A hevdet å være diskriminert på grunn av sin seksuelle legning og nasjonale opprinnelse da han ble bortvist fra Y i september 2009. Ombudet kunne bare behandle spørsmålet om mulig diskriminering på grunn av As nasjonale opprinnelse fordi vern mot diskriminering på grunn av seksuell legning bare gjelder i arbeidslivet og i boligmarkedet.

Idrettsetaten avviste at A ble bortvist på grunn av sin nasjonale opprinnelse, men derimot hevdet de at han ble bortvist på grunn av anklager om seksuelle tilnærminger mot andre gjester ved badet.

Ombudet konkluderte med at X kommune ved Idrettsetaten ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunnlag av nasjonal opprinnelse da A ble bortvist fra Y. Ombudet fant ikke holdepunkter i saken for at det var grunn til å tro at As nasjonale opprinnelse var årsaken til bortvisningen. Ombudet presiserte at det ikke ble tatt stilling til om bortvisningen var berettiget, om Idrettsetaten har fulgt fastsatte retningslinjer for bortvisning, eller om bortvisningen har vært begrunnet i at A er homofil.

Saksnummer: 09/1983
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Hele uttalelsen, datert 29. april 2010:

Anonymisert versjon av uttalelse - Bortvisning fra offentlig bad

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 29. september 2009 fra A.

A er fra Polen. Han hevder at han ble bortvist fra Y 18. september 2009 på grunn av sin seksuelle legning og sin nasjonale opprinnelse. Ombudet kan bare behandle spørsmålet om mulig diskriminering på grunn av As nasjonale opprinnelse fordi vern mot diskriminering på grunn av seksuell legning bare gjelder i arbeidslivet og i boligmarkedet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X kommune ved Idrettsetaten ikke handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved å bortvise A fra Y 18. september 2009.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra A har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige korrespondanse, i sin fremstilling av sakens bakgrunn. A har også gitt informasjon til ombudet ved oppmøte den 21. september 2009.

Klagen gjelder en hendelse som fant sted den 18. september 2009 ved Y i X. A skal da ha blitt bortvist fra badet av en av betjentene som står for sikkerheten på badet.

Bakgrunnen for bortvisningen skal være en annen hendelse som fant sted den 17. august 2009. I dette tilfellet skal det ha oppstått en diskusjon mellom A og en annen gjest ved badet. Hva som ble sagt er uklart. Det står påstand mot påstand mellom de involverte. Situasjonen skal ha tilspisset seg da den andre gjesten ringte sin far, og denne etter kort tid ankom Y. A opplevde faren som meget truende, og tilkalte politiet. Politiet fikk roet ned situasjonen, og det ble tatt bakgrunnssjekk på de involverte. Der kom det frem at A hadde blitt anklaget for seksuell trakassering på Y for noen år siden. A fikk beskjed om at han ved senere besøk måtte forsøke å endre sin adferd, slik at denne ikke virket støtende på andre gjester.

Utover den oppfordringen som ble gitt av politiet er det omstridt hva som ble gitt av beskjeder til A. X kommune ved Idrettsetaten (heretter Idrettsetaten) har i sitt brev til A av 6. november 2009 erkjent at det ved hendelsen 17. august 2009 ikke ble gitt klar nok beskjed om at han var uønsket som gjest ved Y for en periode. Det ble også presisert at A ikke var ønsket som gjest på noen av X-badene frem til 31. desember 2009.

Partenes syn på saken

A mener han ble bortvist fra Y på grunn av sin seksuelle legning og sin polske opprinnelse. Han føler seg urettferdig behandlet av den aktuelle betjenten ved badet, og påpeker særlig at betjenten anklaget ham for ikke å ha forstått politiets anmodning i forbindelse med hendelsen 17. august 2009. A skal ha følt dette som en hets av ham som polakk, og som en antydning om at han ikke skulle skjønne norsk.

Med tanke på hendelsen den 17. august 2009 føler A at betjenten ikke ga ham anledning til å forsvare seg. A skal selv ha tatt kontakt med betjenten fordi han mente at den andre gjesten var aggressiv, og oppførte seg truende mot ham. Den andre gjesten mente at A over en lengre periode hadde komme med seksuelle tilnærmelser overfor ham, og tittet på ham i dusjen. A avviser dette. På bakgrunn av disse hendelsene valgte A også å levere en klage på den aktuelle betjenten til Idrettsetaten.

Videre mener A at det er en generell motstand mot homofile på Y, særlig fra de mange muslimske gjestene som bruker badet, og at ledelsen ved badet støtter et slikt syn.
 
Idrettsetaten på sin side avviser at bortvisningen av A har noe med hans nasjonale opprinnelse eller seksuelle legning å gjøre. De viser til at andre gjester ved badet har uttalt at A ved flere anledninger har bedrevet det de beskriver som seksuell trakassering, og at denne har vært til betydelig sjenanse for dem. Slik oppførsel vil etter deres mening være i strid med ordensreglementet til badet som blant annet sier at gjestene må ha en ”sømmelig adferd”, og kan gi grunnlag for bortvisning fra anlegget, enten for en begrenset periode eller for alltid.

Idrettsetaten avviser også at den aktuelle betjenten har handlet på en måte som er i strid med etatens interne retningslinjer og forventninger. På bakgrunn av klagen fra A foretok de en intern behandling av saken, og kom ikke til at hendelsene skulle få noen følger for betjenten. Idrettsetaten har ikke utdypet innholdet i sin interne gransking. 

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, ”hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering”, jf. diskrimineringsloven § 10

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A har blitt diskriminert av X kommune v/Idrettsetaten på grunn av sin nasjonale opprinnelse.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As nasjonale opprinnelse har hatt betydning for bortvisningen fra Y, går bevisbyrden over på Idrettsetaten. Idrettsetaten må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Spørsmålet er om A er blitt behandlet dårligere enn andre gjester ved badet ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall hadde sammenheng med hans nasjonale opprinnelse.

Slik saken fremstår for ombudet, har A blitt bortvist fra Y fordi andre gjester flere ganger har klaget på at han har kommet med seksuelle tilnærmelser overfor dem. Idrettsetaten viser til at bortvisning er vanlig praksis dersom noen blir anklaget for slike handlinger. Ombudet finner ikke holdepunkter i saken for at det er grunn til å tro at det er As nasjonale opprinnelse som er årsaken til bortvisningen.

Ombudet vil presisere at det ikke er tatt stilling til om bortvisningen var berettiget, om Idrettsetaten har fulgt fastsatte retningslinjer for bortvisning, eller om bortvisningen har vært begrunnet i at A er homofil. Ombudet har utelukkende vurdert om det har vært grunn til å tro at nasjonal opprinnelse har hatt betydning for beslutningen om å bortvise ham.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X kommune ved Idrettsetaten ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 ved å bortvise A fra Y 18. september 2009.