Ombudet fant at kirken ikke var universelt utformet, og at kirken på noen av punktene brøt plikten til universell utforming.

Ombudet var enig i anførslene fra klager om at kirken ikke var universelt utformet. Ombudet fant at kirken brøt plikten til universell utforming når det gjaldt hovedinngangen og gangveien. Når det gjaldt manglende HC-parkeringsplasser uttalte kirken at den ville tilrettelegge for dette. Ombudet gikk derfor ikke nærmere inn på dette.

Når det gjaldt selve kirkerommet fant ombudet at det på nåværende tidspunkt ville være uforholdsmessig byrdefullt for kirken å utbedre. Ombudet mente derfor at kirken ikke brøt loven på dette punktet. Ombudet la vekt på at kirken hadde sendt søknad om endring av kirkerommet til Riksantikvaren, og at kirken var et verneverdig bygg. Ombudet uttalte at hensyn til vern gjør seg særlig gjeldene når det er tale om endringer på selve bygget.

Saksnummer: 09/2010
Lovanvendelse: Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 7. juni 2010:

Spørsmål om universell utforming av kirke

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 23. september 2009.

A viser til at B kirke ikke har tilrettelagte HC – parkeringsplasser, samt at gangveien opp til kirken og kirkens hovedinngang ikke er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Det er heller ikke tilrettelagte sitteplasser inne i kirken, samt at alteret i kirken ikke er tilgjengelig for bevegelseshemmede. A mener dette gjør at B kirke ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at B kirke bryter plikten til å sikre universell utforming av kirkens hovedinngang og gangvei fra parkeringsplass til kirken, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd. Når det gjelder parkeringsplassen og utforming av kirkerommet konkluderer ombudet med at kirken ikke bryter plikten til universell utforming.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra tidspunktet B kirke mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder B kirke i B kommune. B kirke er et gammelt bygg som er listeført hos Riksantikvaren. Kirken er arkitektonisk utformet med fasong av et kors. Ved siden av gudstjenester brukes kirken i utstrakt grad som konsertlokale. Kirkens inngangsparti består av et lite og et større trappetrinn. Gangveien opp til kirken er ikke asfaltert, men består av singel og grus. Kirken har installert en platting på trappen ved hovedinngangen. Inni kirken er det montert benker for besøkende.

Partenes anførsler

A mener at B kirke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, tredje ledd.

A viser til at gangveien opp til kirken ikke er asfaltert. Dette gjør adkomst for rullestolbrukere vanskelig. Videre viser han til at kirken ikke har parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne.

A mener videre at kirkens inngangsparti mangler en ordentlig rullestolrampe. I følge A har kirkens inngangsparti to trappetrinn. Kjøreplatten som kirken har montert er i følge klager 250 cm lang, 145 cm bred, mens høyden hevdes å være 25 cm. A viser til at platten har et stigningsforhold på mellom 1:5 og 1:6. Dette er mer enn tre ganger så bratt som anbefalingen i byggeforskrift for rullestolrampe. A viser til TEK § 10-52 om ramper hvor det følger at maks stigning skal være 1:20, og at rullestolramper skal ha rekkverk med to håndlister. Da det ikke er montert rekkverk til platten mener A den er farlig for rullestolbrukere. A påpeker også at dørstokken i inngangsdøra er for høy.

A klager også på at det ikke finnes inkluderende sitteplasser for rullestolbrukere inni kirken. Menighetsrådets anbefaling, som ifølge A er å sitte bakerst i kirken, innebærer etter hans mening at man må sitte 20-30 meter bak resten av forsamlingen. Dette kan ikke sies å være inkluderende. Videre mener A at en sitteplass i korset i kirkebygningen (kirken er arkitektonisk utformet med fasong av et kors) vil gi en følelse av å ”sitte på utstilling”, og får en til å tenke på ”den gamle gapestokken”. Videre vil man i følge A være i veien for de kirkelige prosesjoner. A hevder også tilgangen til alteret i kirken er for dårlig.

