Kinoen sannsynliggjorde heller ikke at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre kinoen. Når det gjaldt trappeløpene og heisen, som det også var klaget på fant ombudet at kinoen ikke brøt loven.

Ombudet la klagen frem for nemnda da kinoen ikke bille rette seg etter ombudets uttalelse. Nemnda omgjorde ombudets konklusjon der ombudet var kommet til brudd. Nemndas referanse er 59/2010

Saksnummer: 09/1281
Lov: DTL § 9
Dato: 10. november 2010

SPØRSMÅL OM MANGLENDE TILRETTELEGGING AV HEIS OG TRAPPER I KINO

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på manglende tilgjengelighet i Sandvika kino av 30. mai 2009.

Klager mener Sandvika kino ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Trappene i kinosalene har ikke gelender, og tar bare en person.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Sandvika kino bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler i Sandvika kino fordi sal 3 ikke er tilgjengelig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Sandvika kino mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Klager reagerte på tilgjengeligheten i kinoen i Sandvika etter et besøk i kinoen Klager hevder hun møtte vanskeligheter når det gjelder service fra kinopersonalet, samt at tilgjengeligheten til kinosalene ikke var god nok.

Klager hevder at Sandvika kino er dårlig tilrettelagt for bevegelseshemmede.  Kinosalene har ikke ikke har som går helt til utgangen, det er derfor vanskelig for bevegelseshemmede å komme seg inn og ut av kinosalene. Dessuten tar heisen bare en person av gangen. Hun mener dette er dårlig tilrettelegging da det ofte er flere bevegelseshemmede som besøker kinoen samtidig.

Hun hevder også at hun ga personalet beskjed om at hun var dårlig til bens da hun skulle kjøpe kinobillett. Hun skal deretter ha blitt plassert midt i kinosalen. Dette gjorde det vanskelig for henne å finne plassen sin. Etter å ha klaget på manglende service, skal en kino - ansatt ha hjulpet henne til plassen.

Videre viser klager til at heisen i kinoen bare tar en person av gangen. Hun mener dette er dårlig tilrettelegging da det ofte er flere bevegelseshemmede som besøker kinoen samtidig.

Sandvika kino:

Sandvika kino stiller seg uforstående til klagers påstander om at kinoen ikke har rekkverk i trappeløpene til kinosalene. Kinosjef, Thomas Lute viser til at kinoen har installert rekkverk i alle trappeløp som er åpne for allmennheten. Dette gjelder ved inngangen, i foajeen og i trappene i kinosalene.

Kinoen viser også til at det er heis, som går helt ned til mellometasjen hvor det er inngang til salene og underetasjen hvor en finner billettsalg og kiosk. Når det gjelder heisens størrelse, viser kinoen til vedlagte bilder. Kinoen avviser at det kun er plass til en person i heisen. Kinoen viser til at man kan unngå å gå i trapper dersom en velger seter som ikke er langt oppe i amfiet.

Sandvika kino erkjenner at den minste kinosalen, sal 3 ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Kinoen viser til at dette problemet løses ved at en ny film aldri settes opp i denne salen den første uken, men at det kun vises filmer som har blitt vist en tid. På den måten vil alle nye filmer være tilgjengelig for rullestolbrukere. Kinoen viser videre til at det er vanskelig å forbedre tilgjengeligheten til sal 3 grunnet trappekonstruksjonen. Murtrappen er for smal for en lift, i tillegg til at bredden på avsatsen mot inngangsdøren er for liten. Trappen kan heller ikke rives eller utvides fordi plassen da eventuelt må tas fra gangen, som også benyttes som nødutgang fra sal 2. Kinoen har lagt ved bilder fra alle kinosalene, samt trapper i foajeområdet og heis.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Sandvika kino er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens fysiske hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Plikten omfatter tilrettelegging av kinolokalene og kinosalene, slik at det er mulig for personer med nedsatt bevegelsesevne å komme seg inn og ut av kinosalene uten hjelp fra andre.

