var blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingslovens forbud mot diskriminering på grunn av graviditet og uttak av foreldrepermisjon. Klagen gjaldt manglende utlysning og informasjon om vikariat ved en avdeling på sykehuset, og at hun ikke ble tilsatt som assisterende avdelingssykepleier ved sykehuset.

Det var på det rene at sykehuset hadde lagt vekt på at klager var i foreldrepermisjon da de ikke vurderte henne som aktuell til vikariatet, og derfor ikke informerte henne om vikariatet. En slik praksis er i utgangspunktet i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering på grunn av uttak av foreldrepermisjon. Det er bare unntaksvis at arbeidsgiver har lov til å legge vekt på at søker ikke kan jobbe i hele vikariatets lengde dersom årsaken er at hun er i foreldrepermisjon. 

Ombudet vurderte så om vilkårene for legitim forskjellsbehandling i likestillingsloven var oppfylt. Ombudet viste til Webb saken fra EF-domstolen (sak C32-93,1994) som gjelder vern mot direkte diskriminering, og oppsigelse av en ansatt kvinne som ble gravid. Ombudet mener at prinsippene i dommen er anvendelige også i saker om indirekte diskriminering ved fravær på grunn av foreldrepermisjon.

I saken fikk ikke klager anledning til å søke på stillingen. Vikariatet var på 4 måneder og kvinnen hadde kun tre uker av foreldrepermisjonen igjen. Hun hadde også god kjennskap til oppgavene på sykehuset. Etter en samlet vurdering kom ombudet til at sykehuset ikke hadde legitim grunn til å se bort fra kvinnen i ansettelsesprosessen fordi hun var ute i foreldrepermisjon. Ombudet mente derfor at sykehuset handlet i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering da de ikke informerte henne om det ledige vikariatet.

Ombudet vurderte deretter om sykehuset handlet i strid med likestillingslovens forbud mot direkte diskriminering på grunn av graviditet da klager ikke ble tilsatt i stillingen som assisterende avdelingssykepleier. En annen kvinne ble tilsatt. Sykehuset var kjent med at klager var gravid da stillingen ble utlyst. Ombudet kom til at det var grunn til å tro at hennes graviditet var utslagsgivende for sykehusets beslutning om ikke å ansette henne.

Etter bevisbyrderegelen i likestillingsloven § 16 må sykehuset dokumentere at det var andre forhold enn kvinnens graviditet som førte til at hun ikke ble tilbudt stillingen som avdelingssykepleier.

Sykehuset viste til at kvinnen som ble tilsatt, var bedre kvalifisert. Ombudet kan ikke overprøve sykehusets vurderinger av hvem som er best kvalifisert til stillingen. Ombudet uttalte at sykehuset oppfylte sin bevisbyrde og at sykehuset ikke har handlet i strid med likestillingsloven da de ikke ansatte klager i stillingen som avdelingssykepleier.

Konklusjon

Ombudet slo fast at sykehuset handlet i strid med likestillingsloven § 3 tredje ledd da klager ikke fikk informasjon om utlysning av et fire måneders vikariat på sykehuset. Sykehuset handlet ikke i strid med likestillingsloven § 3 andre ledd nr 2 da kvinnen ikke ble tilsatt i stilling som assisterende avdelingssykepleier.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 08/198.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3, tredje ledd og § 3, andre ledd nr 2.

Les hele uttalelsen her (PDF).