B kirke erkjenner at A har rett i sine påstander om manglende tilrettelegging på enkelte punkter.

Kirken erkjenner at det ikke finnes merket parkeringsplass for rullestolbrukere. Kirken understreker at dette vil bli ordnet med det første. Kirken har imidlertid ingen planer om å asfaltere gangveien inn til kirken. Kirken viser til at kirken ikke har oppfattet at det er noe krav om at en gangvei skal være asfaltert.

Når det gjelder inngangspartiet erkjenner kirken at dørstokken ved hovedinngangen gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme seg inn i kirken. Kirken opplyser om at det er lagt inn lister på begge sider av dørstokken for å gjøre tilgjengeligheten bedre. Videre vil det bli lagt inn lengre kiler på hver side slik at hellingen fra dørstokken ikke blir så bratt. 

Kirken mener i motsetning til A at inngangspartiet bare har ett trappetrinn og at stigningen er lav. Kirken ser det slik at platten verken er farlig eller bratt. Kirken viser til fotografier lagt frem for ombudet. I følge kirken er stigningen på platten 11 cm, og lengden 150 cm. Selv om kirken i utgangspunktet mener at dette ikke gjør den for bratt, åpnes det likevel for å montere en lengre rampe dersom det skulle vise seg å være behov for det.

På bakgrunn av den lave stigningen på platten, mener kirken at det ikke er behov for rekkverk langs denne. Kirken er imidlertid åpen for å vurdere montering av rekkverk dersom det skulle vise seg å være nødvendig.

Kirken viser til at den er inne i en godkjenningsprosess for tre prosjekter i saken. Et av dem er at det skal graves rundt hele kirken, og legges ned frostsperre. Kirken viser til at i den forbindelse vil alle trappene ved kirken bli renovert. Det vil også bli lagt vekt på å få en universell utforming av hovedinngangen.

Kirken erkjenner at det ikke er ideelt at det kun er plass til rullestolbrukere helt bakerst i kirken. Der er det både på høyre og venstre side tatt ut noen benker, slik at det er plass til rullestoler. Det er også plass til bruk av rullestol i ”korset” og lengst frem i kirken. Kirken har også en kaffekrok under nordre galleri, hvor det også er plass til rullestoler.

Kirken mener at plassene bakerst i kirken ikke er en ideell løsning, men at de avstandene A påberoper ikke samsvarer med realiteten. I følge kirken vil det for de som sitter bakerst sjelden eller aldri være 20-30 meter fram til de øvrige fremmøtte, da hovedtyngden av de besøkende i kirken vanligvis sitter bak ”korset”. Den reelle avstanden hevdes å være maks 5-10 meter.

Kirken har forståelse for at man kan få en følelse av ”å sitte på utstilling” dersom man sitter i midtgangen. Når det gjelder plasseringen i ”korset”, mener kirken imidlertid at man her ikke er like synlig som i midtgangen. Kirken bemerker også at andre rullestolbrukere har brukt denne plassen uten å oppleve dette som negativt.

Kirken presiserer at kirken er inne i en godkjenningsprosess. Et av prosjektene er utskifting av benker til stoler. Kirken opplyser om at dette er en kostnadsintensiv prosess, da utskiftningen av benkene innebærer at nytt oppvarmingsanlegg må installeres. Kirken ser ingen mulighet til å gjøre andre endringer i møbleringen før benkene er byttet ut. Alle endringer i og utenfor kirken må inn til godkjenning hos Riksantikvaren. Kirken viser til at Riksantikvaren er restriktiv på dette området, og at kirken ikke vet hva resultatet blir i dag.

Kirken erkjenner også at tilgjengeligheten til alteret er for dårlig. Kirken presiserer at tilgjengelighet til alteret innebærer en endring i kirkerommet. Kirken viser til at kirken trenger mer tid til å finne løsninger som er mulig å få godkjent av Riksantikvaren.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig kan benytte disse. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen må den positive effekten og betydningen av tilretteleggingen veies opp mot kostnader og andre former for belastning som tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

”tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.”