Er Sandvika kino universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Sandvika kino er universelt utformet.

Trappeløpene:

Klager anfører for det første at Sandvika kino ikke er universelt utformet fordi det ikke er installert rekkverk ved trappene i kinosalene som går helt opp til utgangen.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd betyr universell utforming en inkluderende tilrettelegging av de fysiske forholdene ved virksomheten for å sikre flest mulig tilgang til virksomhetens tilbud. De fysiske forholdene skal tilrettelegges slik at det tas høyde for ulike brukerforutsetninger. Tilretteleggingen skal i utgangspunktet imøtekomme både fysiske, psykiske brukerforutsetninger, som bevegelseshemninger, sansetap og kognitive forutsetninger. Hvordan de fysiske forholdene ved den aktuelle virksomheten skal utformes for å sikre tilgjengelighet for flest mulig må vurderes konkret.

Norsk standard (NS) har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Disse retningslinjene vil være veiledende i forhold til hva som anses for universelt utformet etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 9.

I NS 11001-1:2009 punkt 10. 4 er det angitt at det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet. Håndlistene skal følge hele trappeløpet sammenhengene der dette er mulig, og avsluttes horisontalt minst 300 mm. forbi trappeløpet i begge ender. Det er også andre krav til håndlister i standarden.

Kinoen har vist til bilder av kinosalene som bekrefter at kinoen har en håndlist på hver side i alle trappeoppløp som kan benyttes uavbrutt hele veien. Kinoen har tilføyd at rekkverket i hovedtrappen i foajèen brytes av plattingen, men at rekkverket på høyre side går uavbrutt hele lengden. Ombudet er ut fra bildene av kinolokalene, og kinosalene kommet til at kinoens trappeløp er universelt utformet.

Heis:

Klager hevder at heisen i kinoen er dårlig tilrettelagt fordi den kun tar en person om gangen.

Det følger av NS 11001-1:2009 punkt 10.7.1 at det i bygninger skal være minst en heisstol som har følgende mål:

• ”… Innvendig gulvareal med en bredde på minst 2000 mm. og en dybde på minst 1400 mm. Døråpningen skal være 1100mm.
• Alternativt kan heis for båretransport anvendes. En slik heisstol skal ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 1100 mm, og en dybde på minst 2100 mm. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:
• Heisen skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjonene i bygningen.
• Det skal være håndlist på minst en sidevegg…”

Kinoen har ikke angitt heisens konkrete mål. Kinoen har lagt frem et bilde som viser at heisen er levert av firmaet KONE, at den tar åtte personer, på maks 630 kg. Ombudets saksbehandler ringte derfor leverandør KONE for å undersøke om heisen er i tråd med målene i NS 11001-1:2009.

Harald Åsen i KONE opplyste at heisen har en bredde på 1100 mm, en lengde på 1400 med mer, og en døråpning på 900 mm. Heisen er derfor i utgangspunktet ikke i tråd med veiledene krav i NS 11001-1:2009. Ombudet finner at heisen ikke er universelt utformet.

Sal 3:

Sandvika kino har erkjent at den minste kinosalen, sal 3, ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Kinoen viser til at dette problemet er løst ved at nye filmer aldri settes opp i denne salen den første uken. Rullestolbrukere vil dermed alltid ha tilgang til de nyeste filmene, ved at disse vises i de andre kinosalene.

Ombudet understreker at selv om sal 3 er kinoens minste sal, er den like fullt en del av kinoen. Det vises filmer også i denne salen. Dette betyr at kinoen ikke kan omgå kravet til universell utforming av denne salen ved ikke å sette opp nye filmer i salen. Dersom rullestolbrukere ikke har tilgang til denne salen, vil kunder i rullestol ikke kunne se filmer der. Slik ombudet ser det er det derfor ikke relevant om det settes opp nye eller gamle filmer i denne salen. Også denne salen skal utformes universelt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Ombudet er derfor kommet til at sal 3 ikke er universelt utformet.

