Kvinnen var den eneste kvinnelige sjåføren i en bedrift. Hun hadde lengre ansiennitet enn flere av sine mannlige kollegaer. Til tross for dette ble hun, som den eneste ansatte, permittert.

Fordi klager var den eneste kvinnen i bedriften, fordi hun var den eneste som ble
permittert og fordi hun hadde lengre ansiennitet enn flere av sine mannlige kolleger, mente ombudet det var grunn til å tro at kjønn var blitt vektlagt. Bevisbyrden gikk dermed over på arbeidsgiver etter likestillingsloven § 16.

Videre viste ombudet til at ansiennitetsprinsippet kan fravikes ved permitteringer når det foreligger andre saklige grunner. Ombudet mente at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at det forelå slike saklige grunner og at bedriften således hadde oppfylt sin bevisbyrde.

Ombudet konkluderte etter dette med at arbeidsgiver ikke hadde brutt
likestillingsloven § 3 da klager ble permittert.

Les uttalelsen til ombudet her

Ombudets uttalelse ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kom til motsatt resultat. Nemnda vurderte det slik at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort at det var andre årsaker enn kjønn som var grunnen til at hun ble permittert. Nemnda understreket også at det ikke kreves noen diskriminerende hensikt for at diskrimineringsforbudet skal kunne være overtrådt. Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn
Saksnummer: 09/215
Lovanvendelse: likestillingsloven §§ 4 og 3