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dersom bedriften unnlater å iverksette tiltak for å sikre tilgjengelighet til virksomheten, vil dette kunne være i strid med det generelle diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 fastslår at det i saker om diskriminering er delt bevisbyrde. Det betyr at dersom det er grunn til å tro at en virksomhet ikke er universelt utformet, må virksomheten sannsynliggjøre enten at kravet til universell utforming er oppfylt, eller at en eventuell utbedring vil være uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

B kirke er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsning er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Kirken plikter å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har adgang til de delene av virksomhetens fysiske forhold som er rettet mot allmennheten. Plikten omfatter å sikre tilgjengelighet til parkeringsplasser, gangvei, tilgang til hovedinngang, samt tilrettelegging av sitteplasser og alter i kirken.

Er B kirke universelt utformet?

I forarbeidene til loven er det gitt enkelte føringer på vurderingen av innholdet i plikten til universell utforming. Syseutvalget uttalte i NOU 2005: 8 på side 189 at:

”Utvalget vil […] presisere[…] at formålet med reguleringen er å sikre inkluderende tilgjengelighet. I tillegg til å skaffe faktisk tilgang, bør altså tilgangen i størst mulig grad sidestille mennesker, uavhengig av individuelle forutsetninger. Dette er bakgrunnen for at utvalget har valgt å knytte reglene om generell tilrettelegging til begrepet universell utforming.”

Parkeringsplass og gangvei

A anfører for det første at det ikke er parkeringsplass for personer med nedsatt bevegelsesevne tilknyttet kirken. Hvordan de fysiske forhold ved den aktuelle virksomheten skal utformes for å sikre tilgjengelighet for flest mulig, må vurderes konkret. En veiledning om hvilke løsinger som vil avhjelpe behovet for flest mulig er gitt i offentlige standarder. Standard Norge har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Disse retningslinjene er veiledende i forhold til hva som skal anses for universelt utformet etter diskriminerings - og tilgjengelighetslovens § 9.

Av NS 11001-1:2009 punkt 6 følger det at det skal være parkeringsplasser reservert for personer med nedsatt funksjonsevne. Det følger av standarden at det i tilknytning til byggverk som er underlagt kravene om universell utforming finnes minst 5 % parkeringsplasser av denne typen. Antallet reserverte plasser må likevel aldri være færre enn to.

Kirken har erkjent at det ikke finnes tilrettelagte parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne utenfor kirken, men har uttalt at dette vil bli ordnet med det første. Det er uklart for ombudet om kirken nå har tilrettelagt for HC-parkeringsplasser, men da kirken har uttalt at dette skal utbedres vurderer ikke ombudet dette nærmere.

A viser også til at gangveien utenfor kirken ikke er asfaltert, og at dette gjør at rullestolbrukere har vanskeligheter med å komme frem til hovedinngangen.

I NS 11001-1:2009 står det ikke noe om at en gangvei skal være asfaltert. Det følger av punkt 5.3 at ankomsten fra parkeringsplass til kirken må være trinnfri. Det er  spesifiserte krav til veiens bæreevne og overflateegenskaper. Veien må ha et fast dekke, slik at hjul og sko ikke synker nedi bakken. Videre må dekket være jevnt og sklisikkert i både tørr og våt tilstand. Nivåforskjeller i veien må ikke overstige 20 mm Videre må åpne fugebredder i overflaten ikke være bredere enn 10 mm. Som merknad i samme punkt følger det at ”Dette betyr at brostein og singel er uegnet som overflatedekke i gangsonen”

Ombudet ser av fotografier kirken har lagt frem at området utenfor kirkens hovedinngang, og området rundt kirken består av små steiner/singel. Kirken viser til at foran hovedinngangen er det en stor plass. Dekket på dette området består av fin grus. Etter ombudets vurdering vil rullestolbrukere kunne ha vanskeligheter med å komme seg frem til kirkens hovedinngang på egenhånd, fordi veien består av grus. Ombudet finner således at gangveien utenfor kirken ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Kirkens hovedinngang

A anfører også at kirkens hovedinngang ikke er universelt utformet. A viser til at platten som er montert ved kirkens trapp er for bratt, og at den er farlig for rullestolbrukere.