Ombudet finner at Sandvika kino ikke er universelt utformet.

Vil krav om UU være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre heisen i kinoen, samt sal 3 tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er Sandvika kino som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre heisen og sal 3 universelt utformet..

Heis:

Ombudet ser av bildene som kinoen har lagt frem at det er relativt god plass i heisen, og at det er montert en håndlist på en av sideveggene. Ved å bruke heisen, har kundene også tilgang til cafe, rullestolinngang til alle saler, samt tilgang til kiosk og billettsalg. Ombudet ser også at det er et kostnadsspørsmål her. Å bytte ut den eksisterende heisen med en ny heis, vil være kostbart.

Effekten av montering av ny heis vil heller ikke bli så stor, da det allerede er installert heis i bygget.

På bakgrunn av dette mener ombudet at Sandvika kino ikke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven selv om det er installert heis i bygget som ikke er helt i tråd med kravene i NS. 11001-1:2009. Å bytte den eksisterende heisen med en annen heis, vil etter ombudets mening også komme opp i betydelige summer.

Sal 3:

Sandvika kino har anført at en utbedring av sal 3 vil være vanskelig på grunn av trappekonstruksjonen. De viser til at murtrappen er for smal for en lift. I tillegg vises det til at bredden på avsatsen mot inngangsdøren er for liten. Kinoen har i tillegg anført at dersom trappen må utvides så må man bruke plass fra nødutgang til sal 2. Dette vil minske bredden på gangen slik at det kommer i konflikt med brann og rømningsveier.

Det følger av ordlyden i § 9 at en skal legge vekt på sikkerhetsmessige hensyn i uforholdsmessighetsvurderingen. Sandvika kino har imidlertid ikke dokumentert mål av rømningsveier eller vist til fotografier eller fagkyndige uttalelser som underbygger påstander om at tilgjengelighet for rullestolbrukere i salen, vil forringe hensynet til sikkerhet og brannvern i kinoen. For at ombudet skal legge vekt på dette, må det vises til en fagkyndig vurdering. Det har kinoen ikke gjort, til tross for flere purringer fra ombudet.

Ombudet ser av bildene som er lagt frem at trappen i salen i utgangspunktet er smal, og at bredden på avsatsen er liten. Det er vanskelig for ombudet å ta stilling til vanskeligheter rundt montering av lift eller trappeheis i salen. Sandvika kino har imidlertid ikke dokumentert med sakkyndig fagkunnskap at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å montere lift i sal 3. Ombudet mener derfor at påstandene ikke kan tillegges vekt.

Det følger også av lovens ordlyd at det i uforholdsmessighetsvurderingen skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. Dersom også sal 3 gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere, vil dette ha den positive effekt at rullestolbrukere vil kunne ta i bruk alle kinoens saler.

Ombudet finner at Sandvika kino ikke har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for Sandvika kino å gjøre sal 3 tilgjengelig for rullestolbrukere.

Konklusjon

Likestillings – og diskrimineringsombudet konkluderer med at Sandvika kino handler i strid med diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, på grunn av manglende universell utforming av sal 3 i kinoen.

***

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Sandvika kino om å utbedre sal 3 slik at den blir tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet. Ombudet oppfordrer også Sandvika kino til å installere en større heis etter kravene i norsk standard på sikt. Dette er imidlertid ikke noe ombudet krever at Sandvika kino skal ta tak i umiddelbart, da det allerede er installert heis i bygget.

Dersom Sandvika kino ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Sandvika kino ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser Sandvika kinos tilbakemelding på om kinoen vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at Sandvika kino i så fall angir hvilke tiltak som skal iverksettes for å gjøre sal 3 tilgjengelig, samt når kinoen antar at tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 12. desember 2010.