Ombudet ser at A og kirken har oppgitt forskjellige mål på platten. A viser til at platten har en stigningsgrad på mellom 1:5 og 1:6. Kirken hevder stigningen er 11 cm og lengden 1,5 meter, og at dette ikke er for bratt.

I NS 11001-1:2009 punkt 5.5 er det angitt at

”… stigningen på en utvendig rampe ikke skal være brattere enn 1:20, unntaksvis for lengder mindre enn 3 m kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Videre følger det at foran og etter en rampe skal det være et hinderfritt areal på minst 1600 med mer x 1600 med mer…”

Ombudet har bedt avdelingsingeniør i B kommune måle platten. Ingeniøren har målt den, og opplyser at platten er 1, 7 m lang, og at det er 15 cm opp. Slik ombudet ser det gir dette en stigningsgrad på 1:11,33.

Etter veiledningene som er gitt i Norsk Standard er platten utenfor kirken ikke for bratt. Det følger likevel av NS 11001 -1:2009 at utvendige ramper skal ha et hinderfritt areal på minst 1600 mm x 1600 mm både foran og etter rampen. Dette vil si at rampen må ha et hinderfritt område hvor det er mulig å snu rullestolen rundt. Ombudet mener det fremgår av fotografiene av rampen at den er for liten til å kunne manøvrere en rullestol skikkelig. Det vil være problematisk for rullestolbrukere å snu stolen på rampen. Da det ikke er montert rekkverk ved rampen vil det også kunne være vanskelig for rullestolbrukere å komme opp til kirkens hovedinngang på egenhånd.

Det følger også av NS 11001 - 1:2009 at det ikke skal være nivåforskjeller mellom gulvet inne og gulvet ute ved inngangspartiet. Eventuelle terskler skal ikke være høyere enn 25 mm over gulvnivå.

Kirken har erkjent at listene som er montert på dørstokken gjør stigningsgraden på hver side av dørstokken for bratt. Ut fra de bildene av dørstokken som ombudet har sett mener ombudet det vil være svært vanskelig for rullestolbrukere å komme seg over terskelen, og inn i kirken uten hjelp. Kirken opplyser at den har planer om å legge kiler inn på hver side av dørstokken, slik at denne stigningsgraden blir mindre. I sitt siste brev til ombudet opplyser ikke kirken om disse tiltakene er iverksatt.

Ombudet mener på bakgrunn av dette at kirkens hovedinngang ikke er tilrettelagt for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Kirkerommet

A hevder rullestolbrukere henvises til å sitte bakerst i kirken, 20 – 30 meter bak andre kirkegjengere. A mener dette ikke er en inkluderende løsning.
Kirken er enig i at dagens ordning med sitteplasser ikke er ideell. Ombudet har sett bilder av kirkerommet som viser områdene rullestolbrukere kan sitte. Det gjelder et område på hver side bakerst i kirken, et område mellom benkene lengre fram i kirken, samt i ”korset” langt frem i kirkerommet.

Det er hovedløsningen som skal være tilrettelagt. Barne- og likestillingsdepartementet har uttalt i Ot.prp. nr 44 (2007-2008) side 141 at:

”Reglene om universell utforming innebærer noe mer enn tilgjengelighet i seg selv. De skal sikre at hovedløsningen er tilgjengelig, og at det ikke etableres særløsninger som virker segregerende og/eller [er] stigmatiserende.”

Når det gjelder sitteplassene, mener ombudet at det bør legges vekt på at plassene bak i kirken ikke er alminnelige sitteplasser. Det fremgår av fotografiene at disse områdene er delvis møblert. Det kan se ut som området på venstre side delvis brukes av personalet ved arrangementer i kirken, samt at området på høyre side brukes av besøkende i kirken som ønsker å tenne et lys.

Når det gjelder området lengre frem i kirken, er dette i utgangspunktet en god plassering blant de andre oppmøtte. For ombudet ser det imidlertid ut til at dette er et område som brukes for gjennomgang til sitteplassene ute i kanten av korset.

Også når det gjelder plasseringen øverst i kirken, virker det som om dette er et gjennomgangsområde. Rullestolbrukere vil her måtte sitte på det røde teppet som er lagt ut i midtgangen.

De plassene kirken henviser rullestolbrukere til å bruke, synes å være ment for andre formål og fremstår som særløsninger som er opprettet for rullestolbrukere. Dagens tilrettelegging av sitteplassene er ikke en tilstrekkelig inkluderende løsning. Ombudet finner på bakgrunn av dette at hovedløsningen i kirken ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for rullestolbrukere.

A hevder at personer med nedsatt bevegelsesevne ikke har tilgang til alteret. Kirken erkjenner at tilgjengeligheten til alteret ikke er bra nok. Kirken har imidlertid ikke planer om å utbedre alteret nå. Ombudet legger derfor til grunn at kirkerommet ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere/personer med nedsatt bevegelsesevne.

Ombudet er etter en helhetsvurdering kommet til at dagens utforming av B kirke ikke er i tråd med kravet til universell utforming i diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9.

Vil krav om utbedring være uforholdsmessig?

Ombudet må vurdere om B kirke har sannsynliggjort at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av kirken i B, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, annen setning. Det er B kirke som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre kirken universelt utformet.

Parkeringsplasser og gangvei

Kirken har bekreftet for ombudet at tilrettelegging av parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne vil bli gjennomført. Ombudet legger til grunn at kirken vil tilrettelegge for minst to slike parkeringsplasser. Det er derfor ikke nødvendig for ombudet å gå nærmere inn i vurderingen av om dette er uforholdsmessig.

Når det gjelder gangveien fra parkeringsplassen og opp til hovedinngangen viser kirken til at det ikke er planer om å asfaltere gangveien fordi kirken ikke har oppfattet at det er krav om at gangveier skal være asfaltert. Kirken har ikke anført andre årsaker til manglende utbedring av gangveien. Det er derfor ikke nødvendig for ombudet å vurdere om utbedring vil være uforholdsmessig.

Kirkens hovedinngang

Når det gjelder kirkens hovedinngang viser kirken også her til at kirken er listeført hos Riksantikvaren, og at alle endringer i og utenfor bygget må inn til godkjenning hos Riksantikvaren. Kirken viser til at kirken er inne i en godkjenningsprosess for et prosjekt om at det skal graves rundt kirken, og legges frostsperre. Kirken viser til at det i forbindelse med dette vil legges vekt på universell utforming av hovedinngangen. 

Ombudet er tilfreds med at kirken har fokus på tilgjengelighet. Det er imidlertid uklart for ombudet når universell utforming av kirkens hovedinngang vil iverksettes, og hva som konkret skal gjøres. Ombudet er av den oppfatning at det i dag ikke er mye som skal til før kirkens hovedinngang blir tilgjengelig for rullestolbrukere. Ombudet viser til at kirken allerede har montert en rullestolrampe. Denne rampen kan erstattes med en lengre og bredere rampe med rekkverk, samt utbedre slik at dørstokken ikke blir høyere enn 25 mm over gulvnivå.  Ombudet er av den oppfatning at et slikt arbeid ikke vil bli kostbart for kirken.

Kirken har også i tidligere redegjørelser til ombudet uttalt at kirken er villig til å sette inn en lengre rampe med rekkverk. Kirken har også uttalt at dørstokken ved inngangsdøren skal utbedres. Ombudet vet at det skal tas hensyn til om et bygg er vernet i uforholdsmessighetsvurderingen. Kirken har imidlertid sagt seg villig til å installere en bredere rampe med rekkverk. Ombudet kan således ikke se hvordan montering av en bredere og lengre rampe, samt montering av rekkverk vil forringe kirkens verneverdige preg. Ombudet finner således at det ikke vil være uforholdsmessigbyrdefullt for kirken å utbedre tilgjengeligheten ved inngangspartiet.

Ombudet mener B kirke ikke har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for kirken å sikre universell utforming av hovedinngangen.

Kirkerommet:

Spørsmålet er så om det vil være uforholdsmessig byrdefullt for kirken å utbedre kirkerommet, herunder erstatte kirkebenkene med stoler, samt å gjøre alteret tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Det følger av lovens ordlyd at det i vurderingen av om det er uforholdsmessig å kreve tilrettelegging skal det legges vekt på bl.a. vernehensyn, jf diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd siste setning.

B kirke viser til at kirken er listeført hos Riksantikvaren, og at alle endringer i kirken må inn til godkjenning hos riksantikvaren. Kirken viser til at kirken er inne i en godkjenningsprosess for utskifting av benker til stoler i kirkerommet. Videre viser kirken til at det er vanskelig å beregne hva utskifting av benker, samt tilrettelegging av alter vil koste før Riksantikvaren har svart på kirkens henvendelser.

At kirken er inne i en godkjenningsprosess med Riksantikvaren om ombygging av kirkerommet viser at kirken er innstilt på å få til en universell utforming av kirkerommet. Ombudet ser at en universell utforming av kirkerommet innebærer at benkene i kirken må erstattes med stoler, og at alteret til kirken bygges om. Kirken er en gammel bygning. Utbedring vil kunne være kostbart for kirken.

Ombudet ser også at en ombygging av kirkerommet vil kunne gå utover kirkens verneverdige preg. Ombudet mener verneverdige hensyn gjør seg særlig gjeldene når det gjelder endringer på og inni selve bygningen. Gamle kirker står her i en særstilling. Ombudet mener derfor at det er viktig at Riksantikvaren er med i denne prosessen, og kommer med sine anbefalinger før arbeidet settes i gang. Riksantikvaren har hittil ikke kommet med sine anbefalinger. På bakgrunn av dette mener ombudet at det på nåværende tidspunkt vil være en uforholdsmessig byrde for kirken å gjøre kirkerommet universelt utformet.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at B kirke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, på grunn av manglende universell utforming av kirkens hovedinngang og gangveien fra parkeringsplassen til kirken. Når det gjelder parkeringsplassen og utforming av kirkerommet finner ombudet at kirken ikke handler i strid med plikten til universell utforming.

*  *  *
Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet oppfordrer likevel B kirke til å rette seg etter uttalelsen. Ombudet oppfordrer kirken til å installere en bredere og lengre rullestolrampe med rekkverk ved kirkens hovedinngang. Videre oppfordrer ombudet kirken til å gjøre gangveien fra parkeringsplassen til kirken mer tilgjengelig for rullestolbrukere. Dette kan gjøres ved at gangveiens underlag gjøres jevnere(singel og pukk fjernes), eller ved at veien asfalteres.

Ombudet oppfordrer også kirken til å gi ombudet tilbakemelding om Riksantikvarens svar hva angår ombygging av kirkerommet, og utskifting av benker i kirken.

Dersom B kirke ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom B kirke eventuelt ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å treffe vedtak som pålegger B kirke en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet ber B kirke gi tilbakemelding på om kirken vil rette seg etter ombudets uttalelse, og om hvilke tiltak kirken da vil iverksette. Ombudet ber om tilbakemelding innen 8. august 2010.